Et forsvar for det rare

GJESTEKOMMENTAR: Samtidsdans er et enkelt offer for populistisk retorikk av flere typer. Men det danses i flere ekkokamre.

Sist i februar leverte Mia Habib en anmeldelse av Resett til politiet. Hun mener de har bidratt til spredning av hatefulle ytringer.
  • Øyvind Strømmen
    Øyvind Strømmen
    Forfatter og journalist
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I begynnelsen av november la en nettaktivist som kaller seg Sløseriombudsmannen ut en video fra en forestilling av danseren og koreografen Mia Habib. Man ser en snutt fra en forestilling der en danser kryper rundt på gulvet, mens hun skyver mengder av hår foran seg med hodet.

Habib har fått 11,2 millioner kroner i statsstøtte fordelt over de neste fire årene, rapporterer den anonyme Sløseriombudsmannen. Det vil si: Han passer på å kalle valutaen skattekroner.

Samtidskunsten og populismen

Folk flest har ikke et forhold til samtidsdans. Jeg har selv bare en gang vært på en samtidsdansforestilling, og det var fordi jeg hadde et betalt oppdrag i forbindelse med forestillingen. Skattekroner, antagelig. Forestillingen var intelligent, vakker og sterk. Men hadde jeg ikke på forhånd visst hva den dreide seg om, vet jeg ikke hvor mye jeg hadde forstått.

Man skal ikke skrape så mye i studiepoengene mine før man oppdager at jeg egentlig er en enkel fyr fra bygda. Jeg liker countrymusikk, med enkle og forståelige tekster. Jeg ser heller på fjollete amerikanske julekomedier enn på smale kunstfilmer i svart-hvitt. Samtidsdans er heller ikke min greie.

Jeg er ikke akkurat alene om dette. Og det er det som gjør samtidsdans til et enkelt offer for både Sløseriombudsmannen og for populistiske bevegelser. Den har alle ingrediensene. Den er fremmed for de fleste. Den kan knyttes til kultureliten. Man kan male frem bilder av livsfjerne, rødvinsslurpende kjerringer i flagrende, lilla gevanter. Og man kan knytte dette sammen med populismens viktigste ingrediens, anti-politikken: Se hva disse politikerne bruker skattekronene dine på! Se!

En dans i ekkokamre

«Kunsten er et fomlete og uklart språk, som vi i stor grad snakker oss imellom», skrev Lisa Nøttseter i desember. Også hun er dansekunstner. I artikkelen beskriver Nøttseter et kunstekkokammer, med utgangspunkt i et av sine egne prosjekter: «Jeg ville gjerne bli hørt. Og jeg ble hørt. Av kunstfolkene som hadde hørt akkurat det samme før, og som like gjerne kunne sagt det selv. Mens ikke-kunst-publikummet lukket ned og falt av lasset, særlig på de delene som forsvant inn i arty-farty-land».

Den høyreradikale nettsiden Resett ligger langt fra arty-farty-land. Men også de plukket opp nyheten om at Mia Habib Productions får støtte over det som kalles tilskuddsordningen for basisfinansiering av frie scenekunstgrupper (en munnfull!). De nevner ikke de fem andre støttemottagerne. Man kan kanskje ane at Resett følger mer med på Sløseriombudsmannens enn på Kulturrådets facebookside. Resetts artikkel er kort, saklig og viser til en pressemelding fra Kulturrådet, der det sies at Habib søker seg mot andre arenaer og et annet publikum enn det etablerte scenekunst- og dansepublikummet.

Kommentarfeltet gjør jobben. Der blandes også etnisitet inn. «Merkelig det her», skriver en, «jeg har vært borti veldig flinke kunstnere som ikke hadde mer enn knapt nok å leve for, men de var selvsagt etnisk norske». Han legger til en bemerkning om sin forakt for «djevelens politikere». En annen skriver: «Det er bare en bekreftelse på at det ikke skorter på ressurser for vårt nye herrefolk». «Bare det lukter bitte litt av islam, så sitter pengene løse», skriver en tredje. Det danses, for å si det slik, i mer enn ett ekkokammer. Takket være Mia Habibs etternavn får motviljen mot den fremmede kunstformen selskap av motvilje mot den fremmede, mot den andre.

Sist i februar leverte Habib – med hjelp fra forbundet Norske Dansekunstnere – en anmeldelse av Resett til politiet. Hun mener de har bidratt til spredning av hatefulle ytringer. Også anmeldelsen kommenteres i Resetts kommentarfelt. De fleste stiller seg uforstående. De ser ingen rasisme i det aktuelle kommentarfeltet. Samtidig anklages Habib for å være en «beriker» (et negativt ladet kodeord) og for å bruke «millioner av skattekroner for å spre marxistisk og islamistisk hat».

En araber, og det rare

Det er på tide å tilstå sine karakterbrister: Jeg er en kulturkjerring, selv om jeg liker country bedre enn frijazz og øl bedre enn rødvin. I tillegg kjenner jeg noen samtidsdansere. Jeg har aldri sett Lisa Nøttseters danseforestillinger, men jeg har vært på fjelltur sammen med henne. Og jeg har tatt et glass rødvin sammen med Mia Habib.

Derfor kan jeg også bekrefte at hun er araber. Med en gang hun åpner munnen blir nemlig haugesundsdialekten tydelig, selv om hun er født i Texas. Etternavnet hennes er også arabisk, men ikke fra Haugalandet. På farssiden har hun røtter i Libya. Jødiske røtter i Libya. Det er mange av de endimensjonale fortellingene i vår tid Mia Habib ikke passer inn i. Det spiller nok også inn på kunsten hennes. De siste to årene har Habib, sammen med Jassem Hindi, reist Finnmark rundt i en campingvogn, og opptrådt hjemme hos folk, i bytte mot en middag, en kaffe eller en stund rundt kjøkkenbordet. Prosjektet heter «Stranger Within», den fremmede innenfor.

Det tar samtidsdansen bort fra ekkokammeret sitt, og har også blitt til en dokumentarfilm. En liten samtale i filmen er verdt å gjengi. Den er mellom en far og hans datter i barneskolealder. – Jeg skjønner ikke at noen vil se på dette, sier jenta. – Jeg skjønner jo ingenting.

Faren vedgår at han ikke skjønner så mye han heller. – Men kanskje er det litt av poenget, sier han.

– Kanskje vi ikke opplever nok ting som er rare. I hverdagen.

Kanskje ikke det.

Publisert:
  1. Kunst
  2. Populisme
  3. Retorikk
  4. Politikk

Mest lest akkurat nå

  1. Innfører påbud om munnbind på Nord-Jæren, venter med koronasertifikat

  2. Marcus (8) er koronasmittet. Det var ikke åpenbart for noen. Så ble det for første gang masse­testing på skolen

  3. 41 smittet på bedehus-basar

  4. Endrer undervisningen for konfirmanter etter sterke reaksjoner

  5. Endelig kan årets morsomste bankran starte

  6. Aftenbladet erfarer: Påbud om munnbind kan bli innført på Nord-Jæren