Den kristne forfatteren Alfred Hauge og LSD-visjonene

GJESTEKOMMENTAR: Står Alfred Hauge (1915–1986) bak den mest vellykkede norske psykedeliske litteratur gjennom tidene?

Forfatteren og Aftenblad-journalisten Alfred Hauge i 1983, tre år før han døde.
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

Odd Harald Opdals masteroppgave «Rommet bak språket: Psykedeliske ruserfaringer i norske romaner 1965–2016» går langt i å hevde nettopp det. Det kan lyde merkelig at den konservativt kristne avholdsmannen og Ryfylke-forfatteren Alfred Hauge (1915–1986) hadde erfaringer med det kraftige psykedeliske stoffet LSD. Men det har lenge vært kjent at han på midten av 1960-tallet gjennomgikk LSD-terapi hos sin gode venn, legen Gordon Johnsen, på Modum Bad.

Ulike syn

Hvor mye dette påvirket Hauges diktning er omdiskutert. Tidligere Aftenblad-journalist Kristin Aalen har lenge lest forfatterskapet hans i lys av LSD-erfaringene, og hun skapte debatt da hun tok dette opp i Aftenbladet allerede i 1998. Hauges nære venn Jacob Aano hevdet at Hauge hadde et så visjonært sinn at han ville ha skrevet dette uten LSD. At stoffet ikke tilførte Hauge noe som ikke fantes fra før, mente også landets største Hauge-kjenner, Jan Inge Sørbø. Senere har Aalen utdypet temaet i et bidrag til Hauge-antologien «Mellom sky og havsens grunne» (2015), redigert av Benedikt Jager og Øygunn Skodvin Prestegård.

Uansett mente Hauge selv at LSD-terapien var viktig for forfatterskapet. I et foredrag i 1981 var han åpen om det, og i selvbiografien «Manndom» skriver han: «Den som ser og veit, kan finna spor av det alt i tredje bindet av Cleng Peerson, og kanskje meir eller mindre tydeleg i alle dei skjønnlitterære bøkene eg sidan har skrive. Aller tydelegast i Mysterium.» Sistnevnte handler om Victor, som av en professor blir veiledet gjennom en visjonær reise i et kloster. Det er lett å se parallellen til Hauge selv, som like før hadde blitt veiledet av Dr. Johnsen gjennom LSD-visjoner i «klosteret» Modum bad.

Språkets begrensning

Ifølge psykologen William James (1842–1910), en standardforfatter om religiøse og mystiske erfaringer, er nettopp det uutsigelige et særtrekk – man opplever en dyp innsikt som er hinsides språket. Å feste psykedeliske erfaringer i språk er altså et kjerneproblem.

James prøvde å notere innsiktene mens han var ruset (lystgass), men resultatet var mildest talt skuffende. Opdal nevner følgende perle, som James selv mente ga mest mening I haugen av notater: «There are no differences but differences of degree between different degrees of difference and no difference.»

Et motsatt problem synes å være at man ender opp med utsagn som oppleves umåtelig dype i rusen, men håpløst banale i nykter tilstand, som «Gud er kjærlighet».

Kan Hauges kristne bakgrunn
gjort ham bedre utstyrt
til å gi litterær form
til psykedeliske erfaringer?

Fragmentert og kaotisk

Det vanligste er likevel at framstillingene blir kaotiske og fragmenterte. Den psykedeliske pioneren William Burroughs fikk angivelig inspirasjon til sin berømte cut-up-teknikk av det psykedeliske brygget ayahuasca, ifølge Burroughs-kjenner Oliver Harris. Teknikken består i å klippe opp teksten i brokker og sette dem tilfeldig sammen – selve definisjonen på oppstykket og fragmentert. Mye psykedelisk rockelyrikk har også denne kaotiske kvaliteten over seg, tenk bare på Beatles’ «I am the Walrus», skrevet i John Lennons mest LSD-dynkede periode.

Det er interessant å sammenligne Hauge med samtidige Agnar Mykle (1915–1994). I likhet med Hauge gjennomgikk Mykle LSD-terapi på Modum Bad, og han fikk åpenbart kraftfulle opplevelser. Men i motsetning til Hauge ga Mykle aldri ut flere bøker etter dette. I stedet etterlot han seg et hav av uferdige notater og utkast. Det er som Mykle har noe umåtelig viktig på hjertet som han aldri greier å få form på.

Religiøs bakgrunn en fordel?

Vi har altså i utgangspunktet et formidabelt formidlingsproblem. Desto mer imponerende er det at Hauge klarte å bruke erfaringene til å skape stor diktning, – ja, Opdal holder den fram som den mest formfullendte, dyptpløyende og nyskapende psykedeliske litteratur i Norge.

Kan Hauges kristne bakgrunn ha hatt noe å si? Ifølge Marcus Boon (1950–) kan det ha hatt betydning. Boon hevder i boken «The Road of Excess – A History of Writers on Drugs» at forfattere som er knyttet til en religiøs tradisjon og er utstyrt med et metafysisk rammeverk og vokabular, er bedre rustet til å gi litterær form til psykedeliske erfaringer. Slik som Hauge, med sin dypt kristne grunnholdning og terapi på den kristne institusjonen Modum bad.

Skribenter med en ateistisk eller ikke-religiøs bakgrunn, som Burroughs, Lennon og Mykle, har derimot en tendens til kaotiske og fragmenterte framstillinger, ifølge Boon. Det er kanskje derfor en del LSD-brukere oppsøker religiøsitet i etterkant – for å «lande» erfaringene og finne et rammeverk for forståelse.

Litteratur som veiviser

I de siste årene er det blitt økt akademisk, medisinsk og folkelig interesse for LSD og andre psykedeliske stoffer. For å forstå slike erfaringer må vi kunne snakke om det med en felles referanseramme. Her kan litterære skildringer være til stor hjelp. Kanskje er «Mysterium» og andre av Alfred Hauges mer visjonære bøker modne for å leses igjen i dagens mer åpne klima omkring psykedeliske stoffer.

Vi skal likevel huske at Hauge tilhørte første generasjons psykedeliske forfattere, de som tok stoffet på lovlig vis sammen med en lege i trygge omgivelser, i et samfunnsklima som ikke fordømte det. Fra slutten av 1960-tallet ble dette strengt ulovlig og nærmest demonisert, og litterære skildringer fra denne tiden, som hos Kaj Skagen og Ingvar Ambjørnsen, er tydeligere på de mer mørke og problematiske sidene. Det er også en del av bildet.


Les også: «En unyansert omtale av farene med LSD kan utsette ungdom for en større risiko enn selve rusmiddelet»

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Litteratur
  4. Rus
  5. Kultur

Mest lest akkurat nå

  1. Ulykke mellom bil og sparkesykkel

  2. – Folk stiller opp. Folk bryr seg. Det varmer i alt det vonde

  3. 18-åring døde: - Tragisk ulykke

  4. Mann funnet i god behold på Brusand etter stor leteaksjon

  5. Bryne-kanon rett i vinkelen - pangstart etter pause

  6. Sju kyr døde etter å ha fått strømledning over seg