Kan det bli for mye utdanning?

GJESTEKOMMENTAR: Dagens unge tilbringer mer tid i skole og utdanning enn noen generasjon før. Er det nødvendigvis en god ting?

Publisert: Publisert:

En seksåring i Norge har ofte 13 års teoretisk skolegang foran seg – deretter kommer videre utdannelse. Er det nødvendig?

  • Jørg Arne Jørgensen
    Lektor og religionshistoriker

Hvor mye utdanning trenger vi for å bli gode samfunnsborgere? Det er ikke godt å si. Først i 1969 ble niårig skole obligatorisk, før det kunne øyensynlig sju års skolegang være tilstrekkelig. Siden har det gått slag i slag. I 1997 sendte vi fem- og seksåringer inn på skolebenken i den tiårige grunnskolen. Og etter at alle fikk garantert plass i videregående i 1998, har vi i praksis tretten års obligatorisk skolegang. 

Høyere studier

Samtidig ser vi en stor økning i høyere studier. Det er knapt mulig å få seg jobb etter videregående, så man må straks i gang å studere, muligens etter et sårt tiltrengt «hvileår» på folkehøyskole. Siden åttitallet har vi fått en tredobling i antall studenter. Og bachelor er ikke nok, «mastersyken» er helt reell. Til sammen vil store deler av dagens ungdomsgenerasjon tilbringe minst 18–20 år på skoler, høyskoler og universiteter. Og da har jeg ikke regnet med barnehage. På 1980-tallet hadde kun 20 prosent av barna barnehageplass, men i dag er tallet 92 prosent, de aller fleste allerede fra de er ett år gamle. Og barnehage regnes formelt som en del av utdanningsløpet der pedagogisk virksomhet er en viktig del. Og når man endelig er i arbeidslivet er det ikke slutt, da møter man et stadig press om etterutdanning. 

Kanskje vi må innse at langt fra alle unge har interesse for, evner til, og ikke minst behov for mye av den teoretiske middelklassekunnskapen de fores med.

Når man sluser så mange gjennom utdanning og studier, er det en reell fare for at det går ut over kvaliteten. Videregående skoler og universiteter får flere umotiverte studenter med mangelfullt grunnlag for høyere studier. Dessuten går det inflasjon i utdanning – verdien av utdanningen går simpelthen ned. I dag synes det nesten som en master er mindre verdt i arbeidslivet enn en artium var for noen tiår siden.

Les også

Hyllest til den gode, gamle skoletavlen

Kanskje vi må innse at langt fra alle unge har interesse for, evner til, og ikke minst behov for mye av den teoretiske middelklassekunnskapen de fores med.

Skoletretthet

Men dette er ikke bare et teoretisk problem. Det rammer mange unge på en helt konkret måte. Rett til videregående utdanning har i praksis blitt plikt til videregående utdanning, uavhengig av elevens interesser og motivasjon. Jeg har vært på en god del skolebesøk på videregående skoler i distriktet, og det er vondt å si det, men det hersker en nesten dødbringende kjedsomhet i mange klasser. Mange velger studiespesialiserende fordi de ikke er klar for det avgjørende livsvalget en bestemt yrkesfaglig retning innebærer. Mange nådde brekningspunktet allerede i grunnskolen, og så tilbys de i videregående lite annet enn en repetisjon av grunnskolepensum, bare med høyere krav. 

Målsetningen om at så mange som mulig skal fullføre 13 års skolegang, stiller man lite spørsmål ved, og vi gir ungdom fem år på å fullføre videregående innen de er 24 år (ungdomsretten). Likevel er det en del frafall. Kanskje vi må innse at langt fra alle unge har interesse for, evner til, og ikke minst behov for mye av den teoretiske middelklassekunnskapen de fores med, spesielt i studiespesialiserende videregående skole. De er der fordi vi som samfunn gir dem få andre muligheter. 

Akademisering av yrkesutdanningene

Et beslektet problem er at tradisjonelle yrkesrettede fag som sykepleier-, lærer- og førskoleutdanning blir mer akademiserte. Det er en gjenganger fra studentevalueringer i mange yrkesrettede fag – spesielt lærerutdanninger – at studentene opplever at forelesere har lite hands-on kunnskap fra feltet, og at utdanningen i liten grad forbereder studentene på yrkeslivet – det velkjente «praksis-sjokket». En større balanse i fagmiljøene mellom praktisk realkompetanse og akademisk formalkompetanse ville trolig vært av det gode, men når høyskolene har blitt universiteter, teller de rent akademiske merittene, praktisk erfaring fra yrkeslivet er verdt lite og ingenting.

Frp, Sp og Ap foreslo nylig at finansieringen av utdanningsinstitusjonene blant annet skal baseres på i hvor stor grad studentene får relevant arbeid etter studiet. Men dette er ikke noe god løsning. Vi må kunne koste på oss rent akademiske studier uten direkte nytteverdi, dette er en viktig del av universitetets mandat. Poenget er at en overdreven akademisering av praktisk rettede profesjonsstudier ikke er veien å gå. Spesielt ikke når dette kommer på toppen av en temmelig teoretisk grunn- og videregående skole. Problemet er sammenblandingen, at akademiske fag skal bli mer profesjonsrettede, samtidig som profesjonsrettede fag blir mer akademiske. Det tjener ingen av dem på, tvert imot. Jeg tror det er viktig å opprettholde et skille mellom to ulike typer utdanninger. 

Et komplisert problem

Ja, samfunnet blir stadig mer kunnskapsbasert, og yrkeslivet krever høyere kompetanse enn før. Men mer utdanning er ikke nødvendigvis løsningen. Mange erfarer gjennom livet at det viktigste de lærte, lærte de i jobb. Det blir da paradoksalt – og svært dyrt for samfunnet – å tilbringe enda mindre tid i jobb og mer tid i utdanningsinstitusjoner. I verste fall utarter utdanningssystemet seg til et gigantisk selvopprettholdende spin-off-produkt som lever sitt eget liv på siden av det andre arbeidslivet. Et system som har en tendens til å ese ut. Det er sjelden vi hører at vi har nok skole, nok fag i skolen, nok kompetansemål, det er nesten ikke grenser for hva som «må inn i skolen». Den siste læreplanreformen er riktignok et hederlig forsøk på slanking, men jeg vil bli overrasket om det i praksis blir mer enn rent kosmetiske endringer. 

Publisert:

Mest lest akkurat nå

  1. Åpner gigant­butikk på Forus – alle konkur­rentene er borte

  2. Haaland ble klapset til etter krangel

  3. Kommunen har gjeld til langt opp over ørene: – Uten den lave renta hadde dette vært en økonomisk katastrofe

  4. Da denne ble stjålet i Stavanger, delte 500 innlegget til Lene på Facebook: – Skaper enorm irri­tasjon

  5. Stavanger-politiker søker om fritak fra sine politiske verv: – Livet sier «stopp litt nå» til meg

  6. Ytter­ligere én buss­passa­sjer har fått på­vist koro­nasmitte

  1. Utdanning
  2. Arbeidsliv
  3. Gjestekommentar