«Den første gigantvindmøllen kan prøveoppstilles i ett år midt mellom Karl Johan og Stortingsgaten»

KOMMENTAR: Det er i områder vindkraften begynner å bli synlig at motstanden er størst. Det er kanskje ikke så rart.

Publisert: Publisert:

Utsikt til hundrevis av vindturbiner fra «Google-parken» på Tellenes utenfor Egersund. Foto: Jon Ingemundsen

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

«Før de settes opp på fjelltoppene her på Vestlandet, kan den første gigantvindmøllen på 250 meter prøveoppstilles i ett år midt mellom Karl Johan og Stortingsgaten, slik at man fra Stortinget har fritt utsyn til herligheten og daglig blir minnet om dens visuelle skjønnhet og flotte lydbilde,» skrev Rune Stigum Olsen fra Ulset i et leserinnlegg i Bergens Tidende i fjor.

Han er ikke den eneste som har sagt noe lignende.

Les også

Kommuner tror lokal skatt kan dempe vindkraftmotstanden

Motstand

En undersøkelse fra Opinion utført i september på oppdrag fra Den Norske Turistforening, viste at 42 prosent i Norge er negative til utbygging av vindkraft på land, en økning på 68 prosent fra april i fjor.

Meningsmålingen viste også at motstanden i Oslo var langt svakere enn i resten av landet. Her var bare 27 prosent negative til utbygging av vindkraft.

En meningsmåling utført for Stavanger Aftenblad av Respons Analyse i oktober, viste derimot at hele 60 prosent av de spurte i Rogaland er negative til vindkraft på land. Bare 26 prosent var positive, resten var usikre.

Undersøkelsen utført for Turistforeningen viste også at i Nord-Norge var motstanden mot vindkraft på land 51 prosent, i Midt-Norge 48 prosent, og i Trøndelag 48 prosent.

«Motstanden i befolkningen henger nøye sammen med hvor vindkraften bygges ut. Der folk kan se og sanse utbyggingene, er holdningene langt mer negative», sa styreleder Per Hanasand i Turistforeningen.

Les også

De kjøpte hytte i Sirdal for stillheten. Nå frykter de konstant lyd fra vindturbiner

Les også

To advokatfirmaer i sving: Dette er Motvind-konflikten

Lokalt avlat

Et lokalt eksempel på dette er Sandnes-ordfører Stanley Wirak (Ap), som sier nei til vindkraft i sin egen kommune. Men samtidig sier ja som en av 20 grunneiere i Bergeheia i Sirdal, og har signert en leieavtale med Norsk Vind Energi.

Wirak selv mente at det ikke bor noen der turbinene kommer som han som grunneier har sagt ja til.

– Det bor ikke et eneste menneske der vindmøllene skal være, sa Wirak til Aftenbladet. Til stor frustrasjon og sjokk for dem som faktisk bor i nærheten av der det planlegges 50 turbiner med en høyde på 200–250 meter.

I Lund, der noen av vindturbinene er planlagt og vil være godt synlige i turområder, førte det til sinne og vardebrenning.

Lindtjørnsknuten er den høyeste toppen i Lund, og ligger i planområdet for vindkraftverket. Området rundt er av dem som bor der, regnet som deres «flotteste skiområde».

Konsesjoner

Etterpå er hvermann klok, heter det i det gamle ordtaket. Politisk toer alle sine hender, og later som de ikke har vært involvert i det som skjer med vindkraftutbyggingen. Sannheten er at alle partier som har vært i regjering siden 2012, har kunnet sørge for å innføre et fungerende konsesjonssystem. Det har de ikke. Derfor er det ingen politikere som i denne saken kan skylde på noen andre.

Les også

Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet

Akkurat nå er det olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) som må stå i motvinden. Selv om de faktisk er de to første ministrene på åtte år som ikke har sagt ja til en eneste vindkraftkonsesjon.

Bru er også den første energiministeren som har foreslått en ny konsesjonsprosess, gjennom stortingsmeldingen «Vindkraft på land – Endringer i konsesjonsbehandlingen». Denne innebærer mye strengere regler for utbygging av ny vindkraft.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som behandler søknadene om konsesjon til å bygge og drive vindkraftverk, har foreslått en ny tidsplan for konsesjonsbehandlinger for Stortinget. Dette forslaget innebærer at det vil ta mellom sju og åtte år fra en søknad leveres til en avgjørelse blir tatt.

Administrerende direktør i vindkraftselskapet Zephyr, Olav Rommetveit, sa til NRK i forrige uke at han tror dette vil bety at det ikke kommer til å bli bygget ut noe særlig vindkraft i perioden fram mot 2030.

Mer makt til kommunene blir også et sentralt tema når Stortinget skal behandle stortingsmeldingen.

Les også

Slik vil regjeringa gjere det lønnsamt for kraftbransjen

Les også

Vindturbin nummer 1000 er satt i drift

Doble inntekter

Ordningen der vindkraftutbyggere får subsidier gjennom ordningen med grønne sertifikater løper ut i 2021. Derfor er det mange utbyggere som nå skynder seg for å bygge ferdig sine anlegg.

For Norsk Vind Energi som ønsker å bygge i Bergeheia i Sirdal haster det å komme i gang dersom de skal få utbytte av denne ordningen.

Sirdal kommune fikk eiendomsskatt på 7,9 millioner kroner fra allerede etablerte Tonstad vindpark i 2020. Noe av kritikken mot vindkraftutbygginger har vært at kommunene sitter igjen med lite eller ingen verdier, og at det meste av pengene havner hos utenlandske investorer eller i lommene på eierne av vindkraftselskaper som Norsk Vind.

Nå sier Norsk Vind plutselig at de støtter en sammenslutning av kommuner som har tatt til orde for en løsning med økt støtte til kommunene gjennom en miljøavgift. Det vil i tilfelle utgjøre en dobling av eiendomsskatten.

Da er spørsmålet hvor mye penger kommunen synes utbygging av naturen i området, og de påfølgende protestene, er verdt.

Les også

Nå har Motvind flere medlemmer enn Frp og SV

Les også

Dømt til 10.000 i bot for å ferdes i vindanlegg: – Var forberedt på at det kunne skje

Avlat

Tidligere har vi betalt for klimakvoter i utlandet for å kjøpe oss avlat, eller klimakvoter som det egentlig heter, for å oppfylle våre egne klimamål.

Et annet gammelt ordtak oppsummerer dette greit: Ute av øye, ute av sinn.

De siste meningsmålingene tyder på at det på samme måte er lett for folk som ikke selv opplever vindturbinene på nært hold å si ja til vindkraft.

Men det er nettopp det som fører til de store motsetningene. Når folk føler seg overkjørt. Det er derfor politikerne nå må få ryddet opp i det kaoset de har skapt, og sørge for at det som skjer av vindkraftutbygging i årene framover ikke føles som et overgrep for dem som sitter midt i det.

For så lenge det bygges ut mer vindkraft i norsk natur og i nærheten av der folk bor, vil protestene bare øke. Uansett hva folk i områder uten vindkraftutbygginger tenker er en god idé for å oppnå klimamålene.

Publisert:

Les også

  1. Hans Petter vil stanse vindmøllene: - Katastrofe

  2. Ren energi fra Norge er blitt en viktig kilde til profitt. Dette må ta slutt

  3. Nei, vindkraft tar ikke opp mye plass

Mest lest akkurat nå

  1. Odd Arild Kvaløy skal jobbe for oppløsning av Nye Sandnes

  2. Neste fredag åpner Langflåtveien på Mariero igjen

  3. Kjartan løy om at han måtte jobbe overtid. Hjemme ventet Sally skuffet. Helt til hun skjønte hvorfor

  4. Disse kommunene ga mest til TV-aksjonen

  5. KrF-utvalg vil la beste­mor sitte barne­vakt

  6. Fagfeller mener medisinsutdanning ved UiS kan løfte hele det medisinske utdanningsmiljøet i landet

  1. Vindkraft
  2. Utbygging
  3. Natur
  4. Zephyr
  5. Turistforeningen