Med Trumps nominering av ny dommer til Høyesterett starter kranglingen – og de demokratiske øyeblikkene

GJESTEKOMMENTAR: Neil Gorsuch må holde ut et par dager til, så kan han være klar for kremjobben øverst i den juridiske næringskjeden.

Mandag startet Senatets justiskomité sin fire dager lange høring av president Trumps kandidat til Høyesterett, Neil Gorsuch. Hul runddans mellom drevne aktører, eller opplysning av offentligheten om meningen med grunnloven og rettsstaten? Litt av begge deler. Foto: Pablo Martinez Monsivais, AP/NTB Scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
Publisert: Publisert:
  • Gunnar Grendstad er ny gjestekommentator i Aftenbladet. Han er statsviter, professor og leder av Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen. Der leder han også det flerfaglige bachelor-programmet i USA-studier.
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Den mektige amerikanske grunnlovern etablerer to enkle kjøreregler for utnevning av dommere til de føderale domstolene. Den første er at presidenten nominerer en dommer. Det andre er at Senatet i Kongressen godkjenner eller underkjenner presidentens forslag. De enkle formuleringene i den 228 år gamle grunnloven om at Senatet skal «Advice and Consent» har for dommere til USAs føderale høyesterett, som nå Neil Gorsuch sikter seg mot, utviklet seg til et lite sirkus og en stor mediebegivenhet som grunnlovsfedrene ikke hadde forestilt seg.

Neil Gorsuch ble rørt og måtte samle seg etter at president Donald Trump 31. januar hadde presentert ham som sitt valg til å fylle den ledige dommerplassen i Høyesterett. Foto: Carolyn Kaster, AP/NTB Scanpix

På et generelt nivå er utnevningsprosessen en tautrekking mellom presidenten og kongressen om den ideologiske retningen på domstolene. Denne politiske tautrekkingen er et komplekst spill mellom ambisiøse og kalkulerende politikere, der de etablerte institusjonelle kjørereglene kan tolkes og bøyes etter behov, og der politikerne til slutt må jenke seg for i det hele tatt å komme fram til et resultat.

Og som vanlig er også spørsmålet: hvordan har vi kommet hit?

Les også

Neil Gorsuch er Trumps valg til Høyesterett

Det ble da for alvor klart at hver enkelt dommer kan påvirke utviklingen i det amerikanske samfunnet.

Demokraten Hugo LaFayette Black var høyesterettsdommer i USA fra 1937 til 1971. Under den lukkede høringen i Senatet kom det ikke fram at han var medlem av Ku Klux Klan. Foto: Library of Congress

Var medlem av Ku Klux Klan

Den første høringen i justiskomiteen fant sted i 1873, men høringene ble for alvor åpnet for offentligheten i 1939, da det viste seg at den raske og lukkede høringen av Hugo Black i 1937 ikke hadde fått fram at han var livsvarig medlem av rasist-organisasjonen Ku Klux Klan.

Under den norsk-svensk-ættede Earl Warren på 1950- og 1960-tallet ledet Høyesterett an i rettighetsrevolusjonen i amerikansk polikk. Det ble da for alvor klart at hver enkelt dommer kan påvirke utviklingen i det amerikanske samfunnet.

Amerikanske høyesterettsdommere er ikke politikere i kapper, men stundom neppe langt unna når domstolen skal avgjøre betente saker der det er umulig å vite hvor jussen slutter og politikken begynner.

Presidentens ideologiske partifeller i Senatet vil støtte nominasjonen, og hans ideologiske motstandere vil motarbeide den.

Tallet er fem

USAs høyesterett har vært én dommer i manko, og har tidvis balansert mellom fire liberale og fire konservative dommere, i over et år etter dødsfallet til den konservative Antonin Scalia. Den neste dommeren kan altså tippe domstolen i den ene eller den andre retningen for å sikre et flertall på fem dommere.

Det var derfor Republikanerne med flertall i Senatet i fjor tok sjansen på ikke å behandle Obamas foreslåtte kandidat Merrick Garland. Med Trumps noe overraskende seier i presidentvalget i november er de nå blitt belønnet med muligheten for å kunne sende den langt mer konservativ dommeren Neil Gorsuch til Høyesterett

For tommelfingerregelen i føderale dommerutnevninger er at en president nominerer en dommer av egen ideologiske avstøping og som kan være presidentens arvtaker i domstolene. Derfor vil presidentens ideologiske partifeller i Senatet støtte nominasjonen, og hans ideologiske motstandere vil motarbeide den.

Les også

Tidligere presidenter har bommet med utnevnelser til Høyesterett

Under selve høringen vet senatorene at Gorsuch ikke kommer til å svare direkte på juridiske og politiske stridsspørsmål.

I ukene forut for senatshøringen har Neil Gorsuch gått fra kontor til kontor i Kongressen og samtalt med medlemmene av justiskomiteen i Senatet fra begge partier. Da høringen startet, visste de trolig allerede nok om ham. Foto: J. Scott Applewhite, AP/NTB Scanpix

En «mordkommisjon»

I februar og mars har Gorsuch vært med på et omreisende teater. Smilende og høflig har han besøkt Kongressen og presentert seg i private møter for senatorer i justiskomiteen. Senatorene har stilt ham spørsmål om juss og politikk. Og Gorsuch har svart i runde og uforpliktende vendinger.

Han har også fyllt ut et svært detaljert spørreskjema om alt fra reiser til utlandet, honorar fra foredrag, og om sitt juridisk grunnsyn. Denne juridiske selvangivelsen ble på flere hundre sider.

Bak kulissene i Det hvite hus har han også blitt kvernet gjennom en «mordkommmisjon». Her fikk han like tøffe spørsmål som han kan vente seg i justiskomiteen. Denne prøvekjøringen har vært vellykket dersom han nå er forberedt på alle spørsmål han får fra justiskomiteen.

Under selve høringen vet senatorene at Gorsuch ikke kommer til å svare direkte på juridiske og politiske stridsspørsmål. Dersom han likevel gjør det, vil han måtte erklære seg inhabil om slike spørsmål skulle komme opp i Høyesterett. Senatorene stiller ham derfor indirekte spørsmål for så tolke svarene som mønstre i teblader.

Har President Trump truffet på nomineringen sin, vil Gorsuch også tidvis speile Trumps konservative ideologi lenge etter at Trump selv har forlatt Det hvite hus.

Demokratiske øyeblikk

Så hva betyr alt dette? Vi kan se på den fire dager lange offentlige høringen i Senatet som en hul og gledesløs runddans mellom drevne aktører. Et ekstremt eksempel kom i 1991, da den nominerte Clarence Thomas hevdet at høringen var et sirkus, og han var et offer for en media-lynching.

Men vi kan også se på høringene som demokratiske øyblikk der den amerikanske offentligheten får være med på diskusjoner om dommere, domstoler og rettsutviklingen. Slike diskusjoner opplyser offentligheten om meningen med grunnloven og rettsstaten.

Et viktig moment er diskusjoner om hvordan grunnloven skal tolkes. Er det en tørr og forsteinet tekst eller et levende dokument som dommerne må lirke og tilpasse et moderne samfunn? Er det rimelig eller urimelig å si at grunnloven, som overhodet ikke inneholder ord om privatliv eller abort, likevel kan brukes til å knesette retten til fri abort, slik den splittede Høyesterett vedtok med Roe v. Wade i 1973?

Under høringene prøver senatorene å etablere felles oppfatninger om viktige spørsmål i grunnloven. Slike oppfatninger bør Gorsuch gjerne slutte seg til – både muntlig og under ed – om han skal ha forhåpninger om å bli godkjent som dommer til Høyesterett.

For når han først er havnet i Høyesterett, må han vurdere hver enkelt sak etter beste evne. Og har President Trump truffet på nomineringen sin, vil Gorsuch også tidvis speile Trumps konservative ideologi lenge etter at Trump selv har forlatt Det hvite hus.

Stavanger-bandet Sløtface til CNN: «Feminisme er ikke bare en kvinnesak. Menn må også delta i kampen. Spesielt i disse Trump-tider.» (Les CNN-artikkelen her.)

Les også

  1. FBI bekrefter at de etterforsker Trumps bånd til Russland

  2. FBI og NSA avviser at Trump ble avlyttet

Publisert:
  1. Høyesterett
  2. Gunnar Grendstad
  3. Gjestekommentar
  4. Donald Trump
  5. USA

Mest lest akkurat nå

  1. «Vi har mye å bevise og er tøffe i trynet som tar denne jobben»

  2. Vikings styreleder legger seg flat – forstår fansens vrede

  3. Endelig ble Roar kvitt huset sitt

  4. Mona Anita Espedal melder seg ut av Høyre – føler seg sviktet

  5. Podkast: Vikings utskjelte styreleder har blitt truet – nå forklarer han seg om Berntsen-exiten

  6. Steinras på riksvei 13 i Suldal - veien er stengt