Norge sett fra Oslo

KOMMENTAR: Før stortingsvalget er det mye snakk om distriktsopprør. Men er det ikke heller Oslo som gjør opprør mot resten av landet?

I et brakkvannsområde nær svenskegrensa ligger Norges hovedstad. Innbyggerne ser på resten av landet, og de liker ikke det de ser.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

En meningsmåling for VG viser at velgere i Oslo er noe for seg selv. 9 prosent av de spurte sier at de vil stemme på Miljøpartiet. 9 prosent vil stemme Rødt. Og 12 prosent vil stemme SV. Raddispartiene stikker av med 30 prosent, altså.

Arbeiderpartiet får så vidt under 20 prosent, noe som er den dårligste målingen partiet har opplevd i Oslo, noe som innebærer at partiet har mistet hver tredje velger i hovedstaden siden valget i 2017.

Tross dette har Oslo altså en rød-grønn blokk som tiltrekker seg om lag halvparten av velgerne.

Motkultur i Oslo

Nå skal jeg umiddelbart ile til med en presisering. Dette er «bare» en meningsmåling, og «bare» 600 personer har blitt spurt. Med et så lavt antall respondenter blir marginene for feil ganske store. Derfor er det viktig å sammenlikne denne målingen med andre.

En slik sammenlikning viser ganske riktig at tallene varierer en del, men de viser også en tydelig trend. Velgere i Oslo er ikke som velgere i resten av landet. I den grad det finnes en motkultur eller et opprør i Norge, finnes den eller dette i Oslo.

Sammenlikner vi trenden i målingene i Oslo med trenden i Rogaland, ser vi for eksempel at tyngdepunktet på våre kanter er annerledes. Rogaland er fortsatt et blått fylke, der Høyre, Frp, KrF og Venstre samler nesten halvparten av velgerne, og der Senterpartiet er en maktfaktor med rundt 13 prosent.

På landsbasis samler den borgerlige blokken fortsatt nær 40 prosent, og Senterpartiet på nesten 18 prosent. Sp er største parti i de fem valgkretsene nord for Dovre, mens Høyre er største parti i de 14 valgkretsene i sør.

Raseriet mot Sp

I Oslo er Sp fortsatt et miniparti, tross den svært velregisserte overgangen til den forhenværende Ap-kjendisen Jan Bøhler i fjor. På VGs måling fikk partiet litt over 5 prosent.

Velgere i Oslo er med andre ord noe for seg selv. Det samme er i grunnen politiske kommentatorer i Oslo. Reaksjonene hos disse kommentatorene på den nasjonale framgangen til Senterpartiet kan grovt sagt deles inn i to typer: lattermild sarkasme eller hatsk aggresjon. Den unisone idioterklæringen av Sp-velgere likner i grunnen svært på de reaksjonene som tidligere stort sett har vært forbeholdt Frp-velgere.

Igjen melder spørsmålet seg: Er dette et distriktsopprør mot Oslo, eller er det snarere snakk om at Oslo gjør opprør mot resten av landet?

Vel, listetoppen for Frp i Rogaland, Roy Steffensen, kommenterte tirsdag på Twitter at han syntes det var ille at både MDG, Rødt og SV hadde framgang i hans hjemkommune Gjesdal ved valget i 2017. Da endte de på 5,1 prosent. Til sammen.

Makt og avmakt

Men hva om det finnes en annen måte å analysere på? Hva om «opprøret» ikke reflekterer en konflikt mellom by og land, men mellom makt og avmakt? Hva om velgernes bevegelser heller er en reaksjon mot de to tradisjonelle styringspartiene, altså Høyre og Arbeiderpartiet?

Et slikt opprør vil jo nødvendigvis se annerledes ut om man bor i eller utenfor Oslo.

Hva vil skje når det politiske kartet i Oslo endrer seg nokså radikalt, og i påfallende utakt med resten av landet? Er ikke dette oppskriften på enda større konflikter i by/land-aksen? Jo, kanskje. Og i alle fall på kort sikt. Men det kan jo også hende at utviklinga i Oslo er et frampek om hva som kan skje også andre steder, og da særlig i de store byene.

Stavanger, med sin fargerike koalisjon bak ordfører Kari Nessa Nordtun, kan også være et signal. Der er så forskjellige partier som Rødt, Folkeaksjonen nei til mer bompenger (FNB), Miljøpartiet, SV og Sp samlet om en felles politisk plattform for å holde Høyre ute av ordførerkontoret.

By mot land

Tendensen med politisk radikale eller liberale byer med et (verdi)konservativt omland er ikke noe norsk fenomen. Dette kan observeres i en lang rekke europeiske land, og ikke minst i USA, hvor Det republikanske partiet er i ferd med å fullstendig miste grepet om storbyområdene.

Denne polariseringen – der liberale og venstreorienterte verdier fester grepet i storbyene, mens verdikonservative og mer nasjonalistiske verdier preger mer landlige områder – er allerede et faktum. Spørsmålet er om Norge også i denne sammenhengen kan bli et unntak, altså ved at det tross alt er mer som forener enn som skiller.

I den sammenhengen er det nok en fordel at vi er så få her i landet, og at det tross alt fortsatt er relativt små forskjeller mellom oss. Mange av oss kjenner noen som av ulike grunner har sett seg nødt til å flytte til Oslo, og det har jo gått noenlunde bra med en del av dem. Og de fleste i Oslo har jo sine røtter i det virkelige Norge.

Tydeligere fronter

Ettersom det meste tyder på at det blir regjeringsskifte til høsten, og det dessuten bare er drøyt to år til kommunevalget i 2023, kan vi allerede nå se et Senterparti med vind i seilene, men også et SV og kanskje også et Rødt med nøkkelroller.

SV vil være nødvendig for at Ap skal kunne stable en flertallsregjering på beina i høst. Og de sterke målingene for SV i Oslo betyr at partiet om to år også vil ha planer om å øke sin innflytelse der. Bryter Rødt sperregrensa på 4 prosent, vil partiet få inn representanter i mange stortingskomiteer til høsten.

Oslos opprør mot resten av landet vil trolig øke temperaturen og få fram forskjellene mellom partiene i noen av de sentrale, politiske debattene. Om klima, skatt, samferdsel, industri, landbruk og havbruk. Og om verdispørsmål som abort og bioteknologi. Det trenger jo ikke å være en ulempe.

  • Kilde: pollofpolls.no

Les også

  1. Valgforsker skeptisk til overflod av meningsmålinger

  2. SV mest fram i ny måling: - Kødder du?

  3. Lunsj med Lars: – Det sterke innvandringskortet til Frp har nesten blitt nullet ut

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Har kristelighet, mangler folke­lig­het

  2. Diskuterte valgresultatet

  3. Støre: – Det blir noen tøffe valg

  4. Ap, Sp og SV klare til sonderinger

  5. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap

  6. Bollestad overtok for Ropstad uten seremoni

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Meningsmålinger
  3. Stortingsvalget 2021
  4. Kommentar
  5. Kommentator Harald Birkevold