Bekreftelsesfellen

GJESTEKOMMENTAR: Er du så sikker på det?

Publisert: Publisert:
  • Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog

– Når vi leter etter bekreftelser, er det alt for lett å overse at kontroversielle påstander som viser seg å være riktige, er sjeldne unntak fra historien, skriver Kristian Kise Haugland. Foto: Scanpix

  1. Leserne mener

Vi lures til å forgifte barna våre for at noen vil tjene penger på vaksiner, myndighetene slipper ut kjemikalier fra fly for å styre tankene våre, og våre norske verdier trues av onde, religiøse innvandrere. Det finnes massevis av rare konspirasjonsteorier og ville ideer som deles ukritisk, og som noen til og med tror på. Enkelte av dem, som at alle fugler er utryddet og erstattet av overvåkningsdroner av C.I.A, kan i utgangspunktet virke harmløse. Enkelte konspirasjonsteorier koster imidlertid menneskeliv på grunn av måten de villeder folk til å ta fryktelig dårlige valg for seg selv og/eller andre.

Bekreftelsesfellen er så tett knyttet til hvordan vi navigerer det vi kaller «virkeligheten» at det er nær sagt umulig å vite om det vi tror på egentlig bare er resultatet av våre egne fordommer.

At de ovennevnte konspirasjonsteoriene er lite troverdige, kan de fleste av oss være enige om med god samvittighet. Likevel er det slik at det å tro på dem kan knyttes til hvordan vi som mennesker svært ofte feilnavigerer informasjon rundt oss, slik at vi lurer oss inn i den såkalte «bekreftelsesfellen». Bekreftelsesfellen er så tett knyttet til hvordan vi navigerer det vi kaller «virkeligheten» at det er nær sagt umulig å vite om det vi tror på egentlig bare er resultatet av våre egne fordommer.

Vitenskapelig bevist: Fallskjermer redder ikke liv

I november 2018 fikk en gruppe forskere sammen med et par fallskjerminstruktører publisert en studie om fallskjermer i det britiske medisinske tidsskriftet The BMJ. Studiens utgangspunkt var at ingen tidligere har undersøkt om fallskjermer egentlig forebygger dødsfall eller alvorlige skader når man hopper ut fra fly. Studien kan leses som en parodierende kritikk av ukritisk bruk av en bestemt vitenskapelig metode - randomisert kontrollert studie - innen medisinsk forskning. Forskerne benyttet seg nemlig av en tilnærming som ikke er uvanlig når det som skal forskes på er situasjoner eller tilstander som det er farlig eller uetisk å sette noen i. De erstattet den farlige situasjonen med en situasjon som var så lik som mulig, men mindre farlig. I dette tilfellet lot de tilfeldig valgte testpersoner med og uten fallskjerm hoppe fra vingen på et småfly som sto stille på bakken.

Når man kjenner til forskernes fremgangsmåte, så er det kanskje ikke så overraskende at de kom frem til at det er en ørliten større sjanse for å bli skadet med fallskjerm enn uten. I konklusjonen la imidlertid forskerne til et viktig poeng: At når det allerede er en utbredt tro på at et tiltak virker, så er det fare for at forskere velger ut individer som det er mindre sannsynlig at tiltaket virker for, slik at man kommer frem til et resultat som ikke er overførbart til virkelige situasjoner.

I en litt videre forstand er fallskjermeksperimentet et godt eksempel på hvordan vi mennesker har en tendens til å innrette våre undersøkelser på en slik måte at vi får bekreftet våre forutantakelser. Gjennombrudd innen forskning kan blant annet skje ved at noen gjennom sine eksperimenter kommer frem til at en utbredt oppfatning om noe er feil. Derfor ligger det ikke så rent lite prestisje i det å gjennomføre undersøkelser som kan medføre at «vedtatte sannheter» svekkes eller tilbakevises. Det er her både forskere og lekfolk gjerne risikerer å vikle seg inn i merkelige oppfatninger av virkeligheten.

Stort sett alt vi tror er basert på bekreftelser

Det aller meste av det vi mener at vi vet, er ideer og påstander som vi på en eller flere måter regner som sannsynliggjort. Det er nesten ingenting vi kan finne fullstendig sikre bekreftelser på. Som oftest regner vi også at dersom vi finner mange forhold som bidrar til å sannsynliggjøre en påstand, så regner vi påstanden som sikrere enn dersom vi finner få.

Hvis man har tilgang på tilstrekkelig med informasjon, så er det å tolke denne informasjonen på en slik måte at den bekrefter våre antakelser bare begrenset av vår egen fantasi. Det betyr for eksempel at det å få bekreftet at jorden er flat bare er et spørsmål om å være litt fantasifull i utvelgelse og tolkning av observasjoner.

Vær skeptisk til alt som ikke kan avkreftes

Et eller annet sted mellom planeten Jorden og Mars, går en tekanne av porselen i bane rundt solen. Siden avstanden mellom Jorden og Mars er svært stor, og tekannen er svært liten, vil selv ikke dagens avanserte teknologi og avanserte teleskop være tilstrekkelig til at vi vil være i stand til å oppdage den. Denne påstanden ble opprinnelig formulert av filosofen Bertrand Russell for å vise at når noen fremmer en påstand om at Gud eksisterer, så blir ikke påstanden troverdig bare fordi den ikke kan motbevises. Eksempelet står seg imidlertid godt i møte med alle påstander som unndrar seg muligheten til å bli avkreftet.

Mindretallet tar vanligvis feil

Leter man etter bekreftelser på en kontroversiell påstand, er det fristende å finne bekreftelse i likhetstrekk med tidligere ganger kontroversielle påstander har vist seg å vinne frem «mot alle odds». Som for eksempel Darwins evolusjonsteori eller Copernicus’ påstand om at jorden går i bane rundt solen. Når vi leter etter bekreftelser, er det alt for lett å overse at kontroversielle påstander som viser seg å være riktige, er sjeldne unntak fra historien. Ha det i bakhodet neste gang du diskuterer klima eller vaksiner.

Publisert: