En ny skandale?

KOMMENTAR: Elektrifisering av Melkøya kan bli en ny skandale for regjeringen. Det burde være opplagt at Stortinget får avgjøre denne saken.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Før jul reiste olje- og energiminister Terje Aasland til Melkøya og mottok Equinors planer for økt gassproduksjon fra Snøhvitfeltet, og planer om å bruke strøm fra nettet på land i stedet for dagens gassturbiner.

«Å elektrifisere Melkøya gir klimakutt, men legger også til rette for investeringer i mer nett og mer kraft i Finnmark,» sa Aasland.

Les også

Hvem kan navigere oss ut av tåkeheimen?

Motstand

Ministeren spiste kake og feiret. Men det var ikke mange andre som ville være med på feiringen.

Frp og MDG pekte på at det er strømkundene og skattebetalerne som må ta regningen, og at elektrifiseringen vil hindre mulighetene for annen industriutvikling.

Bellona mener at flytende gasskraftverk med karbonfangst-og lagring er den beste løsningen på Melkøya. SV krever utredning av dette.

Naturvernforbundet kalte det, med rette, grønnvasking. For selv om utslippstallene i Norge kanskje går ned med denne elektrifiseringen, skal gassen både komprimeres, sendes til og brennes i andre land. Og da flytter vi bare utslipp til andre land.

Les også

Verden vil bedras i energikrisen

Reindrift

Denne elektrifiseringen forutsetter at det bygges en ny 420 kV, 54 kilometer lang, kraftlinje fra Skaidi til Hammerfest, og at det bygges en ny 132 kV kraftlinje fra Hyggevatn transformatorstasjon til Melkøya.

NVE ga Statnett tillatelse til å bygge en kraftlinje mellom Balsfjord og Hammerfest allerede i 2012, men det har kommet en rekke klager til Olje- og energidepartementet. Reineierne mener denne utbyggingen vil føre til ødelagte beiter for dyrene, risiko for flokksammenbrudd og tapt levebrød.

NVE mener nå at, basert på oppdatert forskning og kunnskap, er virkningene for reindrift større enn det som lå til grunn for ti år siden. De har derfor anbefalt at departementet vurderer ulempene anleggene vil medføre opp mot samfunnsnytten av elektrifiseringen.

Les også

Ett land øker gass­eksporten til Europa betydelig som følge av krigen

Tomt

Equinor har søkt om kapasitet på 410 megawatt, som tilsvarer et maksimalt forbruk på 3,6 terawattimer i året. Det er så mye at når Melkøya-anlegget er elektrifisert i 2028, vil det legge beslag på en god del av Nord-Norges kraftoverskudd.

Torkil Nersund, daglig leder i Helgeland Kraft Vannkraft, sa til Teknisk Ukeblad i høst at studier og kartlegginger viser at dagens planer for elektrifisering tyder på at forbruket blir høyere enn ny produksjon i nord.

For når både Melkøya, Horisont Energis hydrogenfabrikk, Nussirs kobbergruve og andre ønsker å bruke kraften på sine anlegg, kan det fort bli tomt.

Svaret fra ministeren og andre tilhengere av elektrifiseringen er at det må bygges ut mer kraft.

Les også

Dette er alternativene til elektrifisering av sokkelen

Menneskerettigheter

Men ifølge Nersund er de store vassdragene vernet. Og det som kommer inn av ny kraft fra sol og vind, er ikke regulerbart. Altså blir det ikke nok strøm hvis det ikke blåser eller er nok sol.

Og så langt har bare to kommuner, Gamvik og Lebesby i Finnmark, vist interesse for å bygge ut ny vindkraft, ifølge seksjonssjef i NVE Svein Grotli Skogen. I tillegg til en anmodning fra Båtsfjord kommune om utvidelse av Hamnefjell vindkraftanlegg.

Det er både lite og usikkert, for eventuelle planer om mer vindkraft kan også komme i konflikt med reindriften på land. I fjor høst dømte Høyesterett vindkraftkonsesjonen på Fosen i Trøndelag ugyldig. De slo fast at anlegget bryter med samiske menneskerettigheter.

Det kan få følger for både den planlagte kraftlinjen og ny vindkraft i Finnmark.

Les også

Nå elektrifiseres Utsirahøyden: – Vil bruke mer strøm enn hele Stavanger

Spiser opp kraften

Elektrifiseringen av Melkøya vil spise opp kraften i Finnmark og hindre andre industriutbygginger.

Dette har mange advart mot, blant annet administrerende direktør Terje Skansen i Varanger kraft, som sa til E24 at «det vil være veldig kritisk hvis vi ikke får kraft nok til annen type industri eller andre næringsetableringer».

I Øst-Finnmark sier det lokale kraftselskapet allerede i dag nei til bedrifter som vil etablere seg, ifølge Skansen.

Les også

En fullstendig katastrofe

Politisk

Å elektrifisere petroleumsinstallasjoner og landanlegg som Melkøya er et politisk spørsmål. I dag ligger det nemlig et krav om at alle planer for utbygging og drift skal inneholde en analyse av mulighetene til å få kraftforsyning fra land.

Men i rapporten Kraft fra land på norsk sokkel som ble levert til regjeringen i 2020 fra Oljedirektoratet heter det at «en viktig forutsetning for at dette kan la seg gjennomføre, er at kraftsystemet på land kan håndtere forbruksøkningen, uten at det
går på bekostning av forsyningssikkerheten for strøm til eksisterende kunder. Det må være nok produksjon og nettkapasitet til å dekke forbruket i alle regioner til enhver tid».

I regjeringens Hurdalsplattform heter det at elektrifiseringen av olje- og gassfelt skal skje samtidig som det sikres tilstrekkelig fornybar kraft til ny- og eksisterende industri på fastlandet.

I Melkøya-saken er ingen av disse forutsetningene på plass. Og det er vanskelig å forstå hvorfor Aasland så hardnakket mener dette er en god ide.

Les også

Nord-Norge kan ikke melde seg ut

Spør Stortinget

Da Stavanger-ordfører og leder av regjeringens energiutvalg, Kari Nessa Nordtun, i sommer oppfordret til å bygge strømkabler fra Nord- til Sør-Norge, fikk hun motbør fra nestleder i Ap, Bjørnar Skjæran. I en kronikk i Nordnorsk debatt skrev han at «ei storstilt overføring av strøm fra nord til sør ville økt prisen betydelig i nord».

Hvis hans egen regjering nå godkjenner Melkøya-planene, trenger ikke Skjæran lenger være redd for at det er oss i Sør-Norge som kommer og tar strømmen i nord og øker prisene.

Rødt krever at Stortinget får avgjøre saken, og ikke bare olje- og energiministeren. Det burde være helt opplagt.