Hvorfor er de politikerne som er aller reddest for «svenske tilstander» så lite redde for økende forskjeller?

KOMMENTAR: Hvert sjette barn i Oslo lever i en fattig familie. Burde dette ikke være en kilde til mer skam og raseri? Og er det ikke farlig, spør kommentator Harald Birkevold

Publisert: Publisert:

Vi har ikke svenske tilstander i Norge. Men kan vi få det? Barnefattigdommen bør bekymre dem som frykter mer organisert kriminalitet og gjengvold, mener vår kommentator. Foto: Harald Birkevold

  • Harald Birkevold
    Kommentator

Arendalsuka er et for lengst tilbakelagt kapittel. Nå er det lokalvalgkamp (med enkelte islett av nasjonale regjeringskriser) som gjelder. Men det er en sak jeg har gått og tenkt litt på siden de hektiske dagene i Arendal for snaue to uker siden. Og det er svenske tilstander.

I fjor var det, ifølge svensk politi, over 300 skyteepisoder i Sverige. 43 mennesker døde som følge av disse. De siste årene har det vært en rekke tilfeller av grov vold i Sverige. Skuddvekslinger på åpen gate. Bombeangrep mot politistasjoner og rettsbygninger. Kidnappinger. Organiserte kriminelle bander står bak svært mye av dette.

En avgrunn

Ryktene har gått om at enkelte områder i vårt naboland er erklært å være for farlige til at politiet kan gripe inn der. Gjenger med utenlandsk bakgrunn har kontrollen, og svenske myndigheter er satt til side. Sharialover og mafiaens uskrevne regler er det som styrer. Slike skrekkhistorier tilbakevises av både svensk politi og de fleste politikere, men det er ikke egnet til å berolige dem som behøver et lovløst Sverige, fordi de vil score politiske poenger her på hjemmebane.

Det er uansett ikke til å komme forbi at enkelte bydeler i enkelte svenske byer har blitt skueplass for en fullstendig uakseptabel voldsbruk. Til sammenlikning var det i Norge i fjor fire skyteepisoder som kostet menneskeliv. Én av disse var gjengrelatert. Det er en avgrunn mellom Sverige og Norge på dette området.

En debatt arrangert under Arendalsuka tok sikte på å belyse hva Norge gjør for å hindre at noe liknende kan utvikle seg her. Politidirektør Benedicte Bjørnland la fram tall og rapporter som hun mener er dokumentasjon på at norsk politi har god kontroll på utviklingen.

Kontorjobber

Kritikerne hennes, og dem er det ingen mangel på, sier på sin side at politireformen som gjennomføres, tvert imot fører til at politiet har mindre ressurser til å følge opp de miljøene som skaper bekymring.Det er færre politifolk ute på patrulje, og desto flere som sitter på kontor.

Bjørnland og resten av ledelsen mener selvsagt at disse kontorjobbene er av stor betydning, ikke minst fordi det er en målsetting at politiet i større grad skal ta beslutninger på grunnlag av overvåking og kartlegging av miljøene. Etterretningsarbeid, med andre ord. Det er kanskje ikke så rart, siden Bjørnland selv kom til toppjobben fra nettopp Politiets Sikkerhetstjeneste (PST), som jo primært driver med etterretning.

100.000 fattige barn

Det later til å være bred enighet om at det aller viktigste verktøyet mot organisert kriminalitet er forebygging. Hvis vi klarer å forhindre at unge menn, for det er stort sett slike som blir gjengkriminelle, tar opp en kriminell løpebane, er det en stor seier som sparer samfunnet for store utgifter. Det er verre å få enighet om hvordan dette best kan skje.

Sosialistisk Venstreparti har én eneste ordfører i Norge. Men hun er til gjengjeld ordfører i landets største by. Marianne Borgen understreker at det i dag er 100.000 barn i Norge som lever under den offisielle fattigdomsgrensa som gjelder i EU. Av disse bor rundt 20.000 i Oslo. Det betyr at 17 prosent av barna i Oslo regnes som fattige.

Farlig utenforskap

Personlig er jeg forundret over at dette tallet ikke skaper mer debatt, for ikke å si skam, i Norge. Borgen understreket at selv om innvandring er en viktig bidragsyter til økende barnefattigdom, er det mange såkalt etnisk norske familier blant dem med lavest inntekt.

Nesten én av fem unger i Oslo er fattige. Det er nesten ikke til å tro. I Stavanger er tallet ikke så høyt, men omkring 3000 barn er fortsatt 3000 for mange. Og antallet øker.

Det er alminnelig enighet om at utenforskap, og her er fattigdom en stor bidragsyter, skaper grobunn for både kriminalitet og politisk/religiøs ekstremisme. Så hvordan hindre utenforskap?

Kall meg en krakk, men jeg er for eksempel ikke overbevist om at det er smart å ta barnetrygda fra sosialhjelpsmottakere. Jeg var aldri noen stjerneelev i matte, men jeg tror i alle fall ikke at det er god forebygging å gjøre fattigfolk fattigere.

Styrer fra cella

Journalist Einar Haakaas, som deltok i debatt med politidirektøren, har studert norsk gjengkriminalitet i en årrekke. Han peker på at gjenglederne aktivt rekrutterer sårbare unge, fordi de kan tilby dem inntekter fra blant annet narkosalg. Og når politiet skryter av at de har satt en rekke gjengledere i fengsel de siste årene, nevner de ikke at mange av disse fortsetter å styre butikken likevel. De kommer jo snart ut igjen.

Men så var det dette med svartmaling. Justisminister Gøran Kallmyr (Frp) later til å være mer opptatt av pisk, i form av hardere straffer og slikt, enn av gulrot i form av forebygging.

I Oslo, som i Stavanger og resten av Norge, har 97 prosent av ungdom under 18 år aldri noensinne vært i kontakt med politiet. Det er viktig å huske på. I Oslo regnes i dag snaue 200 unge under 18 år som gjengangere som gir grunn til særlig oppfølgning. Det er ikke flere enn at det bør være mulig å få noenlunde kontroll på de fleste.

Publisert:

Les også

  1. Én pågrepet etter drap på kvinne i Malmö

  2. Danmarks statsminister vil sikre grensa mot Sverige etter eksplosjon

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Gjengkriminalitet
  3. Samfunnsdebatt
  4. Harald Birkevold