Der ørnene dør

KOMMENTAR: Hvis lekkasjene fra Hurdalsjøen er en pekepinn, virker det som om det er en tynn suppe som blir kokt på Støre og Vedums politiske kjøkken.

Mer om →

Stortingsvalget 2021

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Regjeringsforhandlingene ved Hurdalsjøen går etter sigende mot slutten. Arbeiderpartiet og Senterpartiet skal meisle ut en felles plattform som skal stake ut kursen for Norge de neste fire årene.

Valget i september var et valg som signaliserte at folk ville ha endringer. Ap og Sp fikk til sammen nesten 40 prosent av stemmene, mens partiene til venstre for den kommende regjeringen, SV og Rødt, fikk 12,3 prosent til sammen. Dermed er de to erklært sosialistiske partiene større enn Fremskrittspartiet.

Vanlige folks tur

Mens klimasaken ikke fikk det politiske gjennomslaget som mange hadde ventet, er det åpenbart at budskapet fra venstresida, inkludert Ap, om et politisk oppgjør med økende forskjeller var noe velgerne ga sin tilslutning.

«Det er vanlige folks tur», sa Ap. «Nærmere folk», sa Sp.

Tradisjonen tro har lekkasjene fra forhandlingene begynt å piple ut fra Hurdalsjøen Hotell. Slike lekkasjer er som oftest styrt av dem som sitter der inne, ikke minst korpset av spinndoktorer og rådgivere som omgir partitoppene. Lekkasjene er med andre ord ikke «avsløringer» gravd fram av mediene, men bevisst planting av nyheter.

Tamme lekkasjer

Kall meg naiv, men jeg hadde ventet noe med litt mer smell enn at firerkravet i matematikk for å komme inn på lærerutdanningene skal fjernes. Jeg tror at mange velgere også hadde ventet noe mer enn en litt ørkesløs diskusjon om abortnemnder og ulveforvaltning. Dette er saker som har det til felles at de handler mer om følelser enn om politikk med potensial til å bety mye for mange. Eller folk flest, som de kalles.

At det er et «folkekrav» i Nesna i Nordland at Senterpartiet skal holde sin hånd over høgskolen der, er helt sikkert noe som engasjerer i Nesna-traktene. Men Nesna har altså knapt 2000 innbyggere.

Hvor er handlingsrommet?

Sp gikk til valg på å reversere en rekke reformer, som regjeringens nærpolitireform, domstoladministrasjonen, regionreformen, flyttingen av helikoptrene fra Bardufoss, samt flyttingen av den militære flystasjonen fra Andøya til Evenes. Men mange av disse reformene og endringene har Ap opprinnelig støttet.

Så hvilket handlingsrom finnes egentlig? På hvilke områder skal Støre og Vedum meisle ut politikk som svarer til valgresultatet?

Enorm avstand

Skattepolitikk, nærings- og industripolitikk, helsepolitikk, landbrukspolitikk er eksempler på områder der en ny regjering kan sette en tydelig retning. Men det er også eksempler på hvorfor det kan bli fristende å i stedet bruke energi på å diskutere bestandsmålet for ulv.

Avstanden mellom en Ap-ledelse som vil melde Norge inn i EU og et Sp som ikke engang vil ha EØS-avtalen, er så stor at det beste kanskje er å late som om dette problemet ikke finnes. Mens Sp ønsker å strupe eksporten av norsk vannkraft og i stedet bruke denne innenlands, er kraftkablene i Nordsjøen resultatet av en politikk som støttes av et flertall i Ap, som stemte for avtalen om europeisk energisamarbeid.

Fallgruver i landbruket

Foretaksmodellen som ligger til grunn for den økonomiske styringen av norske sykehus, ble innført i 2001 med støtte fra Ap, Høyre og Frp. Nærpolitireformen, forhatt i Sp, ble støttet av Ap.

Sterke krefter i Senterpartiet stritter imot skjerpelser i formuesskatten. Arbeiderpartiet ønsker ikke å innføre arveavgift. Og Ap har også gitt en garanti om at «folk flest» ikke skal måtte betale mer i skatt enn de gjør i dag.

Landbrukspolitikken, som liksom skal være Senterpartiets paradegren, har så vidt jeg har fått med meg knapt blitt nevnt med et ord i lekkasjene fra Hurdal. På landbruk er fallhøyden så stor for Sp at de kanskje ikke ønsker å lekke så mye. For er det egentlig realistisk at Ap vil være med på en massiv økning av inntekten til bøndene?

Høyre om?

Da SV valgte å forlate sonderingene i Hurdal (nei, de ble ikke kastet ut, de valgte å stå utenfor), gjorde Støre og Vedum det klart at SV likevel vil være en foretrukket samarbeidspartner i Stortinget. For den mindretallsregjeringen som skal ledes av Støre, trenger minst ni ekstra stemmer for å ha flertall i Stortinget.

Disse stemmene kan de få av SV. Dette gir SV noen gode kort på hånden, men det finnes en rekke andre muligheter. Høyresida i Sp vil foretrekke å kastrere SV og i stedet søke samarbeid med sentrumspartiene Venstre og KrF.

SV har, ved å velge å stå utenfor regjering, forbeholdt seg retten til å stemme imot regjeringens forslag. Og dersom kompromissene som nå blir inngått i Hurdal er uspiselige for SV – for eksempel på sentrale områder som klimapolitikk og skattepolitikk – må Støre og Vedum nødvendigvis se seg om etter andre samarbeidspartnere.

Grå kompromisser

Det kan altså være duket for et retningsvalg som styrer regjeringen bort fra den klare forandringen mange velgere har sagt at de ønsker, og da særlig når det gjelder fordeling og sentralisering. Velgere har kanskje kort hukommelse, men et så brutalt brudd med en linje Sp har fulgt i åtte år som opposisjonsparti, vil selvsagt bli lagt merke til.

Nå er det slett ikke uvanlig at «kjedelige» kompromisser til slutt blir resultatet av forhandlinger om regjeringsmakt. Det var dette grå og konturløse som til slutt ble brukt som argument da Fremskrittspartiet fikk nok og brøt ut av regjeringen Solberg i januar 2020.

Kanskje stemmer det de sier, at alle debatter i Norge til slutt blir en lokaliseringsdebatt. Og at alle politiske kontroverser finner sin løsning i sentrum.