Mindre mø, bæ og nøff på norske gårdsbruk?

KOMMENTAR: Nisjeproduksjon av flaksalt, snop og skjærebrett kan aldri erstatte volumproduksjon i landbruket. Men mange bønder kan med fordel tenke nytt.

Publisert: Publisert:

Mesterkokk Sven Erik Renaa serverte dielam fra Klostergarden til landbruks- og matminister Jon Georg Dale tirsdag. Men han serverte også mye lokale grønnsaker, helt i tråd med statsrådens mål om å erstatte kjøttbønder med grøntbønder. Foto: Rune Vandvik

Klosterøy en brennvarm og smellvakker dag i slutten av mai må være et av de vakreste stedene på jorda. Fra Kneberfjellet, som rager svimlende 80,5 meter over den speilblanke fjorden, er det utsyn til store deler av Ryfylke og Jæren. Som ikke uten grunn kan kalles selve matfatet i Norge. I vårt land er bare tre prosent av arealet mulig å dyrke. Og en god slump av dette arealet ligger i Rogaland. Gården ved Utstein kloster ligger der den ligger av en grunn. Klimaet er mildt, beliggenheten er perfekt. Den rike jorda her har vært brukt i tusenvis av år, noe utallige fornminner gir vitnesbyrd om.

Inger Lise Aarrestad Rettedal og ektemannen Anders Schanche Rettedal, som driver Klostergarden i dag, er ikke typiske bønder. Hun har en mastergrad i merkevarebygging og kom fra en toppjobb i Statoil. Han har en master i finans og har jobbet i bank og med investeringer. Det er heller ikke så mange bønder som kan skilte med eget middelalderkloster.

  • LES OGSÅ:
Les også

Mmmm... Nå vil han ha mer frukt og grønt

Vekst og vern

Slik sett er de to, og gården de driver, ikke et godt forelegg hvis man skal trekke fram et slags hverdagseksempel på en gård i Rogaland. De har større besetninger og bedre naturgitte betingelser for å drive enn mange andre. På den annen side er gården, vegg i vegg med Norges eneste bevarte middelalderkloster, vernet etter alle kunstens regler. Det er knapt lov å slå plenen uten å søke Riksantikvaren om tillatelse.

Men nå har de også åpnet gardsutsalg, i et restaurert naust rett over veien fra klosteret. Bygget, som ble offisielt åpnet av landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Goggen blant venner) tirsdag, er vakkert, bygget etter gammel skikk og allerede prisbelønt og omtalt i arkitekturtidsskrifter.

I dette utsalget skal de tilby spesialprodukter fra egen gard, men også fra andre produsenter i nærområdet. I cruisesesongen kommer det en jevn strøm av turister med busser fra Stavanger for å se på klosteret. Håpet er selvsagt at de også skal legge igjen en neve dollar hos Klostergarden. Dette, sier noen, er framtiden for norsk landbruk. Nisjeprodukter, innovasjon.

Sau eller sukkererter?

Men klostergarden er også typisk norsk. De har en stor besetning av vinterfora sau. De driver med avlskyr og aler opp kalver. De har griser. Gården er med andre ord en stor produsent av kjøtt. Og de som har fulgt med, vet at det for tiden er overproduksjon av både lam og svin i Norge. Tusenvis av tonn havner på fryselager, og prisene til bonden er lave.

Elin Schanche (til venstre) er mor til dagens bonde på Klostergarden, Anders Schanche Rettedal (til høyre). Landbruksminister Jon Georg Dale i midten. Foto: Rune Vandvik

Noen vil kanskje stusse over at landbruksministeren benyttet besøket på en kjøttgard til å snakke om frukt og grønt. Men det er kanskje ikke så merkelig. For Dale mener at flere bønder må tenke nytt. De må snu kappen etter vinden og satse på ny produksjon. Frukt og grønt er i tiden. Sunnere matvaner og sterk etterspørsel etter produkter dyrket i Norge skal gi grobunn for mer av dette i norske butikker.

Regional stolthet

«Terroir» er et fransk begrep som ikke har en god norsk oversettelse. Men «geografisk opprinnelse» er noe som likner. I dette ligger at skalaprodusenter, nisjeprodusenter, kokker, næringsmiddelindustri, turistnæring og lokale markedsførere går sammen om å skape en merkevare. Det regionale matmanifestet for Rogaland, som ekteparet Rettedal har vært helt sentrale i å lansere, er et tiltak som minner om terroir-tankegangen.

Nisjeproduksjon i liten skala kan aldri bli betydningsfullt, sammenliknet med det industrielle storskala-landbruket. Men kombinasjonen av de to kan bli svært så potent. Og da er bønder med den spisskompetansen innen markedsføring som Klostergården sitter på, helt avgjørende. En sterk regional merkevare kan gi anledning til å ta ut en bedre pris i markedet. Folk er villige til å betale for norsk kvalitet når vi har produkter av tilstrekkelig høy kvalitet. Tenk på tomater fra Finnøy. Jordbær fra Fister. Poteter fra Randaberg. Urter fra Frøvoll. Små spirer fra Brimse. En slik liste kan gjøres mye lengre.

Industri som håndverk

Christine Sagen Helgø, som om ikke så lenge er ordfører for Klostergarden, har plutselig blitt mer interessert i landbruk. Og det er ikke så rart. 1. nyttårsdag 2020 vil to av landets sterkeste landbrukskommuner bli en del av oljebyen, der bønder er like sjeldne som barter på egg. Og det kan være mye spennende i denne fusjonen mellom by og land. I byen står kokkene klare til å transformere regionens råvarer til smaksopplevelser. Og i byen er kundene som skal på butikken og kjøpe middag. Med produsent og konsument innenfor samme kommunegrense kan det oppstå lønnsomme ideer.

Frittgående gris vil aldri bli en erstatning for innegrisen, men kan gi spennende nisjeprodukter for forbrukere som vil betale for høy kvalitet og lykkelige svin. Disse grisene får spise frukt og grønt som butikker i nærområdet ellers hadde kastet. Foto: Rune Vandvik

Erfaringen med terroir-satsningen i Frankrike og Sveits viser mulighetene som ligger i krysningen mellom industriell skala og lokal identitet. Osten Emmentaler fra Sveits er et eksempel på det. Den lages i store fabrikker og eksporteres over hele verden, men markedsføres som om den stammer fra en bonde med tre melkekyr oppe i en blomstereng i Alpene. Hvis Rogaland skal produsere flaksalt i stor skala, og hvorfor ikke, kan vi jo late som om saltet er skrapt for hånd av svabergene ved Preikestolens fot av jomfruer i bunad. Men i virkeligheten vil det sannsynligvis komme fra en produsent som bruker spillvarme fra en fabrikk, eller strøm fra et minikraftverk, til å koke sjøvann.

Publisert: