Bidens Saigon

KOMMENTAR: Kaoset og desperasjonen på flyplassen. De summende helikopterne som evakuerte den amerikanske ambassaden. De siste dagene i Kabul har vært som en film om Saigons fall.

Takk for nå. Et Chinook-helikopter letter fra den amerikanske ambassaden i Kabul 15. august, med kurs for byens flyplass.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Talibans militære framrykning og maktovertakelse i Afghanistan har fått de Nato-trente regjeringsstyrkene, og faktisk hele det afghanske apparatet, til å klappe sammen som et korthus. USA og president Joe Biden er ydmyket.

Jeg skal ikke være etterpåklok og hevde at angrepet på Afghanistan i 2001 var fullstendig feil. Al-Qaida holdt til i landet, beskyttet av Taliban som satt med makten. Det kunne rettferdiggjøres å tilintetgjøre Osama bin Ladens terrornettverk, etter de voldsomme 11. september-angrepene mot USA.

For oss liberale, vestlige demokrater ga det i tillegg mening å tro at vi kunne fri det afghanske folk - ikke minst kvinnene i landet - fra den systemiske, fundamentalistiske undertrykkelsen de konservative islamistene i Taliban sto bak. Vi snakker om et sharia-styrt samfunn der jenter ikke fikk gå på skolen, og der kvinner måtte gå i burka - fullstendig tildekket - og bare bevege seg utendørs i følge med minst én mannlig slektning.

29. april 1975 evakuerte helikoptre den amerikanske ambassaden i Saigon, Vietnam.
Mannskapet på det amerikanske krigsskipet «USS Blue Ridge» styrter et helikopter over bord 29. april 1975, for å gjøre plass til at flere helikoptre kan lande under evakueringen av den amerikanske ambassaden i Saigon.

Store kostnader

Her oppe i lille Norge har vi svidd av over ti milliarder kroner på vårt militære bidrag til kampanjen i Afghanistan. Hvor store de totale kostnadene har vært, vil historien vise. Det finnes ingen eksakt oversikt.

De menneskelige kostnadene er også høye: Amerikanerne har mistet 6294 militære og andre ansatte. De øvrige Nato-styrkene har mistet 1144 militære, inkludert ti norske soldater. Men tapstallene er selvfølgelig verst på afghansk side: 66.000 afghanske soldater og politifolk skal ha mistet livet i kampene. Taliban oppgir et tapstall på 51.191 personer, mens 47.245 sivile afghanere er døde som følge av krigshandlingene. I tillegg har 444 hjelpearbeidere og 72 journalister satt livet til. Tallene er hentet fra Brown University, The Costs of War Project.

Det blir hevdet at afghanerne hadde det best mellom 1979 og 1989, da landet var okkupert av Sovjetunionen. Uten å kimse av det, blant annet fordi fattigdommen har økt siden den gang, hører det med til historien at landets større byer var relativt liberale og åpne i tiårene før den sovjetiske innmarsjen også, og at Afghanistan nå har 20 år med frihet og utdannelse for alle i bagasjen. Det er ikke opplagt at Taliban uten videre vil eller kan spole tilbake til det middelalderaktige regimet fra årene før Nato vippet islamistene av pinnen. Det vil tiden vise.

Politiske kostnader

Uansett hvordan vi snur og vender på det, er dette et prestisjenederlag for Nato, for USA og for Joe Biden. Den amerikanske presidentens iver etter å trekke styrkene raskt ut denne våren og sommeren, har lagt landet åpent for Taliban. Om ikke Afghanistan er Bidens Vietnam, er i hvert fall Kabul blitt Bidens Saigon.

Hvordan kunne det skje?

Utgangspunktet var en avtale USAs forrige president, Donald Trump, gjorde med Taliban i 2020. Her ble det avtalt at USA skulle trekke seg gradvis ut av landet. Taliban på sin side skulle stanse sine krigsoperasjoner og kutte forbindelsene til al-Qaida.

Det har vist seg at Trumps Taliban-avtale ikke var verdt papiret den var skrevet på. Den forrige presidenten kan ha inngått avtalen for å sole seg i glansen av den, i forkant av presidentvalget samme år. I så tilfelle var det kanskje ikke så nøye om den var inngått med djevelen selv, men at den nye presidenten, Joe Biden, skulle sette sin lit at avtalen holdt vann er i beste fall naivt. Og så skal vi ikke glemme at både Nato-sjef Jens Stoltenberg og den norske utenriksministeren Ine Eriksen Søreide ga sin tilslutning til avtalen.

USAs og Natos tilbaketrekning fra Afghanistan har gått for fort. Resultatet er en katastrofe for det afghanske folket, men også en militær og politisk skandale for USA og landets allierte. Det bør dessuten få noen bjeller til å ringe både i Washington og Brussel. Jeg vil i hvert fall stille spørsmål ved verdien av militære intervensjoner i ly av dette nederlaget.

En annen sak er Vestens troverdighet som global demokratiforkjemper. Hvilken mening skal det gi å påtvinge andre folk et system som ikke har noen kulturell forankring hos dem?

Gitt at svaret på spørsmålet er det vi nå ser i Afghanistan, blir fasiten at slike kampanjer utvikler seg til humanitære, militære og politiske katastrofer. Fra Vietnam i øst, via Afghanistan, til Libya i vest.

Les også

Siste nytt om Afghanistan

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. Er det grunn til å tro at en tilbake­trekning fra Afghanistan under Trump ville vært anner­ledes?

  2. Kabul er Joe Bidens Saigon

  3. Det har gått for langt

  4. Israels nye statsminister ligger til høyre for Netanyahu, men skal styre ved hjelp av sosialister og palestinere

  5. – Kom tilbake Donald, alt er tilgitt!

  6. Storbritannia slår sprekker

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Afghanistan
  3. USA
  4. Joe Biden
  5. Donald trump