Diskriminering med statsstøtte

KOMMENTAR: Er det riktig å tvinge alle i Den norske kirke til å ha det samme synet på homofilt samliv? Og hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk?

Liv Heidrun Skaar Heskestad, leder i Stavanger bispedømmeråd, vil fortsatt spørre prester om hvem de er glade i.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:

«Opplysninger om samlivsform vil kunne bli innhentet og vektlagt ved tilsetting.»

Denne setningen har skapt sterke reaksjoner. Stavanger og Møre er nå de to eneste bispedømmene i Norge hvor det fortsatt er tillatt å spørre om samlivsformen til søkere til vigslede stillinger. Dette ble resultatet av avstemmingen i bispedømmerådet etter at lederen, Liv Heidrun S. Heskestad, brukte sin dobbeltstemme.

I et intervju dagen etter avstemningen sa Heskestad til Aftenbladet: «Det har nesten blitt slik at du tvinges til å være for likekjønnet ekteskap. Det oppleves som ubehagelig.»

Situasjonen er at Den norske kirke nå har to likestilte syn på likekjønnet ekteskap. Kirken er altså både for og imot. Dette vedtaket kom i stand etter en årelang og opprivende strid mellom den liberale og konservative fløyen i Kirken.

Les også

Anthony Hawke: «Inhumant, uetisk og umenneskelig»

Per definisjon

Som ikke-troende observatør av denne og andre kontroversielle saker som Kirken har diskutert opp gjennom årene, må jeg si at jeg har en viss forståelse for Heskestads syn.

Mens det i samfunnet for øvrig ikke finnes noen rasjonelle argumenter for å forskjellsbehandle folk på grunnlag av hvem de elsker, stiller det seg annerledes når vi beveger oss inn på troens mystiske område.

Religiøse overbevisninger er jo per definisjon ikke rasjonelle. I Kirkens tilfelle dreier det seg rett og slett om hva folk tror at Gud mener om det ene eller det andre. Det er fortsatt konservative kristne som mener at kvinnelige prester rett og slett er ukristelig, og det synet har de faktisk full dekning for i Bibelen. Kvinner skal tie i forsamlingen.

Grunnlovens beskyttelse

Det finnes nesten ikke grenser for hva man kan finne dekning for i Bibelen. Særlig i Det gamle testamente framstår jo Gud som en hevngjerrig og nærmest despotisk karakter med kort lunte og sterke tilbøyeligheter til vold. Bare spør innbyggerne i Sodoma og Gomorra.

Retten til å ha religiøse overbevisninger er nedfelt i Grunnloven og i de universelle menneskerettighetene. Dette kan per definisjon ikke forstås annerledes enn at man da også har rett til meninger som, sett med moderne, sekulære øyne framstår som komiske, gammeldagse og i noen tilfeller direkte støtende.

Staten og religionen

De tre monoteistiske religionene med utspring i Midtøsten – jødedommen, kristendommen og islam – kjennetegnes blant annet av at de i sterk grad har vært statsbærende. Særlig den katolske kirken er organisert på en måte som i mangt minner om en statsdannelse, komplett med sitt eget territorium (Vatikanstaten) og med et stort og avansert byråkrati, finansvesen og domstoler.

Islam på sin side skiller i liten grad mellom statens sekulære og religiøse dimensjon, slik at de aller fleste land med muslimsk flertall også har en utstrakt religiøst begrunnet lovgivning. Og islam, slik den praktiseres over store deler av verden, har et syn på kvinners rolle og rettigheter som, for å si det forsiktig, ikke akkurat er et eksempel til etterfølgelse. Dødsstraff for homofil praksis er utbredt.

Innen jødedommen finnes en stor minoritet av såkalte ultraortodokse, som i stor grad tillates å leve i et slags parallellsamfunn, styrt av egne regler og med et syn på for eksempel kvinners rolle som sett utenfra er svært problematisk.

Slutt på Statskirken

I den protestantiske delen av kristendommen har det utviklet seg et mangfold av løsninger på organiseringen av forholdet mellom religion og samfunn. Noen land, som Frankrike og USA, har en sekulær grunnlov og dermed ingen statskirke i det hele tatt. I England er statskirken en konsekvens av Henrik den åttendes behov for å skille seg fra Katarina av Aragon og gifte seg med Anne Boleyn i 1533, noe paven hadde sagt nei til.

I Norge ble stat og kirke skilt gjennom en grunnlovsendring i 2012. Den eneste personen i hele Norge som fortsatt er nødt til å kalle seg kristen, er kongen.

«Alle indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livssynssamfund skal understøttes paa lige Linje.»

Slik lyder Grunnlovens ord.

Selvplaging

Sett utenfra kan Kirkens stadige omkamper i homo-spørsmålet fortone seg som en form for selvplaging. Det famøse dobbeltvedtaket er jo på sett og vis en oppskrift på hvordan dette stridstemaet kan holdes varmt i overskuelig framtid.

Men hvis vi virkelig mener at folk må få lov til å tro på hva de vil, og noe annet vil vel strengt tatt være både illiberalt og umoralsk, må vi ikke samtidig være beredt til å akseptere konsekvensene av det? Noen folk har ikke kommet lenger enn at de ikke kan akseptere en prest som elsker en av samme kjønn. Fordi de mener å vite hva Gud tenker.

Spørsmålet som trenger seg på, er hvor lenge staten skal fortsette å understøtte livssynssamfunn som har en praksis som bryter med det samfunnet for øvrig mener er universelle og selvsagte rettigheter.

Dette paradokset skal vi altså, i alle fall inntil videre, leve med. Slik saken står, kan jeg ikke forstå annet enn at det synet som bispedømmene Rogaland og Møre forfekter, er en logisk konsekvens av at Grunnloven beskytter diskriminerende, gammeldagse og direkte menneskefiendtlige holdninger, så lenge de er religiøst begrunnet.

Les også

  1. – Vedtaket gjør det vanskelig for homofile å få jobb som prest

  2. – Det har nesten blitt slik at du tvinges til å være for likekjønnet ekteskap

  3. – Jeg er så skuffet at jeg ikke skjønner hvordan jeg klarer å holde meg så rolig

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Ryfylke står foran et nytt indu­stri­eventyr. Prisen kan bli høy, men gevinsten kan bli høy­ere

  2. En lesers bekjennelser

  3. Hvorfor er det greit å si at et hus er stygt, men ugreit å si at kunsten på hus­veggen er stygg?

  4. Vi har plass til både ulv og sau i Norge. Vi trenger ikke velge

  5. «Det republikanske partiet har blitt en personkultus for Trump»

  6. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Den norske kirke
  3. Religion
  4. Diskriminering
  5. Islam