Norsk økonomi er egentlig i nedgang. Tiltakspakkene og den voldsomme oljepengebruken må ta slutt

KOMMENTAR: Politikerne må ikke glemme at tiltakspakkene og den voldsomme oljepengebruken må være midlertidige, og at norsk økonomi egentlig var en økonomi i nedgang med betydelige utfordringer.

Koronatiltak, som munnbind og avstand, har hjulpet til med å hindre spredning av viruset og dermed begrense de økonomiske følgene her i landet. Men nå må vi ikke glemme å tenke langsiktig. Foto: Stian Lysberg Solum

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Ifølge en rapport fra Det Internasjonale pengefondet (IMF) fra oktober, er utsiktene for norsk økonomi gode, sammenlignet med andre land i Europa.

I år venter IMF en nedgang i bruttonasjonalprodukt (BNP) på 2,8 prosent her i landet. I de landene som er hardest rammet av koronakrisen, er forventningene langt mer negative.

I Italia ventes det en nedgang i BNP på 10,6 prosent, i Frankrike på 9,8 prosent, i Portugal på 10 prosent, i Storbritannia på 9,8 prosent og i Spania på 12,8 prosent. I våre naboland Danmark og Sverige er forventningen at BNP vil falle med henholdsvis 4,5 og 4,7 prosent i 2020.

Og mens arbeidsledigheten i Norge i år er ventet å ligge på i gjennomsnitt 4,5 prosent, ser det langt mørkere ut for mange andre europeiske land.

I Hellas er forventningen at ledighetstallene vil komme opp i hele 19,9 prosent, i Spania 16,8 prosent, i Italia 11 prosent og i Frankrike 8,9 prosent.

I tillegg har vi nytt godt av den store pengesekken, Oljefondet, som gjør at vi har kunnet betale oss ut av det verste uføret og gitt tiltakspakker til næringer som har trengt en ekstra støtte i krisetiden.

At vi, så langt, ikke har hatt den samme smittebølgen som resten av Europa, har også ført til mer økonomisk aktivitet og økende optimisme, også fra regjeringens side.

Les også

Staten kan tjene nesten fem milliarder ekstra i alkoholavgifter

Pandemi og økonomi

Fra scenen på Kåkånomics-konferansen torsdag, under den treffende overskriften «Pandemi, økonomi og politikk», fortalte statssekretær Kari Elisabeth Olrud Moen (H) i Finansdepartementet om tiden før korona. Om i februar, da finansminister Jan Tore Sanner (H) advarte om at det ville bli strammere tider framover her i landet, spesielt når vi får flere eldre og færre yngre. Det samme advarte tidligere finansminister Siv Jensen (Frp) om på Kåkånomics i fjore.

«Selv om vi er i en krise, må vi ikke glemme det langsiktige bildet», sa Olrud Moen.

For det er lett å sette skylappene på og glemme at en dag skal vi tilbake til normalen. Og da er normalen at det gikk oppover i norsk økonomi fram til finanskrisen, men så har det flatet ut. Oljepengebruken har økt, og utgiftene til velferdsordninger og en større offentlig sektor har blitt større.

Professor Hilde Bjørnland ved BI sa at det ligger betydelige utfordringer foran oss i årene framover når det kommer mindre oljepenger inn og når aktiviteten, og med det skatteinngangen, fra petroleumsnæringen faller.

Les også

Kåkånomics prega av korona og økonomisk krise

Les også

Hvem skal få koronavaksinen først? Det er avhengig av effekten.

126,3 milliarder

Koronatiltakene har til nå kostet staten 126,3 milliarder kroner. Og sluttsummen vil helt sikkert bli mye høyere.

Ifølge Torfinn Harding, professor ved Handelshøgskolen ved UiS, traff pandemien en økonomi i nedgang, i en økonomi der det har vært krevende å få til betydelige strukturreformer. Han stilte spørsmål ved om denne krisen kommer til å bli brukt på samme måten som tidligere krisen, til omstilling og reformer:

«Politikerne har i liten grad brukt tiden på omstilling og fornyelse. Kanskje denne krisen kan endre på det.»

Eller kanskje ikke. For ifølge professor Karen Helene Ulltveit‐Moe ved UiO er tiltakspakkene som er gitt under denne krisen, annerledes enn de som ble gitt for eksempel under finanskrisen. Da ble det ikke rettet tiltak mot spesifikke bransjer og bedrifter, men mer generelle ordninger som skulle holde oppe innovasjon og sørge for omstilling under krisen.

«Det vi nå har sett av tiltak innebærer massive brudd på den næringspolitikken vi har hatt siden 80-tallet», sa Ulltveit-Moe. Og da er vi tilbake til 1970-tallets defensive næringspolitikk, der ønsket var å opprettholde det eksisterende.

I lengden må politikerne sørge for at de ikke bidrar til å holde liv i bedrifter som egentlig ikke er liv laga. Og at det trenerer en omstilling som ellers hadde vært nødvendig. At antallet konkurser er lavere i år enn i fjor, er et tegn på at tiltakspakkene gjør nettopp det.

«Det å si at vi må hjelpe luftfarten fordi ellers har vi ikke fly, er bare tull. For flyene forsvinner ikke. Men det kan hende at det er et nytt selskap som skal drive dem», sa Ulltveit-Moe.

Les også

Rapport: Korona koster kommunene 14 milliarder kroner

«Alarmerende»

Øystein Thøgersen, rektor ved NHH, kalte den politiske dynamikken i vår, der vi hadde en opposisjon som bare ville ha mer, for «alarmerende».

Og det var den jo til tider, som da Ap og Sp i forhandlingene om oljepakken presset gjennom et politisk løfte om at det skulle bygges en oljeterminal på Veidnes i Finnmark, et prosjekt som flere ganger har vist seg å ikke være lønnsomt. Og som olje- og energiminister Tina Bru igjen nylig skrinla fordi enda en gjennomgang viste at det ikke er penger å tjene på det.

Vi må sørge for at arbeidsledigheten ikke setter seg fast etter denne krisen. Men vi må også sørge for at den ekstreme pengebruken heller ikke setter seg fast.

Alle vil ha mer, og alle bransjer ønsker selvfølgelig mer til sitt. Da kan det være enkelt å bruke dette politisk til å tekkes velgere. Men det er feil medisin. Så snart denne krisen er over, må politikerne, både i posisjon og opposisjon, sette seg mål om igjen å begrense oljepengebruken.

Det var det Sanner prøvde å si i februar, og Jensen i fjor, at politikerne må begynne å prioritere hardere og føre en ansvarlig økonomisk politikk. For hvis oljepengebruken fortsetter å øke, vil vi begynne å tappe Oljefondet. Og da har vi ikke lenger et sikkerhetsnett for framtidige generasjoner.

Da må nøkkelordet for tiltakspakkene være midlertidighet.

Les også

  1. Smitten øker - Europa stenger

  2. Bent Høie: – Folk må ha færrest mulig nær­kontakter for å lette smitte­sporingen

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. Trumps tid med viten­skaps­fornek­telse er over. USAs nye klima­planer vil føre til store globale endringer

  2. Slutt å prøve å sanke stemmer gjennom lovnader som betyr å stjele fra de unges sparebøsse

  3. Det er kunnskapsløst å påstå at ikke bistand har hjulpet mange millioner mennesker ut av fattigdom

  4. «Løgn og vrengebilder av verden er en arv etter Trump vi må slutte med i den norske offentlige debatten»

  5. Polens abortforbud bør fordømmes, også i Norge

  6. Det var ikke dette politikerne som meislet ut oljepolitikken på 1970-tallet, så som sin visjon for framtiden

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Europa
  3. Koronaviruset
  4. WHO
  5. BNP