Lyssky svekking av bokvalitet

GJESTEKOMMENTAR: Noen gnir seg i hendene når de fra juli neste år kan bygge boliger uten krav om at sola skal slippe inn.

Publisert: Publisert:

Med regjeringens nye byggeforskrifter vil det nå bli lettere for utbyggere å få det som de vil med hensyn til naboenes lys og skygge i bomiljøene. Foto: NTB scanpix (bildemontasje)

  • Kristin Hoffmann
    Journalist og forfatter, Stavanger

I Klassekampen 31. juli drar arkitekt og boligforsker Jon Guttu en historisk gjennomgang av kravet om nok plass utendørs, og nødvendigheten av å få sol og dagslys inn i boliger. Ikke overraskende var epidemier og sykdom den viktigste årsaken, skriver Guttu, og viser til at de første reformene kom som en direkte følge av koleraepidemien i Christiania i 1851.

Videre munnet en omfattende undersøkelse av trangboddhet i Kristiania i 1895 ut i et minstekrav til romstørrelse på 15 kubikkmeter (m³) for å sikre et minimum av luft gjennom natta, en norm som sto uforandret til 2010.

Som dugg for solen

Enn så lenge er det et teknisk påbud å ta hensyn til lys- og solforhold ved plassering av nye bygninger. Faktisk er det en forutsetning for et godt innemiljø at en bygning har gode dagslysforhold, heter det i veilederen til Teknisk byggeforskrift (TEK 17), paragraf 8.10.

Fra 1. juli 2021 ryker paragrafen og veiledningen ut. Med det forsvinner også punktet som sier: «Ved plassering [av bygning i terrenget] bør det tas hensyn til god utnyttelse av solinnstrålingen og gode dagslysforhold i rom for varig opphold.» Det har Kommunal- og moderniseringsdepartementet bestemt.

Denne bestemmelsen må ha gått hus forbi de fleste som kunne hatt motforestillinger.

Tiden får vise hva kostnadsreduksjon og effektivisering til fordel for boligutviklerne vil gjøre med folks helse.

Basalt

Jeg antar at endringen i forskriften ikke vil gjøre sollys mindre viktig og avgjørende for folks helse enn før. Sol- og dagslys styrer produksjon av viktige hormoner og en rekke biologiske funksjoner i kroppen. Sol er en forutsetning for liv. En skulle nesten tro at en anstendig porsjon sol og lys i stuer og oppholdsrom er noe vi som samfunn kan være enige om nødvendigheten av. Det gjør det ikke mer begripelig at kravet skal vekk. Burde ikke selve fortettingstrenden blitt fulgt opp av en ytterligere forsikring om at eiendomsutviklerne må ivareta de mest elementære og livsnødvendige bokvalitetene?

Historie

Med et pennestrøk delte paven verden. Helt konkret vil streken over paragrafen gjøre det vanskeligere for en saksbehandler i kommunen å si nei til utbyggerens planer med begrunnelse i at den tekniske byggeforskriften ikke er blitt fulgt. På denne måten kan boligutviklerne bygge billigere og mer effektivt, uten å heftes ved om sola vil nå inn.
«Kravet om sol i boliger vil dermed være historie», konkluderer Jon Guttu, som først omtalte fjerningen av TEK-kravet i sin kronikk.

Paradoks

Tenk et sekund over det – døgn inn og døgn ut i en bolig uten at en solstripe faller inn noen steder! Skal markedet få hånd om og ha ansvaret for det mest grunnleggende ved bokvalitet, bør produsentene av blendingsgardiner forberede seg på krakk. For andre, muligens forhandlere av D-vitamin i pilleform, kan det se lysere ut.

I markedsførings- og meglerpoesien kan «solglimt» og «lysstreif» oppstå som overglattende begrep. Det som en gang ble betraktet som en forutsetning for sunne boliger – luft og lys, i motsetning til mørkt og trangt – kan med den kostnadseffektive bolig- og byutviklingen paradoksalt nok bli en luksus forbehold folk med råd.

Det vil selvsagt ikke alle ha. De med dårlig økonomi må leve i boligene med lav kvalitet. Det er altså boligprodusentene som har fordelen av at det får utvikle seg slik. Hvor bærekraftig er det?

Slum

Organisasjonen Byutviklingens lange linjer (Bullby) kom med en tydelig advarsel i sin høringsuttalelse før de byggetekniske forskriftene (TEK10) ble revidert i 2017:

«Å kutte i kravene til […] dagslys og utearealer er kortsiktig boligpolitikk. Det kan lede til økt trangboddhet, dårligere og ustabile bomiljø på grunn av mer flytting, og i verste fall til ny slum. Det kan få negative konsekvenser for folkehelsen».

Like tydelige var Norske arkitekters landsforbund (NAL). Sammen med Arkitektbedriftene i Norge (AiN) mente forbundet å se konturene av et tydelig skifte mot en overføring av statens ansvar for grunnleggende boligkvaliteter til private. De framholdt at TEK17 bør fungere som en sosial reguleringsmekanisme som skal utligne sosiale og økonomiske forskjeller, og at det har liten betydning å redusere kostnader, og endre forskrifter, hvis det ikke har reell betydning for verken samfunnet eller brukeren. «Premissene for utviklingen av boligprisene i dag, tilsier at (…) kostnadstiltak tilfaller boligutviklerne», innvendte organisasjonene i sitt høringssvar.

Fellesgode i fare

Hva er vitsen med å ende opp med dårligere boliger til samme eller høyere pris? «Forsvarlig boligkvalitet som et fellesgode står i fare for å gå tapt», hevdet arkitektene. Der tok nok de som utøver faget, ikke for hardt i. For livets glade gutter, derimot, går sola, som kjent, aldri ned.

Les også: «Fortettingens pris – er teknologi­­skifter innen kommunikasjon og energi bedre enn byfortetting?»

Publisert:

Les også

  1. Bate bygger blokker og ødelegger Køhler-eiendommen!

  2. Vi kan ikke bruke en formue på å flytte parkeringsplasser et par hundre meter!

  3. Fortettingens pris – er teknologi­­skifter innen kommunikasjon og energi bedre enn byfortetting?

  4. Skal Joren­holmen reddes, må par­kerings­huset fjernes

Mest lest akkurat nå

  1. - Litt blonder er tydeligvis alt som skal til

  2. TV-signalene skal tilbake straks – ellers må Vardafjellet Vindkraft stoppe turbiner

  3. Se de spektakulære planene for nytt folkebad i Sandnes

  4. Hadia Tajik øydelegg for seg sjølv med dette bokomslaget

  5. Nytt positivt smittetilfelle ved Slåtthaug sykehjem

  6. Kastrati får ikke delta på trening eller kamp

  1. Boligpolitikk
  2. Byutvikling
  3. Lys
  4. Gjestekommentar
  5. Kristin Hoffmann