Flaggermusen fra diktaturet

GJESTEKOMMENTAR: En verdensorden i ferd med å falle. Utløst av en flaggermus fra verdens største og mektigste diktatur.

Publisert: Publisert:

Det er noe grenseoverskridende ved flaggermusen: Et pattedyr halvveis transformert til fugl; en svart, demonisk miniatyrengel, uløselig knyttet til natten, mørket, døden, vampyrer, det okkulte, underverdenen, helvetet. Foto: Agami Photo Agency/Shutterstock/NTB scanpix

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker
iconDenne artikkelen er 206 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Det har knapt vært skrevet om annet enn koronakrisen de siste ukene. Det er forståelig. Når vi er midt inne i samfunnsomveltninger av historiske dimensjoner, føles det overflødig å skrive om noe annet. En ting er korona-viruset og dødsfallene, en annen ting er ringvirkningene for verdenssamfunnet. I en så sammenvevd verden som vår velter alt når det først begynner å velte.

Ut av det verdensomspennende kaoset vil det måtte reise seg en ny økonomisk og geopolitisk orden. Hva den vil se ut som, vet ingen. Men ingenting blir som før.

Les også

Audhild Skoglund: «Fra spanskesyken til det nye koronaviruset»

Kulminasjonen av en prosess

Dette føles som den endelige fullbyrdelsen av en lang prosess. I mange år har det gjæret i verdenssamfunnet. Verdensøkonomien har bare tilsynelatende kommet på fote etter 2008. I flere tiår har hjørnesteinsbedrifter blitt flagget ut over hele den vestlige verden, lokalsamfunn blitt nedlagt, og hele folkegrupper er sendt på jobbjakt til andre land og kontinenter. Økende ulikheter har skapt forbitrelse hos de som faller utenfor. Stadig flere har kjent en utrygghet. Endringene har skjedd for fort, og de har virket hinsides demokratisk kontroll og folkelig oppslutning.

Resultatet har vært økende mistro til det politiske systemet, og «sterke menn» og antipolitikere som Trump har blitt løftet frem. De edle visjonene om globalt samarbeid virker hule, i stedet har nasjonalistiske og illiberale strømninger fått momentum.

Sosiale medier viste seg å innebære en større fare enn vi trodde. Algoritmenes feedback-effekt har skapt stadig mer polariserte fellesskap av ekkokammerater. Mange tviler på tradisjonelle medier, og konspirasjonsteorier får næring. Fronter skjerpes: by mot land, nasjonalister mot globalister, klimaalarmister mot klimafornektere, unge mot eldre, Ja, endatil menn mot kvinner – igjen. Det virker som om vi ikke en gang er i stand til å samles om hvilken retning vi vil gå i.

Oppi alt dette har vi en natur- og klimakrise som har styrket den underliggende apokalyptiske følelsen som preger mange i dag. En god del unge tror faktisk at verden vil gå under i løpet av deres levetid.

Vulkanutbruddet

Så kom koronakrisen. Ut av ingenting, som en total gamechanger. Det var noe illevarslende fra starten av. Smitten kom ikke fra et hvilket som helst dyr, men fra et av de mest symboltunge vi kjenner: flaggermusen. Det er noe grenseoverskridende ved den. Et pattedyr halvveis transformert til fugl; en svart, demonisk miniatyrengel, uløselig knyttet til natten, mørket, døden, vampyrer, det okkulte, underverdenen, helvete.

Snart er hele menneskeheten infisert av flaggermusviruset. Hva er virus, annet enn et evolusjonært vedheng fra livets urtid, verken levende eller dødt, en bisarr forplantningsmekanisme, en parasittisk snylter på det ekte livet? Var det tilfeldig at sykdommen oppstod i verdens største og mest vellykkede diktatur? Landet med den kinesiske mur, verdens største og lengste forsvarsverk? I alle fall ble problematikken satt på spissen fra dag én: Noe fremmedartet, mørkt og truende satte samfunnets grense-, forsvars- og kontrollmekanismer på alvorlig prøve.

Det begynte i det små, men før vi visste ordet av det ble kraften vulkansk. Verdenssamfunnet ble rystet i grunnvollene, panikken tok oss, det eneste vi kunne gjøre var å etterligne diktaturet det kom fra; mure oss inne, stenge ned og iverksette tiltak vi plutselig har begynt å referere til som «drakoniske» – avledet av det greske ordet for drage – for liksom å minne oss selv om hvilke krefter som er i gjære.

Usikkerhet

I skrivende stund råder den totale usikkerheten. Hvor mye? Hvor lenge? Det brer seg en snikende tvil om hvorvidt de drakoniske tiltakene på sikt vil skade mer enn de gagner. Men myndighetene sto i realiteten overfor et umulig valg. I et desperat forsøk på å unngå en medisinsk kollaps, styrte man rett inn en samfunnsmessig kollaps i stedet.

Hvilket samfunn får vi når vi endelig våger oss ut i dagslys og skal åpne opp?

Etter en slik global struping av økonomien vil det bli umulig å starte opp igjen som om ingenting har skjedd, det skjønner alle som har den minste forståelse av samfunnsøkonomi. Nå leser jeg at arbeidsledigheten i Norge har steget fra 65.000 til nesten 300.000 på to uker, det høyeste tallet siden andre verdenskrig. Hvem vil få jobben tilbake? Hvilke bedrifter klarer seg?

Og hvor mange statsledere og regjeringer overlever krise- og nedgangstidene, opptøyene og den sosiale uroen som vil komme i kjølvannet av dette verden over? Det er ikke urimelig å se for seg at dette kan bli en seier for autoritære krefter i alle avskygninger.

Noen av oss hører likevel en svak indre stemme som hvisker at krisen dypest sett kan være av det gode. Kanskje den kan fungere som en kraftig renselse. En omstart. Fugl Fønix gjenoppsto som kjent forynget ut av asken. Framover vil det bli skåret inn til beinet. En realitetsorientering. Vi må mobilisere for det som virkelig teller. Vi får en klarere følelse av hva som virkelig betyr noe. Hvilke jobber som er vesentlige og hvilke vi kan klare oss uten.

Det vil gjøre vondt, men kanskje dette med tiden vil vise seg å være en blessing in disguise.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Beredskapssjef er bekymret for tilgangen til testutstyr

  2. Pasienter med mistanke om smitte kan bli liggende i korridor

  3. Prioriterer utvalgte grupper - andre må vente til 1. desember

  4. Melby vil ha endringer i fra­værs­reglene på videre­gående skole ut skole­året

  5. Åpent for søknader i tredje krisepakke til idretten

  6. Ny smittebølge møtes av målrettede tiltak istedenfor massenedstenginger

  1. Korona-viruset
  2. Gjestekommentar
  3. Jørg Arne Jørgensen
  4. Koronaviruset