Oljepenger som valgflesk

KOMMENTAR: Det er lett å falle for fristelsen å love mer til alt. Men alle ansvarlige politikere vet at de i tiden framover er nødt til å dra i bremsen. Oljefondet er ikke en Sareptas krukke.

Bård Hoksrud og Sylvi Listhaug la i forrige uke fram Frp’s ønske, eller krav, om å øke Nasjonal transportplan med 400 milliarder kroner, og åpnet for økt oljepengebruk.
  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

Denne uken er det 25 år siden daværende finansminister Sigbjørn Johnsen overførte de første 1.981.128.502,16 kronene til Statens pensjonsfond utland, populært kalt Oljefondet. Det har blitt til over 11.000 milliarder kroner.

Så store summer er det lett å se seg blind på tall, også for politikere. Tilbake til det senere.

Oljepengebruk

I år kan vi også feire at det er 20 år siden handlingsregelen ble vedtatt av Stortinget.

Denne sier at Stortinget ikke skal bruke mer oljepenger på statsbudsjettet enn det som tilsvarer den årlige avkastningen man regner med å få fra fondet ved inngangen av året. Fram til 2017 lå den på 4 prosent. I 2017 satte regjeringen den ned til 3 prosent.

Finansminister Jan Tore Sanner (H) pleier å si at regjeringen ikke har gått ut over disse tre prosentene, unntatt i koronakrisen.

Men det Sanner som regel ikke sier er at regjeringens oljepengebruk i kroneverdi har økt betydelig. Etterhvert som regjeringen ble utvidet, først med Venstre og så KrF, var det flere som ville har gjennomslag for sine saker og oljepengebruken økte i takt.

Oljepengebruken i faste 2021-priser har økt fra 155 milliarder i 2013, da Høyre og Frp tok over regjeringsmakten, til 248 milliarder kroner i 2019. 2020 og 2021 er unntaksår. Oljepengebruken så langt i år ligger på over 400 milliarder kroner.

Les også

Oljefondet fra 2 til 11.000 milliarder på 25 år

Avkastning

Det er ikke lenge siden verdien av Oljefondet var betydelig lavere enn nå. Og det er ikke alltid verdien på fondet går opp. I 2018 falt for eksempel verdien med over 200 milliarder kroner fra året før til 8256 milliarder kroner. Dette ga fondet en samlet avkastning på minus 6,1 prosent, eller minus 485 milliarder kroner.

Grunnen til dette var svak utvikling i aksjemarkedene. Og det kan skje igjen. Det har også oljefond-sjef Nicolai Tangen advart mot.

Målet med handlingsregelen er å ta vare på oljeformuen, slik at den også kommer fremtidige generasjoner til gode. Verdien av fondet er avhengig av to faktorer utenfor vår kontroll: Avkastning på investeringene og kronekursen. Men den er også avhengig av hvor mye regjeringen setter inn eller tar ut fra fondet. Tar vi ut mye og bruker det i dag, tar vi i praksis penger som var tenkt å gå til framtidige generasjoner.

Flere økonomer har derfor både før og etter koronakrisen advart mot å fortsette den høye oljepengebruken. Og heller bygge opp en buffer i gode tider, altså når denne krisen er over.

Les også

Oljefondet har tjent inn årets oljepengebruk: Har steget over 400 mrd. siden nyttår

Ville vyer

Så tilbake til politikerne, som tilsynelatende har gode intensjoner for oljepengebruken. Men som samtidig ikke har noen planer for hvordan oljepengebruken bør se ut etter krisen. Tvert imot.

Koronakrisen har utløst et slags kappløp for å bruke mer og mer penger. Dette fortsetter nå inn i valgkampen, der det ofte virker som om det er ingen grenser for hvor mye penger partiene vil pøse ut for å tiltrekke seg velgere.

Som Frp’s elleville ønske, eller krav, om å bruke 400 milliarder kroner ekstra på Nasjonal transportplan, der de åpner for å hente penger ut av Oljefondet. Og KrF’s ekstremt dyre programvedtak, som KrFU-leder Edel-Marie Haukland kalte «uansvarlig pengebruk».

Partiprogrammene til nesten samtlige partier overgår hverandre i dyre løfter som bare er mulige dersom man fortsetter med den høye oljepengebruken, eller øker den.

Les også

Regjeringen bruker 90 flere oljemilliarder

Oljepakker og sånt

I en kronikk i Aftenposten i april kritiserte Ap-nestleder Hadia Tajik, med rette, Høyre for å ha økt oljepengebruken «ved enhver korsvei». Men samtidig vedtok Ap et program på landsmøtet med en rekke dyre løfter som enten vil kreve store omprioriteringer, betydelig økte skatter eller fortsatt høy oljepengebruk.

Det er også betimelig å minne om oljekrisepakken Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet presset fram i fjor, som til og med representanter fra oljebransjen mente var for raus.

I 2019 «tordnet» Senterpartiets finanspolitiske talsperson, Sigbjørn Gjelsvik, mot at regjeringen økte oljepengebruken til 2,9 prosent i revidert nasjonalbudsjett det året.

Men i sitt alternative statsbudsjett 1,5 år senere foreslo partiet en krisepakke på hele 32,4 milliarder kroner, 24,5 milliarder kroner flere oljepenger enn regjeringens forslag. Partiets ekspansive pengebruk og store løfter legger også opp til at de må fortsette å forsyne seg grovt av oljefondet også framover.

Etter at Frp gikk ut av regjering og vi fikk en mindretallsregjering, har et skiftende flertall av partier presset gjennom en rekke forslag. Dette er ikke noe nytt når man har en mindretallsregjering. Det nye er at mange av forslagene koster mye penger, så mye at dersom det forsetter sånn vil oljepengebruken øke kraftig.

Les også

Her er Arbeiderpartiets nye politikk

Prøven

Det er lett å falle for fristelsen å love mer til alt. Men alle ansvarlige politikere vet at de i tiden framover er nødt til å dra i bremsen.

Ungdomspolitikere fra alle partier er bekymret for at de voksne ikke klarer det.

Som Sondre Hansmark, leder i Unge Venstre, sa til NRK: «Det er ikke den mest sexy valgkampsaken, fornuftig pengebruk.» Men det er nødvendig. For det er den neste generasjonen som vil sitte igjen med regningen, og det bryter i tilfelle med handlingsregelens mål.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank1 Markets sa til E24 at budsjettet for neste år vil bli den virkelige prøven på om norske politikere klarer å redusere pengebruken igjen.

Men egentlig bør ikke politikerne vente til neste budsjett. De bør ta med seg dette inn i valgkampen, og ikke love mer enn de kan gi.

Oljefondet er ikke en Sareptas krukke, og oljepenger vokser ikke på trær. Det må heller ikke brukes for å vinne valg.

Les også

  1. Gjentar bønn om for­siktig penge­bruk: – En ut­fordring å få gjennom­slag

  2. Oljeutvinningen vil synke mot 2030. Da skal vi leve av Oljefondet.

  3. Usikker på når oppturen kommer: Regjeringens tre scenarioer etter koronakrisen

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. Ap, Sp og SV klare til sonderinger

  2. Sp åpner for sonderingssamtaler med SV og Ap

  3. Bollestad overtok for Ropstad uten seremoni

  4. Snart leverer Erna Solberg sin avskjedssøknad. Slik blir Norge styrt til Støre tar over

  5. Uravstemning et bra grep av SV

  6. Vedum holder spørsmål om SV i regjering åpent

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Handlingsregelen
  3. Oljepenger
  4. Nasjonal Transportplan
  5. Oljefondet