Det må gå an å bruke både hjertet og hjernen når vi diskuterer asylsøkere og innvandring

Grete Brochmann er enten en sannsigerske eller en manipulator, ifølge debatten om Brochmann-utvalgets rapport om innvandring. Slik må det ikke være.

Publisert: Publisert:

Grete Brochmann og hennes utvalg regner på de økonomiske konsekvensene av innvandring til Norge. Det er ikke like populært i alle kretser. Foto: Kallestad, Gorm / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Det offentlige ordskiftet om innvandrere og asylsøkere likner på mange vis på debattnivået i spørsmål som gjelder menneskeskapte klimaendringer. Jeg kan i farten ikke komme på ett eneste eksempel på en person i min digitale bekjentskapskrets som har skiftet mening etter å ha blitt utsatt for argumenter. De ideologiske posisjonene er såpass fastlåst at de vanlige reglene om kunnskapsinnhenting, refleksjon og konklusjon ikke gjelder.

Grete Brochmann, som har ledet utvalget som onsdag leverte en ny rapport til regjeringen om de langsiktige, økonomiske konsekvensene av høy innvandring, deler i enkelte kretser skjebne med den fiktive doktor Stockmann, som Henrik Ibsen skrev om i sitt teaterstykke.

LES OGSÅ:

Utvalg: Innvandring kan true oppslutningen om velferdsstaten

En ubehagelig sannhet

Da Ibsen satte seg ned og skrev «En folkefiende», gjorde han det i raseri over mottakelsen av skuespillet «Gjengangere», som hadde premiere året i forveien. Ibsen hadde nemlig gjort skandale, mente noen, ved at «Gjengangere» utilslørt handler om konsekvensene av utroskap og derpå følgende kjønnssykdommer – nærmere bestemt syfilis.

Kjønnssykdommer, og spesifikt det moralsk klanderverdige ved å smitte egen ektefelle og egne barn, var et alvorlig problem i samtiden som Ibsen ville sette under lupen. Men han burde ikke sagt det, ropte kritikerne. For menns sidesprang bringer i det minste synden ut av familien, som enkelte formulerte det.

Dermed skapte Ibsen doktor Stockmann, som i «En folkefiende» er kjemper en ensom kamp mot byens elite. Stockmann er den eneste som skjønner at vannet i byens badeanlegg er forgiftet, men står alene med sin kamp mot «den forbannede, kompakte, liberale majoritet».

Regne eller føle?

Brochmann, som er professor i sosiologi og medlem av det norske vitenskapsakademi, har sammen med sine kolleger i utvalget blitt satt til å regne. Men mange later til å mene at de heller burde vært satt til å føle.
Konklusjonen til Brochmann, nemlig at en fortsatt høy innvandring til Norge vil måtte føre enten til en sterk reduksjon i velferdsordningene som i dag gjør Norge til et av verdens beste land å bo i, eller til høyere skatter, er ikke lystelig lesning for dem som helst vil argumentere følelsesmessig og moralsk. Tallene Brochmann legger fram truer med å ødelegge den moralske patosen.

Flukt

Jeg har latt meg imponere og røre av serien «Flukt» på NRK, der Leo Ajkic, som selv kom til Norge som flyktning fra krigen i Bosnia tidlig på 1990-tallet, har reist ut for å møte menneskene bak tallene. En av fordelene med Ajkic' metode er at han ikke engang prøver å være «objektiv».

Som seg hør og bør ligger hans sympati hos enkeltmenneskene, alle dem som drar mot Europa for å redde seg selv, sine barn og sin framtid. Ingen kan klandre mennesker for å ville bedre sine kår, selv om de reiser fra områder som norske myndigheter anser som «trygge». Det var ikke krig i Norge da hundretusener av oss satte seg på amerikabåten. Vi var bare fattige.

Burde Brochmann-utvalget hatt Ajkic som medlem? Slik at den menneskelige dimensjonen ble vektlagt sterkere, enten som et supplement til de tørre tallene eller som en erstatning for dem? Kan vi ønske oss vekk fra konklusjonen om at fortsatt høy innvandring har en (høy) kostnad?

Fremmed i eget land

Jeg tror det er farlig. Akkurat som i diskusjonen om konsekvensutredning av oljeaktivitet utenfor Lofoten, der motstanderne ikke ønsker å vite hvor store verdier som ligger under havbunnen, later det til at mange innvandringsliberalere ikke ønsker en tallbasert diskusjon. Forklaringen er nokså sikkert at dette er en diskusjon hvor de har dårlige kort på hånden. Det blir vanskeligere å skape sympati for de moralske argumentene når de kommer med en prislapp. Men ikke umulig.

Asle Toje, som har vært medlem av Brochmann-utvalget, ville ha inn i rapporten at etniske nordmenn vil komme i mindretall i Norge dersom innvandringen fortsetter på et høyt nivå. Toje er forskningsdirektør ved Nobelinstituttet og en aktiv samfunnsdebattant. Han er også pessimistisk hva angår muligheten for å skape produktive samfunnsborgere gjennom kvalifisering og utdanning av nye nordmenn. Dette blir fryktelig dyrt og urealistisk, mener han. I stedet peker han på Canada, som i større grad «håndplukker» asylsøkere som får komme, basert på hvor enkle de er å integrere.

Asle Toje: – Etniske nordmenn en minoritet i fremtiden

Norges plikt

Den mislykkede integreringen av somaliere i Norge kan være et frampek om hvor uhåndterlig situasjonen kan bli dersom Norge fortsetter å ta imot et høyt antall asylsøkere fra land med en kultur som gjør integrering vanskelig.

Men hva da med moralen? Skal vi si nei til analfabeten Ali fra Mogadishu, men ja til sivilingeniøren Ali fra Teheran, rett og slett basert på et regnestykke? Hvis ikke søkkrike Norge skal kunne hjelpe de fattigste og de mest undertrykte, hvem skal da gjøre det? Skal de etterlates for å dø?

Klimaendringer, krig og sult vil tvinge stadig flere på flukt i tiårene som kommer. Mange hundre millioner mennesker vil sette kursen bort fra ulevelige forhold, på jakt etter en framtid for seg og sine. Vi har ikke plass til dem.

Ingen, utenom de aller mørkeste krokene av internett, har foreløpig konkludert med at det beste er å la dem dø. De rikeste landene har et enormt moralsk ansvar for å forsøke å hindre denne masseflukten. Det blir dyrt uansett. Enten bruker vi penger på å hjelpe folk i Norge, eller så må vi bruke penger på å stoppe det som driver dem på flukt. Alternativet, å sitte bak stengte grenser og se på, er en moralsk forbrytelse.

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Mann i 60-årene kjørte gjennom bomringen med tildekkede skilt

  2. Slik kan en politiker få kompensert «tapte inntekter» tross lønnshopp

  3. Frigir navnet på 16-åringen som omkom i ulykke hjemme

  4. Så dypt skal det være under stupebrett

  5. 100 restauranter konkurs som følge av korona

  6. Treningssentrene må fortsatt vente med gjenåpning

  1. Innvandring
  2. Asylsøkere
  3. Henrik Ibsen
  4. Asylpolitikk
  5. Debattkultur