Juss er enkelt og veldig vanskelig

KOMMENTAR: Ja, det har vært mye rot, mye grådighet og mange luringer inne i spillet om Alstor. Men gir disse krumspringene egentlig grunnlag for en enorm erstatning til en av partene? Det er dette som er kjernen i Alstor-saken.

Kjetil Andersen (foran) og Petter Smedvig Hagland risikerer en økonomisk kjempesmell dersom de taper saken om Alstor. Men det er forskjell på å opptre moralsk klanderverdig og å være erstatningsansvarlig. Det er det denne saken dreier seg om. Foto: Jon Ingemundsen

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Kommentator
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Etter tre uker i retten går Alstor-saken mot slutten. Det vil si, sjansen er mer enn stor for at den blir anket, uansett hva dommer Richard Saue kommer fram til når han seinere, antakelig før sommerferien, er ferdig med å skrive dommen. Dermed kan den lange saken for Stavanger tingrett bare være første kapittel.

Saken har fire parter, noe som i seg selv gjør at det tar tid å komme gjennom alle partenes forklaringer. Det er også ført en rekke vitner, og det er mange advokater som til slutt skal prosedere på vegne av sine klienter. Ting tar tid.

Tre vilkår

Det er lett å bli overveldet og forvirret av mengden av dokumenter og strømmen av ord fra advokatene. Derfor kan det være verdt å ta en fot i bakken og tenke at jussen når det gjelder erstatning ikke egentlig er veldig komplisert.

Hvis A skal kunne vinne fram med et krav om erstatning mot B, må tre vilkår være oppfylt. Det er ikke tilstrekkelig at ett eller to av dem er oppfylt.

Det må være et ansvarsgrunnlag. Et banalt eksempel er hvis B har knust ruta på bilen til A med vilje. Dette er skadeverk, og det er forbudt.

OG

Det må være en årsakssammenheng mellom det som ble gjort (eller ikke gjort) og skaden som oppsto. Igjen: I det banale eksempelet er ruta knust, og den må skiftes ut.

OG

Og det må foreligge et økonomisk tap. I det banale eksempelet er det utgiftene A har blitt påført til å kjøpe en ny rute og montere den, samt eventuelle andre utgifter som er en direkte følge av handlingen til B, som for eksempel leiebil mens bilen er på verksted.

Enormt krav

Men selv om reglene for skadeerstatning i utgangspunktet ser enkle og greie ut, kan de i den virkelige verden bli riktig så kompliserte. Ingen saker er helt like. Det er derfor advokater har jobb.

I den Alstor-saken er det sentrale spørsmålet om de tre saksøkte har ansvaret for at det har oppstått en skade hos saksøker Alfred Ydstebø og at det finnes et økonomisk tap.

Ydstebø mener jo åpenbart det, siden han i retten har økt sitt krav mot de saksøkte fra 130 til 190 millioner kroner.

Kjetil Andersen har som kjent erkjent at han underveis i spillet om Alstor-tomta ga bistand til blant andre Petter Smedvig Hagland og hans selskap Petrus, i strid med en avtale om at han ikke skulle konkurrere med sin tidligere arbeidsgiver Ydstebø om dette prosjektet.

Dette bruddet på avtalen mellom dem er med andre ord ansvarsgrunnlaget.

Hvem avtalte hva?

Men, hevder Andersen, det er derimot ikke noen årsakssammenheng mellom dette avtalebruddet og det tapet som Ydstebø mener at han har lidd. Fordi Ydstebø aldri hadde noen bindende avtale med eierne av Alstor-tomta.

Dette bestrider Ydstebø, og mener at de skjulte lydopptakene som han gjorde av en samtale med Alstor-eieren Frederik Hansen beviser at de to hadde en bindende avtale. Dette, sier Andersen, er meget tvilsom forretningsskikk og et forsøk på å presse Hansen inn i en avtale han ikke hadde inngått.

Dette er viktig, for uten en bindende avtale med Alstor-eierne vil ikke Ydstebø ha noe økonomisk tap å kreve erstattet.

Dette er kjernen i denne saken. Alt annet henger sammen med det.

Juss og moral

Hvor grådig er det egentlig greit å være? Det er ikke et juridisk spørsmål, og ligger derfor utenfor det retten skal ta stilling til. Det er fullt mulig å ha sitt på det tørre juridisk uten å være verken snill eller sympatisk.

Det er viktig å ha dette i bakhodet, for eksempel når man skal vurdere beslutningen som Alfred Ydstebø og hans advokat tok om å foreta et skjult opptak av samtalen med Frederik Hansen. Det er ikke særlig hyggelig gjort. Men det er ikke forbudt, så fremt den som tar opp, selv er med i samtalen.

Ydstebø sier at han befant seg i en fryktelig vanskelig situasjon. Han sto i akutt fare for å gå glipp av en stor avtale og en stor fortjeneste. Men det er forståelig at det settes spørsmålstegn ved Ydstebøs beregning av tapet. Hvis Alstor-prosjektet var så enormt lønnsomt, hvorfor var det ikke mange flere eiendomsselskaper som var inne og konkurrerte om det?

Til syvende og sist er det dommeren som må vurdere dette. Altså, dersom det er ansvarsgrunnlag OG årsakssammenheng OG det har skjedd et økonomisk tap.

Publisert:

Kommentator Harald Birkevold

  1. Vi har plass til både ulv og sau i Norge. Vi trenger ikke velge

  2. «Det republikanske partiet har blitt en personkultus for Trump»

  3. Hvorfor er det Kirken, og ikke for eksempel moskeene, som får mest kritikk om synet på homofilt samliv?

  4. – Er det ikke bra at ideologiske forskjeller i politikken blir tydeligere?

  5. «Etter tiår med systematisk rasering av livsgrunnlaget i små utkantkommuner, lurer staten nå på hvorfor folk flytter»

  6. Når kampen står om knappe, lokale ressurser er det alltid lurt å følge pengene. Hvem tjener på dette?

  1. Kommentator Harald Birkevold
  2. Stavanger tingrett
  3. Alfred Ydstebø
  4. Kjetil Andersen