Burde Bosnia bekymre oss?

KOMMENTAR: Islamister har fått fotfeste i et land som grenser til EU. Men de møter motstand.

I fjor ble Indira Sinanovic den første bosniske kvinnen som bruker nikab som stilte til valg i landet. Mange moderate muslimer frykter konsekvensene av at radikal islam har fått fotfeste i landet, som er mer kjent for en moderat og inkluderende form for islam.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

I sommer besøkte jeg Bosnia-Hercegovina og Montenegro. Jeg hadde ikke vært i Sarajevo siden jeg dro forbi med tog på veien mellom Istanbul og Salzburg en gang på 1990-tallet, like før krigen på Balkan brøt ut. Gjensynet ble hjertelig. Sarajevo er en fest av en by. Ikke så mye på grunn av at den gamle OL-byen er særlig vakker – den er fortsatt preget av krigen og beleiringen av byen mellom 1992 og 1996. Mer enn 10.000 innbyggere i Sarajevo døde, hundretusener av bosniere endte opp på flukt. Noen av dem bor i dag i Norge og er blant de mest velintegrerte folkegruppene som har blitt bosatt her som flyktninger.

Sarajevo er en fest på grunn av menneskene. Man tager en dose av den legendariske, balkanske gjestfriheten, tilsetter en festkultur som ikke står tilbake for noen, og sper på med ellevill og kullsvart humor.

Europas veikryss

Sarajevo er også et kulturelt og religiøst veikryss. Helt bokstavelig. Står du på et bestemt sted i den berømte gågata Ferhadija, kan du på samme tid se en moské, en ortodoks kirke, en katolsk kirke og en synagoge. I hundrevis av år levde disse religionene side om side i Sarajevo og Bosnia. Og den dag i dag, tross krigen på 1990-tallet og de sterke motsetningene som fortsatt eksisterer mellom folkegruppene, er Sarajevo en by som er intenst stolt av sin historie.

Midt i gågata skifter byen karakter. Om du beveger deg fra vest til øst, merkes det umiddelbart på arkitekturen. I vest, langs paradegata som fortsatt bærer navn etter Marskalk Tito, Jugoslavias far, ligger det praktbygg i den østerriksk-ungarske stilen. Et vitnesbyrd om en av stormaktene som har hatt herredømme i Bosnia. Men så krysser du en grense, markert med en enkel bronsestrek i gata, og er i Det ottomanske riket.

Bosnia var en av de fremskutte utpostene til det enorme, islamske riket med sete i Istanbul, og historiene om den ottomanske perioden fra 1463 til 1878 er levende den dag i dag. Gazi Husrev-beg, generalen og guvernøren som erobret store deler av området for den store sultan Suleiman, bygget store deler av dagens gamleby og nyter fortsatt status som byens store mesen og velgjører, der han ligger i sin krypt i forgården til moskeen som bærer hans navn.

Salafister på besøk

Bosnjakene, som er den største folkegruppen i Bosnia-Hercegovina med serbere og kroater på de neste plassene, er hovedsakelig muslimer. En dag min muslimske venn tok meg med på en spasertur i gamlebyen, ble hans vanligvis så blide åsyn formørket. Han kastet med hodet mot en gruppe mennesker i nærheten. Mennene i vanlige turistklær, det vil si shorts og kortermede skjorter. Kvinnene dekket fra topp til tå i nikab, der bare øynene var synlige.

– Arabere, sa han, høyt nok til at alle kunne høre ham. De blir bare flere og flere. De kommer hit fra Emiratene og Saudi-Arabia og påstår at de representerer det sanne islam, kaller våre bosniske søstre som kler seg som de vil, for horer. Nå har de konene med, men når de er her på egen hånd, er det ikke så pyntelig. Da skal de på bordell, da skal de drikke og gamble. De representerer ikke islam mer enn katten min, freste min venn, som ikke skal navngis her, på sitt tydelige engelsk. Mennene skulte i retning oss og hyttet med nevene, men størrelsen til min venn fikk dem til å besinne seg.

Bosniere i Syria

Seinere, over et langvarig måltid mat og i hyggelig selskap, fortsatte vi samtalen om den mindre hyggelige opplevelsen i gamlebyen.
De siste årene har islamister fått et visst fotfeste i Bosnia. Mellom 2012 og 2015 er det anslått at nesten 400 bosniske statsborgere forlot landet for å slutte seg til IS og andre ekstremistiske grupper i Syria. Dette gjør Bosnia til et av de europeiske landene med flest registrerte fremmedkrigere i Syria.

Selv om den store majoriteten av bosnjaker er moderate muslimer, har salafistiske grupper, finansiert av Saudi-Arabia, dukket opp i kjølvannet av at krigere som kom til Bosnia for å delta på krigen på muslimenes side, til en viss grad ble værende i landet etter at krigen var over. Enkelte bosniske soldater ble sterkt påvirket av samværet med de såkalte mujahedin, krigere fra hovedsakelig arabiske land, under krigen på Balkan på 1990-tallet.

Tiltak mot terror

Minst 100 tidligere IS-soldater skal nå være tilbake i Bosnia, mens minst 26 bosniske statsborgere er registrert drept i kamphandlinger i Syria. Bosniske myndigheter, som ellers er hemmet av sterk indre uenighet mellom de tre dominerende folkegruppene, har i det minste klart å samle seg om visse tiltak for å motarbeide tendensene til radikalisering av unge. Blant disse er fengsel på opp til ti år for å rekruttere og finansiere fremmedkrigere, og en ledende radikal lederfigur, Ibrahim Delic, ble i 2015 satt på tiltalebenken for å ha oppfordret bosniere til å ta opp våpen og reise til Syria og Irak.

Bosnias grense mot Kroatia er dermed også en grense mellom EU og et bekymringsfullt stort antall radikale islamister med våpentrening. Heldigvis får disse rikelig med motstand av sine egne landsmenn.

Les også

«Kreftsvulsten islamistisk ekstremisme sprer seg verden rundt»

Publisert:
  1. Sarajevo
  2. Fremmedkrigere
  3. Bosnia-Hercegovina
  4. Syria
  5. Radikalisering

Mest lest akkurat nå

  1. Har du sett nordlys i kveld?

  2. To ganger fikk ekte­paret fra Jæren nei til å adoptere. Likevel dro de til Sør-Korea og hentet et barn

  3. Frankrike kaller ambassadører hjem

  4. 20 vil bli ny Kolumbus-sjef

  5. Fugler ved Breiavatnet ble matet med ukokt ris

  6. Lagmannsretten nekter å behandle drapsforsøkssak