Folk trenger folk

KOMMENTAR: Å bruke hjemmekontor som et ledd i distriktspolitikken er en dårlig idé og bare et billig triks for å prøve å sanke stemmer i distriktene.

Høyre og regjeringen snubler litt i distriktspolitikken når de bruker hjemmekontor som valgflesk. Distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland, kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup og statsminister Erna Solberg var i Bø i forrige uke. Foto: Ørn E. Borgen, NTB

  • Hilde Øvrebekk
    Hilde Øvrebekk
    Kommentator
Publisert: Publisert:

I forrige uke reiste statsminister Erna Solberg, distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland og kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup på frierferd i distriktene.

Mest sannsynlig for å kapre tilbake noen Senterparti-velgere la de fram tre distriktspolitiske strategier – en for småbyer, en for kysten og en for fjell- og innlandet. Fremleggelsen var lagt til Bø i Telemark, blant amcar-biler og rånere. Ikke helt tilfeldig.

Astrup sa at grunnen var at Bø er et eksempel på en småby som har lykkes.

Les også

Pandemien har skapt større psykiske vansker i arbeidslivet

Desentraliserte jobber

Ett av forslagene fra regjeringen er å utlyse flere jobber som ikke trenger et fast arbeidssted. Helleland sa at alle departementer, med etater og direktorater, skal se på hvilke arbeidsplasser som kan gjøres utenfor hovedkontoret.

«Aldri har det vært lettere å flytte ’hem’, ’heim’ eller ’hjæm’, uansett hvor man kommer fra i landet – uten å bekymre seg for å måtte søke på ny jobb», sa Solberg til VG.

Ordfører Siri Blichfeldt Dyrland (Sp) i Midt-Telemark kommune var ikke imponert. I Bø har de over lang tid klart å bygge et aktivt lokalmiljø og nye arbeidsplasser, men ikke gjennom hjemmekontor.

«Det som hjelper, er en aktiv distriktspolitikk som plasserer arbeidsplassene fysisk i distriktene. Det vil ha enorme ringvirkninger, som i Bø», sa hun til NRK. Og la til at selv om digitale arbeidsplasser kan være viktig å tilby, er det viktigste det fysiske arbeidsmiljøet.

«Det aller viktigste er møtet mellom folk gjennom fysiske arbeidsplasser, for da får du et miljø», sa hun.

I en fersk undersøkelse fra NHO svarte halvparten av bedriftene at det var relevant for at de trenger sine ansatte tilbake på kontoret nå.

Les også

Noen har kontor på soverommet, andre i sykkelboden. – Folk er oppfinnsomme og tilpasningsdyktige, sier arkitekturpsykolog.

Vil ha ansatte tilbake

Arbeidslivsdirektør Nina Melsom i NHO sa til Dagbladet at «vi vet at knapt 40 prosent av alle jobber i Norge kan utføres hjemmefra, men det betyr jo ikke at de skal gjøres hjemmefra».

Ifølge Melsom skyldes dette flere ting. En er at en del arbeidstakere sliter med motivasjonen og energinivået på hjemmekontoret. Mange vil ha en mer fleksibel ordning, men svært få ønsker å bare sitte hjemme.

Også bedriftene selv vil ha de ansatte tilbake, fordi mange oppgaver forutsetter direkte samhandling med kolleger.

Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami) kom i mai med en rapport om virkningene av hjemmekontor. Der var hovedkonklusjonen at kunnskapsgrunnlaget er svakt, og at norske virksomheter risikerer «å fatte endringsbeslutninger på et spinkelt kunnskapsgrunnlag» når de nå skal finne ut av hvordan de skal løse arbeidshverdagen etter pandemien.

Les også

Kronisk syk ble oppsagt av kommunen fordi han var mye syk

Risikerer tap

Stami har gjennomgått all internasjonal forskning om hvordan hjemmekontor påvirker helse og arbeidsmiljø. Bommer bedriftene, risikerer de tap. Stami-forskerne advarte også mot å ta endelige beslutninger basert på en unntakssituasjon.

Ansatte med mer komplekse arbeidsoppgaver kan oppleve høyere jobbtilfredshet og produktivitet på hjemmekontoret. Men forskerne fant ikke den samme effekten med mer rutinepregede oppgaver eller oppgaver som krever en større grad av samarbeid.

Analysene viste også at hjemmekontor ofte fører til en dårligere balanse mellom arbeid og fritid, samt en økt opplevelse av mangel på informasjon, ressurser, utviklingsmuligheter og det profesjonelle nettverket man har på arbeidsplassen.

En annen utfordring forskerne trekker frem, er at det finnes svært lite forskning på arbeidsmiljøfaktorer som er viktige for helse, velvære og produktivitet.

Les også

Kjøkkenet forblir en lovløs arbeidsplass

Fellesskap

Gode ideer kommer ikke på Slack, de kommer gjennom at mennesker har samtaler med hverandre. Enten det er rundt lunsjbordet, et fysisk møte, ved kaffemaskinene eller en kjapp samtale med en kollega.

Terskelen for å ta opp noe, enten det har med jobb eller arbeidsmiljø å gjøre, er mye lavere enn dersom man må ta opp telefonen og ringe. Jeg tror mange av oss gjennom pandemien har opplevd at det å sitte alene i en boble uten innspill fra andre kan være ganske hemmende.

Det er selvfølgelig stor forskjell på folk. Noen er introverte og ønsker kanskje å sitte mer hjemme. Andre er ekstroverte og ønsker å være mer fysisk til stede på jobb. Og det er bra hvis det legges til rette for mer fleksibilitet.

Samtidig er det viktig at en arbeidsplass også er noe annet. At det er et fellesskap som alle deltar i.

Det er ikke nødvendigvis en god idé at vi fortsetter våre eremittaktige liv på jobb etter pandemien, verken for arbeidstakeren eller arbeidsgiveren.

Les også

Fortsatt hjemmekontor for dem som ønsker det?

Skrivebordsforslag

Og det er ikke alltid snakk om å «flytte ’hem’ eller ’heim’», der man har et stort nettverk fra før. Noen ganger handler det kanskje om å være med en ektefelle eller kjæreste som har fått seg en jobb et nytt sted. Uten et eget arbeidsmiljø og alene med arbeidsoppgavene på et hjemmekontor, kan det fort bli ensomt. Og det var vel egentlig det vi skulle prøve å unngå etter pandemien.

Å bruke hjemmekontor som en strategi i distriktspolitikken kan sikkert virke som et smart skrivebordsforslag. Men i den virkelige verden er det heller et billig triks for å sanke stemmer i distriktene, uten helt å vite hva distriktene trenger eller ønsker. Og uten et faglig grunnlag for å si at dette er rett vei å gå.

Tvert imot, sier Stami-direktør Pål Molander. Hans råd til norsk arbeidsliv på vei inn i post-korona-perioden er at «de tar hensyn til alle usikkerhetsmomentene når de nå rigger for en ny arbeidshverdag».

Det bør også regjeringen, og Høyre, lytte til. Folk trenger folk, og folk trenger fellesskap, fysiske møter og et godt arbeidsmiljø, også i distriktene.

Les også

  1. Skal du få dekket strøm og leie når arbeidsgiver sender deg på hjemmekontor?

  2. Tre tegn på at noen sliter på hjemme­kontoret

  3. Noen har kontor på sove­rommet, andre i sykkel­boden. Se bilder fra nord­menns hjemme­kontor her

  4. For de som ikke har hatt det bra på hjemme­kontor: Hva skjer når dette blir den nye nor­malen for mange?

  5. Vil du skape et godt for­hold til lederen din? Seks tips som hjelper deg å lykkes

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. De siste ti årene har vist oss at det er på høy tid at politikere og andre snakker med hverandre, og ikke mot hverandre, om 22. juli

  2. «Lytt til andre enn oljelobbyen. Ikke bruk skattepenger på et potensielt tapsprosjekt med betydelig miljø- og klimarisiko»

  3. Det var en tid da vi var opptatt av å lytte til hverandre. Nå er vi i våre egne ekkokamre og bobler

  4. Er vi nord­menn for bort­skjemte til å plukke jord­bær?

  5. Å bruke hjemmekontor som et ledd i distrikts­politikken er en dårlig idé og bare et billig triks

  6. «Eg var ein av dei elevane som Jørgensen meiner skulle ta seg saman i staden for å ’dvele med det emosjonelle’»

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Hjemmekontor
  3. Arbeidsmiljø
  4. Distriktspolitikk
  5. Arbeidsliv