Forbrytelse og straff

KOMMENTAR: Tiden er inne for å sikte Russlands president Vladimir Putin for krigsforbrytelser. En siktelse vil være et argument for å beholde de økonomiske sanksjonene så lenge han sitter med makten i Kreml.

En kvinne som ifølge lokalbefolkningen ble drept av russiske soldater, ligger på ei gate i Kyiv-forstaden Butsja lørdag 2. april.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Avsløringene av det som later til å være krigsforbrytelser i Ukraina, gjør det aktuelt å sikte Putin for udådene. Vi har sett grove brudd på krigens regler i Mariupol, Mykolajiv, Kharkiv og sist i Kyiv-forstaden Butsja.

Vi har sett grusomme bilder av bakbundne sivile som er skutt i hodet, folk som har fått klærne sine trukket over hodet og deretter er blitt skutt, og sivile på flukt som er blitt meid ned av soldater. Listen over anklager blir lenger for hver dag som går.

Anklagene må etterforskes grundig. Derfor har Norge og 38 andre land allerede bedt Den internasjonale straffedomstol (ICC) om å samle inn dokumentasjon, et arbeid norske Kripos deltar i. De etterforsker blant annet om skoler, forsamlingshus, boliger og sykehus er blitt bombardert og beskutt av de russiske angrepsstyrkene for å terrorisere og ramme sivilsamfunnet.

Kan presidenten anklages for krigsforbrytelsene?

Vi har sett på tv hvordan en diktatorisk Putin selv har tatt avgjørende beslutninger. Vi har sett ham overkjøre sine nærmeste rådgivere, hvis de nøler med å føye seg. Vladimir Putin har tydelig demonstrert hvem som bærer ansvaret.

En tiltale og siktelse mot Vladimir Putin vil på ingen måte bety at den russiske presidenten blir straffet, men det er et argument for å beholde de økonomiske sanksjonene mot Russland så lenge Putin sitter med makten i Kreml.

Det vil også være et tydelig signal til vennligsinnede regimer som Kina, Syria og Hviterussland om at de holder seg med en partner Vesten anser for å være en forbryter.

Verken president Putin, forsvars­minister Sjojgu eller forsvars­sjef Gerasimov skal føle seg trygge.

Ukraina har bedt om hjelp

På papiret er Vladimir Putin Russlands folkevalgte president. Kan folkevalgte anklages for krigsforbrytelser?

Det har skjedd før, også i Europa. Slobodan Milosevic var president i Serbia da han ble tiltalt for krigsforbrytelser i Bosnia. Milosevic ble tiltalt i 1999 av Det internasjonale krigsforbrytertribunalet for det tidligere Jugoslavia (ICTY) for forbrytelser mot menneskeheten, og han ble den første statslederen som ble stilt for en internasjonal domstol. Det var myndighetene i Serbia som selv utleverte ham til domstolen i Haag. Milosevic døde i fengselet mens han ventet på dommen.

Krigen i Ukraina vil forhåpentlig ikke vare i all evighet, men en siktelse mot Putin vil medføre at han blir vingeklippet og ute av stand til å reise fritt uten å risikere at han blir arrestert og fengslet.

Kripos har allerede etablert en arbeidsgruppe som skal identifisere personer som har vært vitne til eller vært offer for krigsforbrytelser i Ukraina. Arbeidet utføres for Den internasjonale straffedomstolen (ICC). ICC er en permanent domstol for krigsforbrytelser, forbrytelser mot menneskeheten og folkemord. Domstolen har myndighet til å straffeforfølge enkeltindivider for internasjonale forbrytelser, der nasjonale rettssystemer ikke er villige til, eller i stand til å gjøre det selv.

Hvordan kan etterforskerne jobbe i Ukraina?

Ukraina har bedt ICC om å etterforske påståtte krigsforbrytelser i landet. Etter at Krim-halvøya ble annektert av Russland i 2014, ba Ukraina om hjelp til å etterforske krigsforbrytelser. Senere har Ukraina utvidet mandatet slik at ICC skal kunne jobbe med nye saker i landet.

At Ukraina frivillig har bedt ICC om bistand, gir straffedomstolen juridisk adgang til å etterforske forbrytelser på ukrainsk jord. I mars varslet sjefanklageren i saken, Karim Kahn, at han var klar til å gå i gang med etterforskningen.

Fortsette med sanksjoner

Selv om det kan være vanskelig å drive etterforskningsarbeid på bakken mange steder i Ukraina, er det mulig å gå digitale spor nærmere etter i sømmene. Bilder og filmer av angrep på sivile inneholder metadata som forteller hvor og når opptakene er gjort. I tillegg gjelder det å finne vitner og få deres beskrivelser av hendelsene.

I en militær konflikt som den vi har i Ukraina nå, vil det være praktisk talt umulig å gå etter utøvende gjerningsmenn på bakken. Men hvis man finner beviser for at de russiske styrkene har begått brudd på internasjonal rett, vil det derimot være legitimt å gå etter lederne som står bak det hele. Derfor skal verken president Vladimir Putin, forsvarsminister Sergej Sjojgu eller forsvarssjef Valery Gerasimov føle seg trygge.

Hva skjer hvis dommerne i ICC sender ut en arrestordre på president Vladimir Putin?

Fint lite. Russland er ikke med i Den internasjonale straffedomstolen, men alle land som er medlemmer, som for eksempel Norge, vil da være forpliktet til å utlevere de aktuelle personene om de reiser til et medlemsland.

Vladimir Putin kan sikkert leve helt fint med færre utenlandsreiser, men hvor fint og hvor lenge kan han leve med de økonomiske sanksjonene mot Russland? En siktelse mot Putin vil være et argument for å fortsette med sanksjonene så lenge han sitter med makten, det får være straffen om han vrir seg unna en dom i Haag.

Les også

Siste nytt om krigen i Ukraina

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. De israelske angrepene på Gaza skaper ikke fred, men hevngjerrighet

  2. Donald Trump kan bli demokratenes sikreste kort

  3. Boris Johnson påsto at han ikke visste om de ulovlige festene, men nå vet vi bedre – han deltok nemlig

  4. Chromebook-forbud i danske skoler. Hva skjer i Norge?

  5. «Nei til EU» er et ytre høyre-standpunkt i store deler av Europa

  6. Ingen seierstale for Putin. Heller ingen krigserklæring

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Vladimir Putin
  3. Haag
  4. Ukraina
  5. Sanksjoner