Total oppussing i vanskelige tider

KOMMENTAR: Hvordan mediepolitikerne håndterer Google og Facebook vil få konsekvenser for hele det norske næringslivets møte med globalisering og digitalisering.

Publisert: Publisert:

Aftenbladets logo har endret seg gjennom 124 år, men med gjenkjennelige trekk. Forandring er fortsatt nødvendig, og det nytter ikke å vente på politikerne, konstaterer sjefredaktør Lars Helle.

  • Lars Helle
    sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over to år gammel

Aftenbladet er pusset opp fra første til siste side. Logoen er forandret, avisdesignet er nytt, brukeropplevelsen er ny og vi har til og med byttet ut skiltene på bygget vårt i Stavanger sentrum. Det er en satsing som ikke harmonerer med det som sies om mediekrisen.

Vi har nemlig tro på et liv etter 2020, også for papiravisen. Vi tror også at når Aftenbladet feirer 125-årsjubileum om nøyaktig ett år, så vil nettopp mediehusets betydning for den rogalandske offentlighet og den jærske meningsbrytningen være sentrale temaer.

Det er likevel ingen tvil om at alle tradisjonelle norske mediehus står med begge bein og alle publiseringsplattformer plantet i en tid som preges av synkende papiropplag, sviktende annonseinntekter, et mer og mer dominerende NRK og stadig sterkere konkurranse fra internasjonale aktører. Google og Facebook er de største, flinkeste og mest innflytelsesrike av disse.

Tall Schibsted (som også eier Stavanger Aftenblad) hadde hentet inn til sin kvartalspresentasjon antyder at Facebook omsatte for 1,4 milliarder kroner i Norge i fjor, mens Google kom opp i hele 3,3 milliarder. Begge deler over den digitale omsetningen til alle Schibsteds norske selskaper, men også over den digitale omsetningen i alle norske medieselskaper totalt.

Vi må selvsagt finne oss i å bli utfordret, enten det er av store, utenlandske teknologigiganter eller det er unge «influensere» med egen youtube-kanal. Samtidig bør det skje på like vilkår. Norske medieselskap, som for eksempel Stavanger Aftenblad, er selvsagt underlagt norsk skatteregime og betaler skatt etter norske regler.

Betaler nesten ikke skatt

Facebook Norway AS betalte i fjor 468 586 kroner i selskapsskatt, ifølge Aftenposten. Milliardinntektene ble kanalisert gjennom selskapets europeiske hovedkvarter i Irland, der skattebyrden er helt annerledes. Dermed er det konkurranse på ulike vilkår.

Konkurransevridningen forsterkes ved at NRK, som årlig mottar nesten 6 milliarder kroner i lisensinnbetalinger ser ut til å ha et ukomplisert forhold til de store utenlandske teknologigigantene.

For eksempel strømmer de innhold på Facebook og deler stoffet sitt villig vekk på sosiale medier. Selv om de prøver å fortelle en annen historie i sin høringsuttalelse til Mediemangfoldsutvalget, er dialogen med andre norske medier tilsynelatende ikke like lett.

Les også

Jounalistikk koster. Mangel på journalistikk koster enda mer.

Les også

Mediene ber politikerne vurdere Facebook-skatt

Det nevnte utvalget er opptatt av at NRK skal være sterkt, men samtidig bidra til å styrke det norske mediemangfoldet, ikke minst på lokalt nivå. Og for all del, det skjer da noe. Aftenbladet og NRK Rogaland skal ha felles sending på valgnatten, og i Egersund deler NRK og Dalane Tidende både på kompetanse og kontorplass.

Ny forretningsmodell

Aftenbladets forretningsmodell er snudd helt på hodet i løpet av bare to-tre år. I mange generasjoner utgjorde annonseinntektene over 70 prosent av mediehusets totale omsetning. En avis til 20 kroner ville altså kostet 60 kroner uten annonseinntektene.

I 2016 sank for første gang annonseinntektene til under halvparten av totalen. Nedgangen vil fortsette, selv om Aftenbladet har klart kampen mot vindmøllene ganske bra de siste ti månedene. Vi har begrenset nedgangen og til dels hatt en liten framgang i deler av annonsemarkedet.

Antall abonnenter som vil ha papiravis går ned. Til gjengjeld ser vi en overraskende stor betalingsvilje for digitale nyheter. På det området øker vi sterkt og det går derfor mot opplagsøkning for andre år på rad.

Forskjellen er likevel at vi før levde av annonseinntekter på papir, mens det framover blir viktigere og viktigere med digitalinntekter fra leserne. En helt ny modell, men vi er bare ett av mange mediehus som er med på denne transformasjonen.

Leseravhengighet

Det er både kjekt og mer forutsigbart at vi blir mer avhengige av lesernes tillit. Dessverre utgjør ikke inntektene fra leserne like store summer som de vi fikk fra annonsørene. Disse er forsvunnet opp i den digitale skyen og fordelt på en rekke aktører over hele verden.

Der vi før konkurrerte om kroner, kunder og lesere mot Rogalands Avis og Jærbladet, er konkurrentene nå først og fremst Google og Facebook, men også lag, organisasjoner og nettsteder, som verken kan norsk, er interessert i nytt fra Rogaland eller har hørt om Vær Varsom-plakaten eller redaktøransvar.

Det er i dette klimaet Mediemangfoldsutvalget har foreslått at mediene i en overgangsperiode på fire år bør bli fritatt for arbeidsgiveravgift. Presseorganisasjonene mener det er et godt forslag, og at det ikke først og fremst er subsidier av mediebedrifter, men en støtte til å opprettholde norsk kultur, språk, debatt og demokrati. «Demokratistøtte» er et ord som er brukt.

Alle vil møte utfordringen

Det fins også flere argumenter, og det er her konsekvensene for det øvrige næringslivet kommer inn. Vi ser allerede at flere andre bransjer har møtt sitt Google eller Facebook, og flere vil om kort tid gjøre det samme. Uber og Airbnb er eksempler på hvordan transport- og hotellbransjen utfordres. Det vil komme hundrevis av flere utfordrere mot alle bransjer.

Når politikerne skal vurdere forslagene fra utvalget, blir dette altså en treningskamp for hvordan de skal håndtere utfordringene når stadig nye bransjer blir utfordret. Dette er mer enn en mediesak, men en rundspørring Norsk Journalistlag har gjennomført, viser de fleste partiene en temmelig lunken holdning til en time-out for arbeidsgiveravgiften.

Temaet var også oppe på høstens første store mediedebatt under Arendalsuka i forrige måned, en debatt Arbeiderpartiet ikke fant det viktig nok å delta i og der de andre partiene ikke kunne bidra med mer enn «forståelse».

Dette er bare én av flere grunner til at vi ikke kan sitte på gjerdet å vente. Derfor leser du nå «Nye Aftenbladet».

Følg på twitter: @lahelle

Publisert:

Les også

  1. NRK-lisensen må endres

  2. Regjeringen vil støtte TV 2 med inntil 135 millioner

  3. DnB fikk ideen til Amedia-oppkjøpet fra Fripenn-kommentar

  1. Facebook
  2. Journalistikk
  3. Google
  4. Globalisering
  5. Næringsliv