Tillsammans?

KOMMENTAR: Påske­opptøyer og truet nøytralitet setter våren i brann. Hvilken vei vil de svenske velgerne ta i valget til høsten?

Politibiler brenner i Örebro sist fredag. Antimuslimske provokatører har satt sinnene i kok. I tillegg er nøytraliteten truet. Til høsten er det valg i Sverige.
  • Arild I. Olsson
    Arild I. Olsson
    Journalist
Publisert: Publisert:

Den danske provokatøren Rasmus Paludan har reist til Sverige og brent koraner i påsken, og med det satt fyr på mer enn noen hellige bøker. Voldsomme opptøyer har fulgt provokasjonene som ild i tørt gress. Biler er stukket i brann, politiet er angrepet og har svart med å skyte på motdemonstranter. 26 tjenestemenn og 14 sivile er blitt skadet.

Sveriges rikspolitisjef Anders Thornberg omtaler uroen som «livsfarlig», og han kriminaliserer langt på vei motdemonstrantene:

– Dette er ikke vanlige motdemonstranter. Vi har sterke mistanker om at flere av dem har tilknytning til kriminelle gjenger, sier rikspolitisjefen.

Politiets oppgave har vært å sikre Paludans grunnlovsfestede rett til å demonstrere. Motdemonstrantene har angrepet politiet, som ikke bare må forsvare Paludan, men som også er et symbol på staten.

Varsler påskens opptøyer en gjenoppstandelse for Moderaterna?

Skjebnevalg til høsten

11. september er det valg i Sverige. Det forrige riksdagsvalget i 2018 ble omtalt som «et skjebnevalg». Det er ingen grunn til å tro at årets riksdagsvalg blir mindre skjebnetungt. Med krigen i Ukraina som bakteppe, og en mulig svensk Nato-søknad som en konsekvens av den, har vi oppskriften på en dramatisk valgkamp.

Under pandemien ble de partipolitiske gnisningene skjøvet i bakgrunnen. Men Sveriges største opposisjonsparti, Moderaterna, broderfolkets motstykke til Høyre, satt stille i båten med en strategi som går ut på å stramme inn lovgivningen, øke bevilgningene til politiet og gå i strupen på bandekriminalitet, som er blitt et problem i svenske storbyer. Dette har vært Moderaternas plan A for å vinne regjeringsmakten til høsten.

En rekke banderelaterte voldsepisoder gjennom vinteren, ikke minst i Stockholms forsteder, så ut til å kunne aktualisere Moderaternas politiske strategi. Ved å profilere seg sterkt som lov-og-ordens-parti skulle Moderaterna holde ytre høyre-partiet Sverigedemokraterna på armlengdes avstand, og samtidig utfordre Socialdemokraterna.

Varsler påskens opptøyer en gjenoppstandelse for Moderaterna?

Det er ikke godt å si, for etter Putins overfall på Ukraina har Moderaternas partileder og statsministerkandidat Ulf Kristersson kjørt fram svensk natomedlemskap som sak nummer én. Men han er ikke alene om å ha Nato på timeplanen.

Nøytraliteten trues

Også statsminister og leder for Socialdemokraterna Magdalena Andersson har satt diskusjonen om svensk natomedlemskap på programmet. Etter en tids nøling har den svenske statsministeren innsett at krigen i Ukraina aktualiserer natodebatten ikke bare i Sverige, men enda mer i nabolandet Finland, der et flertall av velgerne ønsker å bli med i den vestlige forsvarsalliansen.

I slutten av mars kunne en svensk meningsmåling, utført av Kantor-Sifo og publisert 3. april, slå fast at 59 prosent av respondentene ønsket svensk natomedlemskap dersom Finland gikk inn i forsvarsalliansen. Samtidig gjorde Socialdemokraterna sin beste måling på sju år, med støtte fra 32 prosent av velgerne.

Det hjelper ikke Moderaterna at Ulf Kristersson lover å søke om medlemskap i Nato umiddelbart om han blir statsminister etter høstens valg, når Magdalena Andersson snakker om å sende sin Nato-søknad allerede i juni.

Derfor er påskens uroligheter en kjærkommen sak for Ulf Kristersson og Moderaterna, som oppnår 22 prosentpoengs oppslutning på den siste meningsmålingen. Partiet har gått offensivt til verks og krevd at justisminister Morgan Johansson (S) må gå av som følge av opptøyene. Det er viktig for Moderaterna å være på ballen i denne kampen, før de radikale Sverigedemokraterna med sin 19 prosentpoengs oppslutning skjærer inn fra høyre ving og fyrer løs.

Hvis det skjer, at Sverigedemokraterna blir større enn Moderaterna ved høstens valg, er det grunn til å tro at det vil bety et takk for nå i politikken for Ulf Kristersson, i hvert fall som partileder. Han slåss for sitt eget politiske liv.

Manglende vilje

For Socialdemokraterna kan påskeopptøyene være et varsel om en politisk motvind partiet vil oppleve som urettferdig. Regjeringen har i grunnen gjennomført Moderaternas valgløfter allerede, med kraftige økninger i politiets budsjetter, flere stillinger og innstramming av lovene. Dette vet Ulf Kristersson godt. Moderaternas representanter har selv vært med og stemt vedtakene gjennom i Riksdagen.

Problemet er at det ikke synes å nytte. For selv om Sverige er et av verdens beste velferdssamfunn, med sterk økonomi og blomstrende næringsliv, er det et land som på grunn av fattigdom og feilslått integreringspolitikk har fått slite med vold og kriminalitet. Mer politi har ikke vært oppskriften på å lykkes.

Sverige har en rekke storbyproblemer som bunner i økende sosial og økonomisk ulikhet. Det skaper utenforskap. Utenforskap avler vold og kriminalitet. Den politiske viljen som skal til for å løse de grunnleggende problemene, er ikke lett å få øye på, hos verken Moderaterna eller Socialdemokraterna – og i hvert fall ikke hos Sverigedemokraterna.

Publisert:

Kommentator Arild I. Olsson

  1. De israelske angrepene på Gaza skaper ikke fred, men hevngjerrighet

  2. Donald Trump kan bli demokratenes sikreste kort

  3. Boris Johnson påsto at han ikke visste om de ulovlige festene, men nå vet vi bedre – han deltok nemlig

  4. Chromebook-forbud i danske skoler. Hva skjer i Norge?

  5. «Nei til EU» er et ytre høyre-standpunkt i store deler av Europa

  6. Ingen seierstale for Putin. Heller ingen krigserklæring

  1. Kommentator Arild I. Olsson
  2. Svensk politikk
  3. Moderaterna
  4. Socialdemokraterna
  5. Sverigedemokraterna