Opptakt til en ny fiasko i vind­kraft­utbyggingen

KOMMENTAR: Politikerne må tenke seg godt om når de vil skynde seg for å få til utbygging av mer vindkraft på land.

Vardafjellet vindkraftverk i Sandnes.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Tidligere olje- og energiminister Tina Bru (H) la i juni 2020 fram en stortingsmelding som handlet om vindkraft på land. Solberg-regjeringen ville stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale forankringen. En «historisk innstramming av vindkraftpolitikken», sa de.

Et reelt konsesjonsregime har vært fraværende siden utbyggingen på land skjøt fart fra 2011. I praksis betyr denne meldingen at utbygging på land ble satt på pause i påvente av et nytt konsesjonsregime.

Les også

Hva gjør vindkraftmillionene med våre politikere?

Vinden snur

Først etter at partiene så de sterke reaksjonene fra folk, snudde alle seg med vinden. Nå har den begynt å snu igjen, i alle fall politisk.

For nå mener plutselig Høyre, med partiets energipolitiske talsmann Nikolai Astrup i spissen, at Støre-regjeringen må få fart på prosessen som kan føre til mer utbygging av vindkraft på land. Han krever en lovendring som kan gjøre at dette kan komme i gang allerede neste år.

Høyre ville egentlig ikke endre plan- og bygningsloven, men nå vil de plutselig det likevel. «Vi vet jo at vi trenger mer kraft i Norge. Vindkraft på land er den rimeligste og raskeste måten å få til det på», sa Astrup til Aftenposten.

Han har vært i Mosjøen og besøkt vindparken der med totalt 72 vindturbiner. Astrup hevdet at prosessen der viser at det går an å få til vindkraft «som er populært og ønsket lokalt».

Kanskje han glemte alle protestene mot å bygge ut vindturbiner i byens mest populære turområde, eller søksmålet fra reineiere?

Verken Ap, Sp eller Høyre gikk til valg på at de skulle bygge mer vind­kraft på land, tvert imot.

Støre og vind

Astrup og Høyre er ikke de eneste som nå vil ha fortgang igjen. Også statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) har sagt at de vil ha «en del flere» vindturbiner på land. KrFs Kjell Ingolf Ropstad mener også at regjeringens arbeid går for sent, og at det haster.

Støre sa til NRK at han er klar over at forslaget er omstridt og at «det ble gjort mange feil i den første fasen», men mener likevel det er politisk mulig, gitt «grundigere prosesser» og større lokal medvirkning.

Men verken Ap, Sp eller Høyre gikk til valg på at de skulle bygge mer vindkraft på land, tvert imot. Alle partiene snudde seg før valget mot vindkraft på land, i tråd med alle protestene. Nå mener de tydeligvis at det å skynde seg inn i en ny mulig katastrofeutbygging er en god idé.

Les også

Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet

Kraftunderskudd

I desember i fjor sa Statnett at Norge går mot et kraftunderskudd i årene fremover. Ifølge deres prognoser vil dagens kraftoverskudd på 15 TWh bli redusert til 3 TWh i 2026.

Siden forbruket øker mest i sør, vil Sør-Norge ha kraftunderskudd allerede i 2026.

I sin kraftmarkedsanalyse fram mot 2040 skrev NVE i fjor høst at de forventer at kraftforbruket vil øke mer enn kraftproduksjonen, og at overskuddet reduseres til 7 TWh fram mot 2030. Og dette vil variere fra år til år, i og med at vi både eksporterer og importerer strøm.

Det er tydeligvis dette som har gitt politikerne panikk.

Men det burde ikke kommet som en overraskelse, for det har lenge vært planer om å elektrifisere store deler av samfunnet. Og regnestykket ville til slutt ikke gå opp uten en storstilt utbygging av vindkraft på land. Det hadde også politikerne fått med seg, om de hadde fulgt med i timen.

Les også

Hvor mye skal vi eie av vindkraften?

Faurefjell

Ett av hovedpunktene i det nye konsesjonsregimet er at utbyggingene skal være bedre forankret lokalt, og at lokalsamfunnene skal få mer igjen for å stille sine områder til disposisjon.

Dette har ikke i det hele tatt blitt ivaretatt i utbyggingen, og kommuner har blitt «kjøpt og betalt» av forskjellige utbyggere med alt fra penger og billigere strøm, til skitrekk og varmestuer.

Faurefjell i Bjerkreim kommune, som nå igjen er under politisk behandling, er et godt eksempel på hvordan det absolutt ikke skal gjøres. Og et eksempel på hvordan en utbygger, Norsk Vind, har kunnet forhandle til seg nye lokale avtaler som ikke engang er forankret i kommunestyret.

Avtaler som egentlig bare gagner utbygger, kan på denne måten fort legge grunnlaget for utstrakt utbygging av natur, og for utbygginger som gir store helseplager for de som bor i nærheten av de svære vindturbinene.

Les også

Vindmotstander om gunstig strømtilbud: – Umoralsk smøremetode

Ikke før 2030

Det nye konsesjonsregimet må nå på plass før NVE kan tildele flere konsesjoner. Dette kan ta lang tid, og det er ikke ventet at det vil komme nye vindkraftutbygginger på land før nærmere 2030.

Når Solberg-regjeringen, med rette, satte vindkraftutbyggingen på land på vent, var det fordi den norske utbyggingen av vindkraft på land har vært en stor fiasko. Hvis hensikten er å sørge for at vi har nok strøm de neste årene, finnes det andre måter å løse dette på. Blant annet gjennom solkraft og energiøkonomisering. Og ved å velge vekk de store strømslukene, som elektrifisering av sokkelen og utvinning av kryptovaluta i datasentre.

Lovarbeid og konsesjonsbehandling er tidkrevende prosesser, med høringsrunder og grundige utredninger. Og det burde Astrup vite, sa Lars H. Gulbrandsen, forsker ved Fridtjof Nansens Institutt og leder et forskningsprosjekt som ser på konsesjonsprosessen for vindkraftanlegg til E24.

Astrups svar var at koronaen har vist at det er mulig å sette fart når det haster. Koronatiltakene var langt fra perfekte, nettopp fordi de måtte på plass så raskt.

Er det virkelig gjennom et slikt hastverksarbeid vi skal lage nye regler for utbygging i norsk natur? Vil politikerne virkelig ha en ny vindkraft-fiasko på samvittigheten?

Publisert: