En tydelig beskjed

KOMMENTAR: Europa kan kjøpe gass av andre enn russerne. Men kan vi være sikre på at den kommer fram?

Gassen som bobler opp til overflaten i Østersjøen syder og koker. Det er mange sårbare installasjoner på havets bunn.
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Det er neppe tilfeldig at sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 kom samtidig med at Baltic Pipe-rørledningen fra Norge til Danmark og Polen ble høytidelig åpnet.

Gassen som bobler opp til overflaten i Østersjøen syder og koker, men det er på havets bunn dramaet utspiller seg. Der ligger det langt flere sårbare installasjoner enn gassrørledningene. Det finnes oljerørledninger og strømledninger og et nettverk av kommunikasjonskabler.

Til sammen kalles det kritisk infrastruktur, og sabotasjen av Nord Stream kan ha vært en tydelig beskjed om at dette er sårbart og angripelig, fra en politisk leder med et mafia-inspirert modus operandi. Ingen navn nevnt.

Energi som våpen

EU har tidligere anklaget Russland for å bruke energi som våpen. Dersom Kreml har sabotert gassrørledningene, snakker vi om en eskalering av russisk aggresjon mot Europa. Vi har tidligere opplevd hackerangrep og annen form for cyberkrig. Brysomme russere i utlendighet – for eksempel i Tyskland og Storbritannia – er blitt overfalt og likvidert. Og flommen av migranter fra Midtøsten som ble importert til Belarus og «satt ut» for å skape kaos på grensen mot Polen, kan også inngå i det vi kan kalle en hybridkrig mellom Russland og Vesten.

I skrivende stund er det ikke bevist hvem som står bak eksplosjonene som har laget hull i gassrørledningene. Russerne peker på amerikanerne, som de mener vil tjene på at Europa etterspør mer flytende naturgass (LNG). Samtidig skjuler Vesten, i dette tilfellet Nato og EU, dårlig at de mistenker russerne for å stå bak.

Det er grunn til å tro at Kreml ser seg tjent med å skape sosial uro og politisk misnøye i Europa, for å vende oppmerksomheten bort fra krigen i Ukraina. Det kan selvfølgelig være et motiv. En mulig russisk aksjon mot gassrørledningene kan også ha vært et forsøk på å legge ut et røykteppe, for å ta oppmerksomheten bort fra «folkeavstemningene» på russiskokkupert jord i Ukraina, som ventelig blir fulgt av en folkerettsstridig anneksjon.

Det er ikke godt å si hva som blir neste trekk, men dersom russerne sto bak sabotasjen mot Nord Stream, og hvis de vil gjøre alt de kan for at energiknappheten vestpå skal øke, kan de gjøre alvor av truslene om å stenge gassrørledningen gjennom Ukraina. En slik aksjon vil i tillegg være som et bankran, siden den ukrainske staten tjener milliarder årlig på å være gasstransittland. Men nå, tilbake til Østersjøen:

Våt hybridkrig

Hvordan saboterer man en undersjøisk installasjon?

Man må på ett eller annet vis til sjøs, men det trenger ikke være så komplisert. Sprengladninger som er fjernstyrt eller tidsstyrt kan plasseres av dykkere eller fjernstyrte undervannsfarkoster. Dykkere kan gå i vannet fra, eller farkoster kan styres fra for eksempel fiskebåter eller lystyachter. Å bruke militære skip er ikke nødvendig.

Hybridkrigen skaper en gråsone mellom krig og fred, og innebærer en risiko for å eskalere til terror og i verste fall krig. Første nivå går ut på at noe rammes, at offeret finner ut at noe er galt som følge av en villet handling som har funnet sted. På dette nivået økes beredskapen og dermed intensiteten i konflikten. Her er vi nå.

På neste nivå er det tydelig hvem som har villet handlingen og gjennomført den. Vi nærmer oss dette nivået. Nå koker det i diplomatiet, samtidig som etterretningen jobber overtid. Her vil det typisk bli vurdert å svare med samme mynt, etter at man har funnet ut hvem eller hva som har vært i aksjon. Vestlige demokratier vil ofte komme med en diplomatisk respons, alene eller fulgt av økonomiske sanksjoner.

I slike konflikter er symmetri avgjørende. I det øyeblikk en av partene tyr til en overdrevet aksjon eller reaksjon, risikerer vi at det slår gnister som kan utvikle seg til en lek med ilden, og det kan som kjente ende med at hele huset brenner ned.

Natos og EUs respons på sabotasjen mot gassrørledningene i Østersjøen, vil i første omgang handle om å gjøre mulighetsrommet for fiendtlige aksjoner mindre. Ved hjelp av overvåking på flere nivåer – blant annet god, gammeldags tilstedeværelse – vil de forsøke å snevre inn området fienden – hvem den nå måtte være – kan bevege seg i. Men hvis fienden er smart, har den forduftet for lenge siden.

Kreml ser seg tjent med å skape sosial uro og politisk misnøye i Europa
Publisert: