En ny, samlet tingrett gir bedre rettssikkerhet

KOMMENTAR: Tre år etter at debatten ble lagt død, har sorenskriverne i tingrettene i Sør-Rogaland igjen tatt opp tanken om å slå tre tingretter sammen til én. Tanken har mye for seg.

De tre sorenskriverne i Stavanger, Sandnes og Dalane har skrevet et felles strategidokument der de tar til orde for en felles tingrett for Sør-Rogaland. Foto: Jonas Haarr Friestad

  • Lars Helle
    Lars Helle
    Sjefredaktør
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over to år gammel

I 2015 bestemte politikerne å skrinlegge planene om å slå sammen Dalane tingrett i Egersund og Jæren tingrett i Sandnes. Nå vil lederne for de to institusjonene gå enda lenger: de vil også ha Stavanger tingrett på laget. I februar gikk sorenskriverne Alexander Schønemann, Helge Bjørnestad og Anne Marie Aarrestad i henholdsvis Dalane, Stavanger og Jæren tingrett ut med en felles erklæring om at tiden er inne for å samle kreftene.

Det vekker sterke følelser, ikke minst i Egersund, der Dalane tingrett ligger. «Nå er neste omgang i gang, med de samme argumentene som sist», sa Eigersund-ordfører Odd Stangeland (Ap) til Aftenbladet. «Veldig frustrerende at disse sakene kommer opp igjen og igjen», sa han til Dalane Tidende.

Prinsipielt

Tidligere har eigersundspolitikerne bedt sorenskriver Schønemann holde seg unna denne debatten, siden han bor i Sandnes og kan ha egeninteresse av kortere reisevei. Likevel handler nok dette om helt andre og mer prinsipielle ting.

De tre domstollederne peker selv på vanskeligere økonomiske vilkår. Både i Sandnes og Stavanger har de gått ned på antall dommerfullmektiger. I Egersund kan de knapt nok gå ned på noe som helst, siden det bare arbeider fire personer ved domstolen.

Det siste er en stor svakhet, fordi det gjør domstolen spesielt sårbar for sykdom, ferie og annet fravær. Store, langvarige saker, som for eksempel Alstor-saken i Stavanger tingrett, vil kunne lamme domstolen i lang tid. Over 20 av landets 63 førsteinstansdomstoler er på størrelse med Dalane tingrett. I fjor ble det oppnevnt en domstolkommisjon, som blant annet skal se på dette. Sorenskriverne i sørfylket har levert sin første høringsuttalelse, et par år før kommisjonen kommer med sine anbefalinger.

De tre er for øvrig ikke ukjente med sammenslåinger. Det er bare 11 år siden Byfogden i Stavanger, Ryfylke herredsrett og Stavanger byrett slo seg sammen. Det samme gjorde domstolene på Bryne og Sandnes.

Ny kompetanse

I en tid med økt rettsliggjøring, mer internasjonalisering og større teknologistyring i samfunnet, trenger domstolene ny og bredere kompetanse. I et slikt perspektiv handler det rett og slett om økt rettssikkerhet for borgerne.

Samtidig handler rettssikkerhet også om retten til å bli «dømt av likemenn», og om et offentlighetsprinsipp som må være reelt. Å flytte domstolene inn til de store byene, kan skape en uønsket avstand mellom småsamfunnene og rettsstatens idealer.

Dette kan løses på flere måter, der teknologi bare er én variant. Det bør også være sånn at retten kan settes i Egersund og andre steder, selv om domstolen har adresse i en annen by. Av mange grunner er det bedre at dommerne flytter litt på seg enn at partene og deres representanter må reise.

Mobile dommere

Gulating lagmannsrett holder til i Bergen, men retten settes vanligvis i Stavanger når sakene er relatert til Rogaland, så dette er en mobilitet som allerede fins i rettssystemet.

Dommere ved alle Norges domstoler er klassiske generalister. Alle skal kunne dømme i alle typer saker og det skal være et slags tilfeldighetsprinsipp i hvilken dommer som skal lede hvilken sak. Dette er så nedfelt at det ble en stor sak da høyesterettsjustitiarius Carsten Smith en periode måtte plassere dommerne Ketil Lund og Jens Bugge i hver sin avdeling av Høyesterett, fordi de ikke tålte synet av hverandre. Bakgrunnen var en konflikt i kjølvannet av Lund-kommisjonens rapport på slutten av 1990-tallet.

Hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres i hver domstol, er nok noe tilfeldig, men det er fortsatt en god ting ved det norske rettssystemet at vi har få særdomstoler og flere allmenne domstoler med dommere som er generalister. Nye kompetansekrav kan sette press på dommergjerningen og det er ikke utenkelig at vi får saker som bare spesialutdannede dommere får administrere. Slike spesialister vil det aldri være plass til i en liten domstol.

Lokalisering

Ingen av de tre domstolene som vil slå seg sammen har lokaler som holder mål for en moderne domstol. En forutsetning for å få til en sammenslåing er derfor et nytt tinghus, noe de tre sorenskriverne ikke legger skjul på.

I Jæren tingrett på Sandnes måtte de for noen år siden ta i bruk møterom for å få gjennomført rettssakene. I Stavanger har ventetiden på nytt tinghus vært en gjenganger i nyhetene i årevis. Men i statsbudsjett etter statsbudsjett blir dette nedprioritert.

Forsvarlige, moderne lokaler er også en del av rettssikkerheten. Her ligger det utfordringer, helt uavhengig av domstolsstruktur. Samtidig er det ikke tvil om at det ligger store besparelser for samfunnet i at det bygges ett nytt tinghus i distriktet, istedenfor flere.

Og da vil lokaliseringsdebatten ikke lenger handle om kaien eller jernbanestasjonen i Stavanger, men også om et nytt tinghus i det hele tatt bør ligge i Stavanger.

Les også

  1. Roboter i svarte kapper

  2. Uforsvarlig ventetid i domstolene

Publisert:
  1. Jæren tingrett
  2. Stavanger tingrett
  3. Dalane Tidende
  4. Dalane
  5. Odd Stangeland

Mest lest akkurat nå

  1. Hanne Sørvaag har fått ny jobb

  2. Større leteaksjon etter savnet mann i Sokndal

  3. Banksjef ble hytteutbygger på heltid i Sirdal

  4. Her planlegges det 50 nye hytter i havgapet - men ingen eiendomsskatt

  5. Jostein Sørstrønen (58) og Arne Bernt Paulsen (64) har ikke vært i stand til å ta opp kampen for de drepte døtrene. Før nå.

  6. Spøkelsene lurer bak Johaugs bragd