Industrigiganten Ryfylke

KOMMENTAR: Målt i verdiskaping per innbygger er Ryfylke en industriell motor i Rogaland. Det er et svik mot regionen å kutte rutetilbud og utsette nødvendig veibygging.

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Nok en gang står rutetilbudet for hurtigbåter i Ryfylke i fare for å bli redusert. Jeg skjønner godt den frustrasjonen dette utløser. Når vi i tillegg vet at det har tatt tiår å få politisk aksept for å gjøre noe med den livsfarlige Riksvei 13, og vi vet at saudabuen har talt for døve ører om tunnel til Etne, er det ikke til å undres over at gemyttene ikke er de beste.

Men det bor jo nesten ikke folk der inne, hører jeg folk innvende. Må vi ikke prioritere områder der det er mye folk og mange bedrifter?

Et kjapt blikk på de økonomiske realitetene kan illustrere hva de tre innerste kommunene i Ryfylke bidrar med:

Vi starter i Sauda:

Kraftprodusenten i Sauda, Saudefaldene, produserer ca 2 TWh elektrisk kraft. Det tilsvarer forbruket til ca 100 000 husstander, eller nok til om lag halvparten av husholdningene i hele Rogaland.

Saudasamfunnet produserer altså 20 ganger mer energi enn Sauda trenger selv. Om slik produksjon i stedet hadde skjedd med europeisk kraftmiks, hadde vi fort snakket om 1 million tonn ekstra CO2-utslipp. Verdien av denne kraften ved 1 krone per kilowatt-time er 2 milliarder kroner.

20 millioner biler

Smelteverket, Eramet Norway Sauda, leverer 230 000 tonn manganlegeringer i året. Nok til å lage omtrent 20 millioner tonn stål (eller om lag 1000 store installasjoner på sokkelen).

Markedsandelen på hovedproduktet, raffinert ferromangan, er ca 30-35% i Europa. Det vil si at om lag hver tredje bil produsert i Europa har mangan fra Sauda, kanskje hver fjerde i Nord-Amerika også. 15–20 millioner biler i året kan produseres med ferromangan fra Sauda.

Verdien av legeringene produsert i Sauda varierer mellom 3-4 milliarder kroner.

2 bedrifter, 6 milliarder

Smelteverket kjøper også varer og tjenester for ca 350 millioner kroner i året fra nærområdet. 200 av disse millionene brukes i Sauda.

Det er store planer for etablering av grønn industri i Sauda, blant annet ammoniakkproduksjon.

Disse to Sauda-bedriftene alene har altså en anslått verdiskaping på opp mot 6 milliarder kroner årlig. Det er relativt imponerende fra et lokalsamfunn med rett over 4500 innbyggere.

Kraftsenteret Suldal

De er ikke så ille stilt i Suldal heller. For Suldal kommune er landets største produsent av elektrisk kraft.

Med bare 3800 innbyggere står Suldal kommune for rundt 11 prosent av den samlede kraftproduksjonen i Norge. Ulla-Førre-anlegget, med Blåsjø som største magasin, produserer alene ca 5 TWh i et normalt år. Røldal Suldal-anleggene litt lenger nord og øst produserer rundt 2 TWh.

Med en strømpris på en krone er verdien av denne produksjonen rundt 7 milliarder kroner per år. Statkraft bruker i tillegg store beløp i vedlikehold og investeringer i anleggene, med store lokale og regionale ringvirkninger.

12 millioner tonn stein

Norsk Stein på Jelsa er det største pukkverket i Europa, med 336 arbeidsplasser inkludert innleid personell. 12 millioner tonn stein årlig blir eksportert fra Jelsa. Det gir en omsetning på rundt 800 millioner kroner og en lokal omsetning på 80–90 millioner kroner i året.

Nå foreligger det planer om en kraftig utvidelse av pukkverket, noe som vil gi anlegget flere tiår ekstra levetid. I tillegg kommer planen om å etablere base for bygging av vindturbiner for flytende havvind, og planer om etablering av hydrogenproduksjon.

Landbruk og turisme er også store inntektskilder i Suldal. Reiselivet omsetter for rundt en kvart milliard kroner i året.

Sau, sand - og laks

Hjelmeland (2800 innbyggere) er i likhet med Suldal en viktig landbrukskommune og turistdestinasjon. Landbruket i Hjelmeland leverer 6 millioner liter melk årlig. Og kommunen har over 11.000 vinterfora sauer, sjøl om bare snaue 4 prosent av arealet er egna for jordbruk. En halv million slaktekyllinger i året kommer også fra Hjelmeland.

Men det er andre tall som slår enda hardere.

Hjelmeland, med sine rike reserver av sand og grus, leverer over 600.000 tonn byggeråstoff i året, hovedsakelig fra Heidelbergs store anlegg på Mælsøyra i Årdal. Betongplattformene på norsk sokkel, med Troll A-plattformen som juvelen i kronen, har alle sammen blitt bygget med sand fra Årdal.

Laksegigant

Hjelmeland har også en kraftproduksjon på rundt 1,75 TWh i egen kommune. I tillegg går en god del vann fra Hjelmelands del av Ulla-Førre til produksjon i Suldal.

Hjelmeland er også en havbruksgigant. Mowis anlegg på Hundsnes kan håndtere 320.000 kilo fisk per dag. Det blir to millioner porsjoner med laks, som eksporteres til hele verden. Daglig.

Så uansett hvor du står i den erkenorske debatten om sentrum og periferi: Ikke påstå at det ikke produseres verdier i Ryfylke. For det gjør det. Med sine til sammen 10.000 innbyggere er verdiskapingen per hode faktisk temmelig ekstrem.