Likheten mellom munnbind og magisk tro

GJESTEKOMMENTAR: Mennesker har til alle tider benyttet magi for å beskytte seg mot smittsomme sykdommer.

Publisert: Publisert:
  • Audhild Skoglund
    Fagbokforfatter, cand. philol. i religion og populærkultur

Ja, medisinske eksperter advarer mot urtete som et middel mot koronaviruset. Å drikke et spesielt blekemiddel anbefales heller ikke. Foto: NTB scanpix

  1. Leserne mener

De siste ukene har munnbind blitt utsolgt fra apoteker verden over, også i Norge. De har blitt symbolet på frykten for det nye koronaviruset (SARS-CoV-2) og sykdommen det gir (Covid-19).

Og munnbindene kan gi en viss beskyttelse mot virus. Men kun hvis de brukes konsekvent og helt riktig, noe de sjelden gjør blant folk flest som ikke har opplæring i korrekt bruk.

De fleste vil ta munnbindet av og på flere ganger eller ta seg til ansiktet for å rette på bindet, fordi det klør eller kjennes ubehagelig. Det er heller slett ikke uvanlig å se noen ha munnbindet hengende nede på halsen innimellom, for eksempel når de spiser, og deretter ta det på igjen. I slike tilfeller kan munnbindene gjøre vondt verre, fordi de samler virus på utsiden, som vi så sprer til oss selv når vi håndterer dem.

Følelse av å ta grep

Hverken norske eller andre europeiske myndigheter anbefaler at folk flest bruker munnbind for å beskytte seg mot koronaviruset. Allikevel gjør mange av oss det. Verdens helseorganisasjon har derfor laget flere instruksjonsvideoer for korrekt bruk av munnbind hvor de blant annet slår fast at dersom de strikte reglene ikke følges, vil masken øke faren for smitte istedenfor å minske den.

Det maskene derimot gir, er en følelse av at vi tar grep om egen helse og gjør noe selv. At vi kan ta en viss kontroll over en situasjon som ellers kan virke ukontrollerbar.

Slik bruk av ansiktsmasker som hos disse to Birmingham-tilhengerne under FA-cupkampen mellom Leicester og Birmingham i engelsk fotball 4. mars, øker altså risikoen for å bli smittet av noe. Men akkurat her er de kanskje mest betuttet av at Leicester vant 1–0. Foto: Matthew Childs, Reuters/NTB scanpix

Les også

Audhild Skoglund: «Fra spanskesyken til det nye koronaviruset»

Tuberkulose og frisk luft

Mennesker har alltid ønsket å beskytte seg mot farlige sykdommer. Før Covid-19 har en rekke smittsomme sykdommer herjet verdens befolkning, fra pest via tuberkulose til tidligere influensaepidemier. Mange av dem før man faktisk visste hvordan de spredte seg, og langt mindre hva man kunne gjøre for å beskytte seg. De første virusene ble oppdaget på 1890-tallet, og det første viruset som infiserte mennesker, ble identifisert i 1901, gulfeber.

Ikke mye tidligere, i 1882, oppdaget den tyske forskeren Robert Koch at tuberkulose var forårsaket av en smittsom bakterie. Før det visste man ikke at sykdommen var smittsom, men trodde heller at den var arvelig, ettersom det var vanlig at hele familier ble rammet.

Følgelig var rådene som ble gitt for å kurere sykdommen, ofte heller tvilsomme. Det ble vanlig å anta at frisk luft og godt med sol kunne få lungene friske. Derfor ble det opprettet sanatorier hvor pasientene ble lagt utendørs året rundt for å kureres med store doser frisk luft.

Magiske beskyttelsesremedier

En rekke folkelige remedier har vært benyttet opp gjennom årene for å beskytte seg mot smitte. I en norsk oppskrift fra 1830 ble det slått fast at: «For smittsomme Sygdomme eller dem, som haver dem», skal man blande sammen like deler einebærolje, balsam og salvie. Fem dråper blandes ut i en «god fransk Dram, så hed som den kan taales.»

Det er ikke noe belegg for at dette faktisk virket. Men datidens medisin hadde lite å stille opp med i møte med sykdom. Magiske remedier var derfor sannsynligvis minst like bra som å oppsøke en lege. Det vil si ikke hjelpsomt i det hele tatt.

Og da spanskesyken herjet i 1918, ble det populært å benytte kamfer, både i sykdomsforebygging og behandling. For å unngå smitte kunne man tre en liten beholder med vidundermiddelet rundt halsen og gå med den. Igjen – et råd som vi i dag vet ikke hadde noen som helst slags effekt. Men i det minste følte folk at de gjorde noe for å beskytte seg.

Kontroll over det ukontrollerbare

Den moderne bruken av munnbind virker tilsynelatende mer rasjonell. Allikevel, som helseeksperter har advart om: Beskyttelseseffekten er i beste fall usikker. I verste fall gjør vi det hele verre enn om vi ikke bruker noe.

Rådet nå er først og fremst (1) å vaske hendene godt og ofte, (2) ikke ta seg til ansiktet med uvaskede hender og (3) holde avstand til andre. For helsepersonell som er i kontakt med syke, brukes det omfattende smittevernutstyr som inkluderer masker, men også smittedrakter, hansker og annen ansiktsbeskyttelse.

Det siste er ikke noe som er gjennomførbart for folk flest.

Magisk tenkning

Den magiske tenkningen døde aldri ut. I denne siste epidemien har vi sett at oppskrifter som ligner mistenkelig på virkelig gamle dagers magi, har dukket opp. Især har internett og sosiale medier bidratt til at tvilsomme beskyttelsesremedier har spredt seg. Som å drikke sølvvann, blekemiddel eller en urtete som skal beskytte mot koronavirus.

Mange av remediene er nok på markedet fordi noen ganske kynisk ønsker å sko seg på folks frykt. Men at de faktisk selges og også brukes, tyder på at deler av befolkningen har tro på at de fungerer.

Det er vanskelig å føle at det ikke er noe vi kan gjøre selv. Og magiske remedier kan fremstå mer tiltalende enn den aldeles kjedelige håndvasken. De kan også virke lettere å få til. Å bevege seg rundt i verden uten å ta på en masse potensielt smitteoverførende overflater, uten å håndhilse, og å kline desinfeksjonsmiddel på hendene mange ganger om dagen, er en større oppgave enn å tre på seg et munnbind eller drikke litt urtete.

Publisert: