Helse Vest endrer litt, men sender sterkt signal

Helse Vest har bestemt at ingen får vite tilstanden til personer som blir utsatt for ulykker eller voldshandlinger. Det er lett å være enig, men viktig å argumentere for åpenhet.

Ulykker og voldshandlinger er av stor allmenn interesse. Ulykker stopper trafikken. Skadede person trenger behandling. Voldshandlinger og kriminalitet må etterforskes. Veier må sjekkes. Tilstanden til mennesker som blir utsatt for slike episoder, er nøkkelinformasjon i det store bildet.
  • Carl Gunnar Gundersen
    Carl Gunnar Gundersen
    Fungerende sjefredaktør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Overordnet: Jo mer åpent et samfunn er, jo større er demokratiet.

Personlig: Det er lett å forstå at vi ikke vil ha ut detaljerte helseopplysninger, og det vil ingen.

Men: Vi må se større på det.

Denne uken lukket Norge seg bittelitt til.

Helse Vest lukker seg

Tirsdag tikket det inn følgende melding fra Helse Vest: «Frå og med 1. mars vil alle helseføretaka i Helse Vest avvikle praksisen med å gi media opplysningar om helsetilstanden til pasientar som har vore utsett for ulukker eller valdshandlingar.

Sjukehusa i Helse Vest publiserer i dag pressemeldingar med tilstanden til pasientar som kjem inn etter ulukker/traume i det offentlege rom. Det blir opplyst om ulukkesstad, type hending, alder og kjønn på skadde. Praksisen for dette er noko ulik i sjukehusa landet over.

Frå og med 1. mars 2019 vil sjukehusa i Helse Vest ikkje stadfeste eller gi opplysingar til media om pasienten er innlagt eller om helsetilstanden. Dette gjeld alle sjukehus og behandlingsstader i Helse Stavanger, Helse Førde, Helse Fonna og Helse Bergen.

Alle pasientar har rett til vern mot spreiing av opplysningar om personlege og helsemessige forhold. Det gjeld også personar som er utsett for ulukker eller valdshandlingar som blir omtalt i media.»

Vi skal selvsagt ikke vite alt. Ingen har krav på personopplysninger eller detaljer som er uvesentlige for samfunnet.

Vi skriver aldri navn på personer i ulykker. Det er ikke det vesentligste. Men det kan være det i etterkant. Involverte kan ha en historie å formidle. Foreldre kan stille opp i en reportasje for å sikre skoleveien for et skadeutsatt barn. En påkjørt sjåfør kan belyse en ulykkesstrekning. En engasjert ambulansesjåfør kan fortelle ungdom om de forferdelige skadene ved fart. Følelser forsterker. Det skal ikke misbrukes, men det skal heller ikke neglisjeres.

Det var vesentlig å få fram alle sider av den dramatiske episoden på Domkirkeplassen i september 2018. En kran veltet. Det kunne gått mye verre enn det gjorde.

Allmenn interesse

Ulykker og voldshandlinger er av stor allmenn interesse. Ulykker stopper trafikken. Skadede person trenger behandling. Voldshandlinger og kriminalitet må etterforskes. Veier må sjekkes. Tilstanden til mennesker som blir utsatt for slike episoder, er nøkkelinformasjon i det store bildet. Det kan bidra til forståelse og empati for de involverte, og det kan bidra til en diskusjon om ressursbruk i politi, helsevesen eller veimyndigheter, for eksempel.

Pressens arbeid ved ulykker er også regulert gjennom Vær Varsom-plakatens paragraf 4.6: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende. Identifiser ikke omkomne eller savnede personer uten at de nærmeste pårørende er underrettet. Vis hensyn overfor mennesker i sorg eller ubalanse.»

Marginalt problem

Statistikken fra Pressens faglige utvalg (PFU) viser at mediene forholder seg til regelverket. Det er registrert to fellelser eller kritikk relatert til paragraf 4.6 både i 2017 og 2018. Problemet er altså marginalt, og redaktørene forvalter personvernet i spaltene. Helse Vest bør konsentrere seg om helsetilbudet, ikke publiseringen av det.

Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, er naturligvis sterkt kritisk til innføringen av den nye ordningen. Jensen mener Helse Vest misforstått henviser til «personvernforordninga». Rettstilstanden er ikke endret etter innføringen av GDPR (General Data Protection Regulation) og taushetsplikten er den samme som før, hevder Jensen.

Åpenhet er demokratisk valuta

Ok, nok om Helse Vest. Mer om samfunnet generelt. For vi ønsker informasjon. Vi ønsker et transparent samfunn. Det forebygger hemmelighold, mistenkeliggjøring og i verste fall korrupsjon. Transparens bidrar til felles forståelse for informasjonsflyt til bedre for alle. Åpenhet er demokratisk valuta.

Eksemplene er utallige der myndighetene ikke bidrar til åpenhet. Aftenbladets avsløring av millionsløseriet i Dale-saken kjenner dere kanskje. VGs forbilledlige avsløring i Tolga-saken er en annen. Tolga kommune doblet plutselig antall psykisk utviklingshemmede og øket dermed statlige overføringer med halvannen million kroner.

Felles for sakene er at kommune og fylkeskommune ikke bidrar til åpenhet, men snarere obstruerer. Det betyr et enormt innsynsarbeid, bruk av offentlighetslov og påberoping av meroffentlighet når alt stopper. Og det skjer. Tro meg.

Les også

Søk i Dale-fakturaene

Kommunikasjonsbransjen vokser

Kommunikasjonsbransjen vokser. Antallet kommunikasjonsmedarbeidere i de største norske kommunene økte fra 144,3 årsverk til 199,3 årsverk fra 2014 til 2017, viser en kartlegging Medier24 har gjort. Tallet gjelder for Oslo, Trondheim, Bergen og Stavanger.

For all del. Det finnes utrolig mange dyktige kommunikasjonsmedarbeidere. De er tilgjengelige. De bidrar med viktig og relevant informasjon. De legger til rette for kontakt med rette fagfolk. Men det finnes utrolig mange vanskelige også. De som hindrer kontakt, de som mistenkeliggjør hensikten og de som opptrer som rene dørstoppere til de rette fagfolkene - til frustrasjon for fagfolk også.

Mediene merker utviklingen. Politiet velger selv hva avisene skal få av hendelser de registrerer, og skriver selv nyhetsmeldinger på twitter. Amerikanske oljeselskap i Norge er hermetisk lukket og henviser til internt regelverk bestemt i Houston. Fagfolk i stat og kommune henviser til kommunikasjonavdelingen, selv om svarene der ofte ikke gir mening og interessante oppfølgingsspørsmål drukner i telefonkø og e-poster. I sitatsjekker har vi fått helt omskrevne manus i retur, selv etter at autoritetene i første omgang svarte skriftlig.

Vanskelige journalister

Det er sikkert ikke like lett å forholde seg til journalister eller redaktører. Aftenbladet gjør feil. Norske medier gjør feil. Vi opptrer sikkert kantete og vanskelige i enkelte situasjoner, og det kan oppleves som tøft å stå i situasjoner som er ubehagelige både privat og i jobbsammenheng. Det må vi gjøre noe med og er vårt ansvar.

Faller på korrupsjonsliste

Norge faller på Transparency Internationals liste og er nummer 7. Indeksen dropper fra 88 i 2015 til 84 i 2018. Skalaen går fra 100 som er best til 0 som er korrupt og toppes av Danmark, New Zealand, Finland, Singapore, Sverige og Sveits.

Det er ingen grunn til at Norge ikke bør være på pallen. Og det er selvsagt over kanten å dra beslutningen i Helse Vest for langt, men det er alle disse små signalene, disse tegnene på at vi lukker oss, vi ønsker ikke å kikkes i kortene, vi vil ikke gi ut papirer. Det kan føles ubehagelig.

Men alternativet er verre.

Kanskje det er på tide å tenke seg om?

Les også

  1. Luftslottet Dale: Drømmen. Fiaskoen. Pengesluket

  2. Hver dag rundt midnatt skjedde det noe mystisk med datamaskinene fra Huawei

Publisert:
  1. Helse Stavanger
  2. Journalistikk
  3. Helse Vest
  4. Demokrati
  5. Sykehus

Mest lest akkurat nå

  1. Mange av kundene er blitt deres venner, men etter 37 år er det slutt

  2. Kom hjem til endevendt hus i Stavanger

  3. Ny gigant-trafo i Stavanger kan ødelegge denne skogen

  4. Sandnes-bolig nominert til prestisjetung ærespris

  5. I Sandnes produseres det talenter på løpende bånd

  6. Se hvor det kan komme nye hytte­felt