EUs grønne gass

KOMMENTAR: Det ikke noen vei utenom kjernekraft og gass, hvis ikke hele Europa skal leve i en konstant energikrise i årene framover.

Denne artikkelen er over ett år gammel

Kommentar

Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

EU lanserte sin grønne plan – Green deal – i 2019, der et av de viktigste tiltakene for grønn omstilling er den såkalte taksonomien.

Tanken er at gjennom en rekke kriterier for hva som er bærekraftig, skal kapital flyttes fra «brune» til «grønne» investeringer. Enkelt sagt kan dette føre til at det kan bli vanskelig å få lån og finansiering til prosjekter som er definert som ikke bærekraftige. Og motsatt vil det bli lettere å få lån og finansiering til grønne prosjekter.

Uenighet

EU-kommisjonen foreslo på nyttårsaften at naturgass og atomkraft skal regnes som grønn energi i det de kaller taksonomien for bærekraftige aktiviteter.

Det skapte store diskusjoner og uenighet innad i EU. Og i Norge også.

Frankrike, Finland og Nederland er blant landene som ønsker å inkludere atomkraft som bærekraftige i taksonomien, mens blant andre Østerrike, Luxembourg og Danmark er sterke motstandere.

Østerrike har til og med sagt at de vil saksøke EU-kommisjonen dersom dette blir vedtatt.

Det som vil gjøre kjernekraft bærekraftig, er at vertslandet kan sikre at det ikke fører til skade på miljøet, altså at de sørger for trygg deponering av radioaktivt avfall.

Investeringer i naturgass må oppfylle betingelser som inkluderer å produsere utslipp mindre enn 270 gram CO₂ per kilowattime for nye gassanlegg som er godkjent før utgangen av 2030. De skal i tillegg erstatte tradisjonelle fossile brensler, som kull.

Gasskraft har normalt lavere CO₂-utslipp enn kullkraft. Men den inneholder også store mengder metan, som er en kraftig klimagass om den lekker ut i atmosfæren. Derfor skal bruken av gass være midlertidig.

Stengte kjernekraftverk

På nyttårsaften stengte Tyskland ned tre av sine seks kjernekraftverk, ett år før planen. Beslutningen om å trekke landet ut av kjernekraftverk ble tatt i 2002, da Gerhard Schroeder var kansler. Angela Merkel reverserte denne beslutningen, men snudde den tilbake igjen etter ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima i Japan i 2011.

Til sammen står disse seks kjernekraftverkene for 12 prosent av Tysklands strøm. De tre siste kjernekraftverkene i landet skal etter planen stenges ned innen slutten av dette året.

Nå er Tysklands plan å investere i vind- og solkraft, som skal dekke 80 prosent av energibehovet fra fornybar energi innen 2030. Men denne kraften i seg selv vil ikke klare å dekke landets energibehov nå. For det blåser ikke alltid, og det er i dag ikke mulig å lagre energien effektivt.

Når utslippene skal fort ned, er den lavest hengende frukten å bytte ut kull med gass. Tyskland har dermed gjort seg svært avhengige av gass, mye av den russisk, for å demme opp for dette.

Det er ingen tvil om at Tyskland hadde klart å kutte utslipp fortere hvis de ikke hadde stengt kjernekraftverkene. I Storbritannia, for eksempel, har de beholdt kjernekraftverk, og de bygger nye. Dette, sammen med gass og vindkraft, har ført til at de vil slutte å bruke strøm fra kull innen 2024.

Ifølge en rapport fra Carbon Brief, har Storbritannias CO₂-utslipp gått ned med 38 prosent sammenlignet med 1990. Dette er raskere enn alle vestlige land, mye fordi kull er byttet ut med gass.

Norges gass

EUs beslutning om å definere gass som grønn energi, har stor betydning for Norge. EU er vårt viktigste marked.

Klimaminister Espen Barth Eide (Ap) var i Brussel før jul for å snakke om den norske gassens rolle i energiomstillingen. Norge har i flere tiår etterlyst klar tale fra EU om de ønsker å bruke norsk gass.

Til nå har svarene vært ganske negative. Det er først nå, etter den omfattende energikrisen i Europa, at svarene er mer tydelige, – og at også EU innser at uten gass og kjernekraft, vil overgangen til fornybarsamfunnet være for vanskelig å oppnå.

Men at Barth Eide snakker om å bruke den norske gassen i en overgangsfase, har satt sinnene i kok hos SV.

Lars Haltbrekken sa til Aftenposten at EUs klimaplaner viser at Europa må kutte ned på gassforbruket for å klare sine klimamål. Og at de må redusere importen av gass. Han mente det var første gang vi ser en klimaminister som ivrer for å gjøre fossil energi grønn.

«Man vil åpne nye felt i Barentshavet for å sende gass nedover i Europa», sa han til NRKs Dagsnytt 18.

Men det er ingen planer hos norske myndigheter eller oljeselskapene om en storstilt utbygging av nye gassrørledninger eller LNG-terminaler fra Barentshavet. Dette ville uansett tatt så lang tid å bygge ut at det kommer på tvers med det som fremdeles er EUs ambisjon: Å kvitte seg med gass etter denne overgangsperioden.

Dette argumentet holder derfor ikke.

Realiteter

Skal vi har en edruelig debatt om hva som er gjennomførbart i klimadebatten, må den handle om realiteter og det som er mulig å få til.

«Det hadde vært helt fantastisk om vi bare kunne hoppe over til et nytt energisystem i morgen. Men det går jo ikke. 80 prosent av energibruken i verden er fossil. Tyskland må derfor ha gass i en overgangsperiode», sa Barth Eide til NRK.

Det har han helt rett i. For det er mer enn naivt å tro at det bare er å skru på en knapp, så har vi masse fornybar energi tilgjengelig i Europa. Denne utbyggingen vil ta lengre tid. Det er sannsynligvis også det EU-kommisjonen har kommet fram til.

Skal utslippene tas ned så radikalt som EU – og Norge – har vedtatt, er det ikke noen vei utenom kjernekraft og gass. Hvis ikke hele Europa det neste tiåret skal leve i en konstant energikrise med ekstremt høye priser.