Tvilsom strømstøtte

KOMMENTAR: Strømstøtten er ikke så god som vi blir fortalt at den er, og den er i realiteten en ren tilleggsskatt for husholdninger og bedrifter.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap), finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp), næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) mener alle at vi har en veldig god strømstøtteordning.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier til stadighet at vi har «Europas beste strømstøtte».

Dette er en påstand som kan diskuteres. Ifølge tenketanken Bruegel er Norge et av de europeiske landene som bruker minst på å hjelpe innbyggerne med de høye energiprisene, målt i prosent av bruttonasjonalprodukt (BNP).

Men Norske myndigheter bruker rundt 2 prosent av BNP på strømstøtte, bruker for eksempel Tyskland over 7 prosent og Italia over 5 prosent av BNP.

Les også

Seminarpolitikkens inntog

God ordning?

Regjeringen har bevilget strømstøtte til husholdningene på 44,7 milliarder kroner for 2023. De samlede utbetalingene for strømstøtte i 2022 og 2023 kan komme opp i over 70 milliarder kroner.

Dette liker regjeringen å skryte av, og tallene høres uten tvil høye ut. Men er egentlig strømstøtteordningen så god som de liker å fortelle oss?

Til forskjell fra andre land i Europa, tjener den norske stat enorme summer på at strømprisen er skyhøy. Mye mer enn den betaler ut i strømstøtte.

Anslag fra statsbudsjettet i høst viste at staten tjente rundt 79 milliarder kroner ekstra på inntekter fra strøm i fjor og 73 milliarder neste år, i faste 2023-kroner.

Disse anslagene er ikke inkludert ekstrautbyttet fra Statkraft, som er beregnet til rundt 80 milliarder kroner både i fjor og i år.

Les også

En rapport som bygger på et luftslott

Upresist

Vi blir stadig fortalt at staten dekker 90 prosent av strømkostnaden over 70 øre per kWh. Denne påstanden er ganske upresis.

Staten dekker nemlig den gjennomsnittlige strømprisen fra Nord Pool for ditt prisområde i løpet av en måned. Dersom denne gjennomsnittsprisen er mer enn 87,5 øre per kWh (inkludert moms) i løpet av en måned, vil staten dekke 90 prosent over dette.

Det gis heller ingen støtte for nettleie, prispåslag og gebyrer fra strømleverandørene.

Energileddet av nettleien, altså den variable kostnaden som henger sammen med strømforbruket ditt, er avhengig av hvor mange kilowattimer strøm du bruker totalt. Og det er ulik pris natt og dag.

Forbruksavgift blir også tatt inn via nettleien, fastsatt av Stortinget til 9,16 øre per kWh, uten moms, i januar til mars 2023. Inkludert moms er den 11,45 øre per kWh.

Les også

Regjeringen vedgår at oljebransjens store klimatiltak vil presse strømprisen oppover

Moms på strøm kan fjernes
i løpet av uker dersom
regjeringen og/eller
Stortinget vil det.

Inflasjon

Regjeringen er redd for at høy inflasjon skal gi høyere rente. Men samtidig er høye energipriser den viktigste grunnen til økt inflasjon i Europa, og Norge.

Når konsumprisindeksen, som er et mål for inflasjonen, falt fra 6,5 prosent i november til 5,9 prosent i desember, var det fordi strømprisene falt. Blant annet fordi flere fikk strømstøtte, siden den månedlige spotprisen var høy i alle strømområdene i landet.

Ifølge SSB har strømstøtten til husholdningene sannsynligvis redusert inflasjonen med rundt 2 prosentpoeng det siste året. Dette refererte også næringsminister Jan Christian Vestre til på Dagsnytt 18 tidligere denne måneden.

Les også

Storbritannia varmer opp kullkraftverk for første gang i vinter

Lønninger

Høyere energipriser fører til høyere produksjonskostnader for alle typer varer og tjenester. Dette øker prisene. Det kan føre til høyere lønninger, som igjen driver inflasjonen.

Derfor tok LO-toppene Jørn Eggum og Mette Nord tidligere denne uken til orde for å bedre strømstøtteordningen før årets lønnsoppgjør.

I fjor endte oppgjøret med en ramme på 3,7 prosent. Prisstigningen ble imidlertid på 5,9 prosent, noe som betyr en stor reallønnsnedgang.

Eggum mente det er helt opplagt at dersom strømstøtten ikke blir bedre, vil dette påvirke kravene før årets lønnsoppgjør.

Les også

Ukens grønne tips: Slik bruker du varmepumpen riktig

Moms

Og det er ikke bare endringer i strømstøtten som kan føre til lavere strømkostnader.

Espen Gaarder Haug, professor i finans ved Handelshøyskolen NMBU, skrev i Aftenposten denne uken at «når strømprisen øker med flere hundre prosent, så øker kroneinntekten til staten på moms tilsvarende. Bare i 2022 tok staten inn mange milliarder kroner ekstra på moms utover det de har tatt inn i tidligere år. I 2023 vil staten ta inn mange ekstra milliarder fra moms utover et normalår».

Det er politikerne som bestemmer momsen på strøm.

Ifølge Haug kan denne fjernes i løpet av uker dersom regjeringen og/eller Stortinget vil det. Den kan innføres igjen når strømprisene er tilbake på normale nivåer igjen.

Les også

De fleste vil ha strøm i stikkontakten hele døgnet

Spare på strømmen

Olje- og energiminister Terje Aasland (Ap) avviste nylig spekulasjoner om at flere endringer i strømstøtten er på trappene.

«Vi ønsker å ha en strømstøtteordning som er relevant. Og det har vi nå», sa han til NTB. Han mener dagens system er bra blant annet fordi det motiverer folk til å kutte energibruken når strømmen er dyr.

Men en strømkostnad på 70 øre per kWh (87,5 øre inkludert moms) er allerede minst dobbelt så høy som den vi er vant til. Så de fleste ville nok hatt god grunn til å spare på strømmen uansett. I tillegg finnes det andre måter å regulere dette på, som for eksempel å begrense forbruket.

Les også

Aftenbladet avslører: Eiere i et av verdens fremste skatteparadiser står bak planer om Norges høyeste vindturbiner

Prioriteringer

«Vi hadde måttet gjøre andre prioriteringer i statsbudsjettet. Vi kan ikke bruke mer oljepenger», sa Aasland om å dekke mer av strømkostnadene.

Og, ja, her er det snakk om prioriteringer. For samtidig som det ikke er penger nok til å fjerne moms og bygge ferdig sykehus, er det plutselig hundrevis av millioner tilgjengelig til å oppløse fylker og kommuner, samt bygge en skipstunnel ved Stadt til flere milliarder kroner.

Dette er bare to eksempler på det vi strømkunder, spesielt vi som bor i områdene med ekstreme strømpriser, er med på å finansiere gjennom inntektene staten tar inn på de økte strømprisene.

Dette er i realiteten er en ren tilleggsskatt for husholdninger og bedrifter.

Publisert: