Kommentar: Ja til eggdonasjon er en seier for likestilling

Høyres ja til eggdonasjon er resultat av godt og ærlig politisk arbeid, men debatten om bioteknologi byr på ekstremt vanskelig spørsmål. Er det en menneskerett å få barn? Og hva med barnets rett til å kjenne sitt opphav?

Publisert: Publisert:

Foto: Åserud, Lise / NTB scanpix

  • Harald Birkevold
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Barn må ha større rett til å ha foreldre enn foreldre skal ha rett til å få barn. Altså må Norge fortsette å si nei til eggdonasjon.

Men, hvorfor skal kvinner som ikke kan få egne barn behandles forskjellig fra menn som har det samme problemet? Altså må det bli ja til eggdonasjon, dersom barnet får rett til å kjenne sin biologiske mor.

Omtrent der står debatten om donasjon av egg, som delte Høyres landsmøte omtrent på midten lørdag. Høyres ledelse, inkludert statsministeren og stortingspresidenten, var imot å myke opp. Store deler av Høyres kvinnenettverk, et flertall av fylkeslagene og mange av de yngste delegatene var for en liberalisering. Liberalistene vant.

Les også

Høyres landsmøte: Ja til eggdonasjon og assistert befruktning for enslige

Godt politisk håndverk

Som ventet vedtok altså Landsmøtet i Høyre lørdag formiddag å åpne for eggdonasjon, samt å tillate kunstig befruktning for enslige. Partiet avviste med stort flertall å åpne for å tillate surrogati i Norge.

Dette er ikke en enkel debatt. Høyre skal ha ros for å ha gjort et stort og grundig arbeid med sin store resolusjon om bioteknologi, som ble vedtatt etter langvarig og til dels opphetet debatt lørdag formiddag.

Teknologien har gjort kvantesprang de siste årene. Det er nå mulig å kartlegge egenskaper hos ufødte barn lenge før de blir født, det er mulig å redigere og endre arvematerialet. Det har lenge vært mulig å donere egg og sædceller. Stamcelleteknologi kan snart gjøre det mulig å klone seg selv og dermed forlenge livet dramatisk. Det er allerede mulig å manipulere og endre arvematerialet og dermed endre, eller velge vekk, egenskaper hos det ufødte barnet.

Les også

Sanner: Bioteknologi-debatten har vært krevende

Hvem styrer dette?

Det sentrale spørsmålet er om det er teknologien som skal styre politikken, eller omvendt. For alle politiske partier er det umiddelbart fristende å mene at det må være politisk styring med slike grunnleggende og etisk utfordrende spørsmål, men erfaringene fra virkeligheten viser klart at det i realiteten er omvendt. Dette har statsminister Erna Solberg (som er imot eggdonasjon) selv sagt ved flere anledninger, når hun skryter av Høyres evne til å tilpasse seg endrede betingelser.

Det er naivt å tro at Norge kan isolere seg fra verden. Dette blir demonstrert i dag når ufrivillig barnløse norske kvinner drar utenlands for å ordne seg med et donoregg på en privat klinikk. Vi ser dessverre også eksempler på at norske borgere betaler surrogatmødre i fattige land for å bære fram barn for dem.

Les også:

Les også

Nå vil Erna Solberg fjerne datostemplingen på arbeidstakere

Egg og sæd

Det er også tankevekkende at dagens regler, som tillater sæddonasjon men forbyr eggdonasjon, innebærer en forskjellsbehandling mellom kvinner og menn som er vanskelig å forsvare på prinsipielt grunnlag. Hvorfor er det mer problematisk at kvinner gir bort egg enn at menn spruter litt i en kopp i et dertil egnet rom på fertilitetsklinikken?

På den annen side: Hvem er det som skal ha første prioritet her? Er det de voksne, med sitt ønske om å bli foreldre eller å gi bort egg eller sæd, eller er det barna som blir et resultat av behandlingen?

Les også:

Les også

Rogaland Høyre går inn for det som kan fjerne bompenger for godt

Hva med barnet?

Er det, og bør det forbli, en grunnleggende rett å kjenne sitt biologiske opphav? Ikke når man er for eksempel 15 år, men hele livet? Det er lett å si ja til dette.

Og er det virkelig en menneskerett å få barn? Er det slik at det er samfunnets oppgave å hjelpe til, og dels betale for, at mennesker som fra naturens side ikke kan få barn, likevel skal få det? Når Høyre-politikere så sterkt understreker at de er tilhengere av individets frihet og rett til å velge selv, tenker de da ikke på at det barnet som blir født, etter donasjon av kjønnsceller, eller ved hjelp av en surrogatmor, aldri hadde noe det skulle ha sagt?

Men igjen, og på den annen side: Det har i rettferdighetens navn ingen barn. De velger ikke hvem som skal føde dem og hvem som skal være deres far. Dette er, og vil forbli, grunnleggende tilfeldig sett fra barnets side.

Det er vrient, dette.

Les også:

Les også

Kommentar: Rabulister i blådress

Dårlig nytt for KrF

Vrient er det også for Kristelig Folkeparti, som Høyre så sårt ønsker som fjerde medlem i regjeringsfamilien. Nestleder i KrF, Olaug Bollestad fra Rogaland, sier til Aftenbladet at Høyre og KrF tradisjonelt har stått nær hverandre i disse spørsmålene, altså på en restriktiv linje. Når Høyre nå liberaliserer, vil det prege mange KrF-eres syn på et mulig regjeringssamarbeid.

Samtidig minner Bollestad om at i disse spørsmålene er Stortinget ikke delt langs den tradisjonelle aksen mellom høyre- og venstresida. Frp, Ap og Venstre er mest liberale, mens KrF og Høyre tradisjonelt har vært mest restriktive.

Det er derfor neppe avgjørende for en eventuell regjeringsdeltakelse for KrF hva slags standpunkt Høyre inntar i disse spørsmålene. Liberaliseringen blir snarere bare en av mange potensielle snublesteiner.

Surrogati er uakseptabelt

Det er betryggende at Høyre sier nei til surrogati, også der det ikke blir betalt for å bære fram barnet, altså såkalt altruistisk surrogati. En lovtilstand som kan gi et barn tre mødre (eggdonor, surrogatmor og den moren barnet vokser opp hos) er etisk uakseptabel. Det er heller ikke akseptabelt å be en annen om å ta den betydelige medisinske risikoen ved å bære fram et barn, selv om dette er frivillig fra surrogatmorens side. Og dette mener jeg til tross for at jeg vet at både Sverige og Canada har åpnet for altruistisk surrogati.

Det er bra at enslige som vurderes som egnet, får rett til kunstig befruktning, fordi det å være enslig ikke er det samme som å være alene. Mange enslige kan være gode omsorgspersoner med gode nettverk i ryggen. Og når det gjelder eggdonasjon: Jeg er veldig usikker, men mener at det er grunnleggende problematisk å forskjellsbehandle menn og kvinner slik vi gjør i dag. Slik sett er lørdagens vedtak i Høyre en seier for likestillingen.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Her blir det liv, Raj(a) Raj(a)!

  2. Bygdedyret har våknet fra vinterdvalen. Nå er det på tide å få det til å gå og legge seg igjen

  3. Etablerte medier kappes om å gi disse kyniske selgerne oppmerksomhet

  4. Ja, dyr vil lide

  5. Rogfast er utsatt på ubestemt tid, og takk for det

  6. Det er jammen ikke lett å slåss mot «eliten» når den omfatter ledelsen i ditt eget parti

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Bioteknologi
  3. Eggdonasjon
  4. Olaug Bollestad
  5. Høyre (H)