Når de ansvarlige for omstillinger fornekter at det går dårlig

GJESTEKOMMENTAR: Når reformer, omorganiseringer og endringsprosesser havner i en hengemyr, er det to løsninger: Man kan erkjenne utfordringene og endre kurs, eller man kan ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe at det går over. Mange endringsledere velger det siste.

Publisert: Publisert:
Einar Brandsdal
Statsviter, organisasjonsrådgiver, førstelektor i endringsledelse ved UiS

Mange offentlige reformer utvikler seg dårlig, men ruller likevel videre, mens problemene vokser – uten at de ansvarlige erkjenner det. Det kunne ha vært unngått. Foto: NTB scanpix

Offentlig sektor har vært i en reformtrommel de siste tiårene. Vi har hatt NAV-reform, sykehusreform, forsvarsreform, jernbanereform, kommunereform, regionreform og politireform, for å nevne noen. Tolkningen av om disse har vært, eller kommer til å bli, vellykkede reformer, avhenger av tolkerens politiske øyne. Med senterpartibriller på, er de alle del av en reformbølge der sentralisering, privatisering og salg fellesskapets ressurser er målet. Gjennom høyrebriller ser man derimot effektivisering, mindre stat og markedsfrihet.

Svært mye halter

Mange av reformene er gjennomlyst av forholdsvis objektiv forskning. Riksrevisjonen har også gitt sine bidrag. Det uretusjerte bildet er relativt grått. Reformene er uklart begrunnet, svakt planlagt, har dårlig oppslutning blant de ansatte, omstillingskostnadene er store og de dokumenterte gevinstene er små.

Det som går igjen er det store spriket det er mellom oppfatningen til de ansatte som berøres og den øverste ledelsens tilsynelatende virkelighetsforståelse. Den ansvarlige regjeringen er også frakoblet den konkrete gjennomføringen og ender opp som heiagjeng, språklige sminkører og strør ut mer penger i håpet om at det det stilner der ute.

Den reformen der det synes å være størst sprik mellom den utførende tjenesten og det ansvarlige direktoratet, er nærpolitireformen. Her er det gjennom hele prosessen dokumentert at bakkemannskapet ikke har tro på reformen. Verre er det at etatens ledere nedover i organisasjonen også vender tommelen ned. I en studie ved Universitetet i Bergen sier mindre enn en tredel av lederne seg enig i at reformen vil bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og styrking av det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Kun 19 prosent av lederne tror reformen vil bidra til et mer synlig og tilgjengelig politi.

Hvorfor har ikke deres virkelighetsforståelse vunnet fram?

Tillat skapende motstand!

Sandnes-ordfører Stanley Wirak har fått mye kjeft for å ha skapt uro og tvil rundt bompengeringene på Nord-Jæren og rushtidsavgiften – men her har Wirak gitt viktig skapende motstand! Foto: Fredrik Refvem

Når ledelsen har vedtatt suksess, enten det er i privat eller offentlig virksomhet, er det ubehagelig å rapportere om forhold som ikke fungerer. Det kan også medføre personlige kostnader at man sier ifra om at nå er vi på feil spor. Det er lett å stemples som illojal, følelsesridd, egenkakemeler, sabotør eller omkampskverulant? Det beste er da å krype ned i bunnen av båten og sitte musestille.

Taust blir det gjerne også fra dem som fikk viljen sin når omstillingen ble vedtatt, og som innser at dette gikk litt galt. De kjenner seg bundet av argumenter de hadde slått i bordet med. Problemer blir alltid vanskelige å løse hvis det går prestisje i en sak. Man får en følelse av å tape ansikt når man må justere sine synspunkter.

Kanskje er det noe å lære av virksomheter som lever av kreativitet? Her må det være «kultur for» skapende motstand. Det betyr å behandle motsetninger og kritikk konstruktivt for å utfordre vedtatte sannheter og svakt fundamenterte ideer, – ikke som støy man vil unngå. Dyrker man skapende motstand, vil man i det minste kunne forhindre at det settes i gang kostbare prosjekter som ikke har livets rett.

Ordføreren i Sandnes har fått pepper så det holder av sine kolleger og pressen når det gjelder standhaftigheten mot rushtidsavgift. Men i denne saken gir Stanley Wirak skapende motstand. Alt tyder på at rushtidsavgiften ikke bare er en urettferdig ordning, men at den heller ikke med sikkerhet lar seg løse teknisk med det fangstnettet av bomstasjoner som skal passeres på vei til jobben. Hvor mye tid og penger skal vi bruke på prøve å få det til? Når erkjenner man at akkurat det ikke fungerer?

Les også

Nå er det flertall i Klepp for å stoppe en ny bomring på Jæren

Les også

Bjerkreim sa nei til bompenger og stanser utbygging av ny E39 til Sørlandet

Mål temperaturen jevnlig!

Jeg er selv konsulent innenfor endringsledelse og har lang erfaring fra omstillingsarbeid i Statoil. Jevnt over hadde Statoil en kultur der det var rom for skapende motstand i de mange omstillingsprosessene. Vi tok også i bruk et måleverktøy, vei og føremeldinger, der vi jevnlig kartla medarbeidernes opplevelse og erfaringer underveis i endringsprosessene. Det ble sendt ut et anonymt spørreskjema til alle berørte eller et tilfeldig og representativt utvalg ledere og medarbeidere. Målingene bidro til å opprettholde fokus på omstillingsarbeidet og gav linjelederne et grunnlag for å iverksette forbedringstiltak underveis. Skjemaene var korte og konsentrerte seg om det viktigste av det viktige for å lykkes med omstillingen, dreide seg om spørsmål der svaret kunne gjøres noe med og gav tilbakemeldinger på om den nye organisasjonen eller endringen fungerte.

Disse målingene var nok ubehagelige for de ansvarlige som fikk meldinger om dårlige vei og føreforhold. Men de var obligatoriske og man fikk ikke lov å hente fram øreklokker og sveisebriller. Det bidro til en mer åpen kultur, mindre peking på syndebukker og vekt på at det går an å forbedre seg. Av og til sa også resultatene at det gikk bra, og at skapende motstand bidro til det.

Les også

Disse kommunene i Rogaland er for små, ifølge kommunalministeren


Les også

Hardhendt sensur av tru i Kina, Noreg må gje kinesisk toppolitikar klår melding

Les også

Professor Jostein Gripsrud deltok i innvandringsdebatt. Plutselig kastet Facebook ham ut.

Les også

Prinsessen har falt for en sjaman. Hvem er han? Og hva er en sjaman?

Publisert: