Donald Trump i et makabert teater

GJESTEKOMMENTAR: De fattige sliter under koronakrisen, mens Trump går til krig mot sitt eget land.

Publisert: Publisert:

I april egget president Trump tilhengere til å protestere mot smittevernreglene i delstatene, men et militært angrepsvåpen har ingen effekt når samfunnsfienden er et virus. USA har vist seg dårlig rustet til å hjelpe fattige og arbeidsledige under koronakrisen. Foto: Elaine Thompson, AP/NTB scanpix

  • Gunnar Grendstad
    Statsviter, professor ved Universitetet i Bergen
iconDenne artikkelen er 109 dager gammel

Informasjonen i artikkelen kan være utdatert. Gå til vårt direktestudio for siste nytt om korona-utbruddet.

-> Gå til direktestudio

Mot store trusler og utfordringer har amerikanske presidenter svart med «krig». I 1964 lanserte president Johnsen krig mot fattigdom. I 2001 erklærte president Bush den yngre krig mot terrorismen. Utfordringen fra koronaviruset er overveldende, og Trump har tatt på seg krigerrollen som øverstkommanderende.

Problemet er at i denne krigen biter ikke lenger tradisjonelle våpen som militærmakt, etterretning, penger og nasjonal mobilisering. I den største utfordringen siden andre verdenskrig er president Trump mer interessert i sitt eget politiske liv enn i innbyggernes ve og vel.

Og krisen blir verre før den kan bli bedre. Dette blir ikke noe vakkert syn.

Bedre rustet med velferdsstat

USA er et mektig land og fremst i verden når det kommer til folketall, vitenskap, økonomi og militærutgifter. Helsesektoren utgjør hele 17 prosent av brutto nasjonalprodukt (tallet for Norge er 10 prosent).

Men bak fasaden likner det mer på et utviklingsland. USA er det eneste vestlige landet blant de nærmere 50 landene i verden med høyest andel fødsler hos tenåringsmødre. Spedbarnsdødligheten er høyere enn de fleste OECD-land. 36 prosent av befolkningen, nest høyest i verden, er regnet som overvektige.

USA er også det eneste landet i den vestlige verden som ikke har er en velferdsstat der alle innbyggerne er sikret grunnleggende helsetjenester. Land med en sterk offentlig sektor og en godt utbygd velferdsstat er bedre rustet mot kriser av korona-dimensjoner. I USA ligger ansvaret for helsetjenester hos kommersielle aktører. Folk er selv ansvarlig for å tegne helseforsikring og de fleste har avtaler med arbeidsgiveren.

I midten av april i år skjøt arbeidsledigheten i delstaten Michigan opp fra noen få prosent til hele 25 prosent. Ledigheten øker nå i alle delstatene. Når jobben forsvinner, forsvinner også forsikringen. Uten helseforsikring kan du ende opp i en endeløs kø på legevakten, eller du må betale dyrt – «an arm and a leg» – direkte fra egen lomme.

Mange har heller ingen buffer dersom inntekten forsvinner. En føderal rapport fra 2019 viste at hele 40 prosent av den voksne befolkningen ikke har nok sparepenger til å kunne håndtere en uventet utgift på 400 dollar (om lag 4000 kroner).

I april sendte den føderale staten ut sjekker på 1200 dollar til innbyggerne. Det var jo hyggelig, men beløpet blir fort i knappeste laget for å dekke mat, husleie og helseutgifter. Frivillige organisasjoner deler ut mat til fattige, men lagrene ble fort tømt da familier satt i endeløse bilkøer for å få mat. Selv matbanker kan gå konkurs.

Les også

Gunnar Grendstad: «Trump har sløst bort en god krise»

Helsestellet

I boken «American Poison» forklarer Eduardo Porter den manglende velferdsstaten. I moderne samfunn forventer vi at det sosiale sikkerhetsnettet skal være så finmasket at det fanger opp syke og arbeidsledige. Men i USA er nettet laget slik at folk som ikke klarer seg, skal falle gjennom. Den innbarkede individualismen tilsier at dersom du mislykkes i livet, er det din egen feil. Den beste medisinen er å reise seg opp og prøve på nytt.

Dette er jo en vakker tanke, men den rimer dårlig med livet i den virkelige verden. Og den rimer spesielt dårlig mot et virus som er en trussel mot alle i samfunnet.

Porter slår fast at dersom hvite innbyggere fikk valget om å dele samfunnsgodene med fargede, ville de hvite ikke at landet skulle ha noe sikkerhetsnett i det hele tatt. Uten en velferdsstat står syke, fattige og arbeidsledige av alle avskygninger uten særlig hjelp.

Situasjonen for fargede er kritisk fordi smitterisikoen er stor i de essensielle servicejobbene de utfører. Svarte er også i risikogruppen fordi de sliter oftere med hjerteproblemer, overvekt og diabetes. Koronaviruset er en påminning om hvor delt befolkningen i USA er.

Les også

Arild Inge Olsson: «Ærlighet i koronaens tid»

Trump langer daglig ut mot pressen og hvem som helst han kan legge skylden på, også personer i sin egen administrasjon. Og kjernevelgerne hans svarer – iført Trump-effekter, og gjerne også USAs fremst symbol på rasisme og hvite overlegenhet/overmakt, konføderasjonsflagget. Foto: Jonathan Drake, Reuters/NTB scanpix

Desinformasjon og løgner

Krigen mot koronaviruset har avslørt Trump som en eksepsjonelt dårlig øverstkommanderende. Rett etter påske påstod han at han hadde alle fullmakter til å kreve at guvernørene i delstatene avsluttet koronatiltakene. Deretter påstod han at han kunne suspendere Kongressen for å utnevne føderale dommere. På begge områder var grunnloven klar: Dette kan han ikke gjøre.

Fredag 13. mars erklærte Trump nasjonal unntakstilstand og lovet å løse ut de enorme ressursene hos den føderale staten. Istedenfor konkret handling har han lagt skylden på andre og kranglet med guvernører, eksperter og journalister. I tillegg har han misbrukt den nasjonale og tv-sendte, daglige oppdateringen fra Det hvite hus til desinformasjon og løgnaktig selvpromotering.

Trump har rett i at økonomien må komme i gang igjen etter karantenen og nedstengningen av delstater. Dette må nødvendigvis skje gradvis for å hindre en ny smittebølge.

På pressekonferansen 16. april redegjorde Trump for hvilke regler som skulle gjelde dersom samfunnet gradvis skulle åpne 1. mai. Men allerede samme kveld, mens han så på Fox News, hisset han opp demonstranter – noen av dem bevæpnet – som brøt smittevernreglene og krevde at guvernører straks skulle oppheve koronatiltakene.

Dette er makabert teater. Regjeringen har allerede anslått at mer enn 100.000 amerikanere kan dø av koronaviruset. Samtidig egger presidenten demonstranter mot myndighetenes egne retningslinjer for å løse krisen. Det virker som om Trump nå har gått til krig mot sine egne i sitt eget land.

Publisert:

Korona-viruset

  1. Lav tillit blant nordmenn til at folk følger smittevern­råd

  2. Anbefaler munnbind på fulle busser og tog på Østlandet - men ikke i Rogaland

  3. – Aldri har så mange testet seg

  4. Verdensøkonomien kan gå inn i den verste resesjonen siden andre verdenskrig

  5. Barnehage­ansatt i Stavanger korona­smittet – 16 i karantene

  6. Bergen forbyr sammen­komster med flere enn 20 personer

  1. Korona-viruset
  2. Donald Trump
  3. Gunnar Grendstad
  4. Gjestekommentar
  5. Amerikansk politikk