Hvordan overleve høyere utdanning

GJESTEKOMMENTAR: Velkommen til akademia, Johanne Snø. Du vet ingenting, og vinteren er på vei.

Å bruke mesteparten av tiden din på lesesalen er en svært ineffektiv studieteknikk, skriver gjestekommentator Kristian Kise Haugland.
  • Kristian Kise Haugland
    Kristian Kise Haugland
    Filosof og pedagog
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over fire år gammel

Ifølge TNS Gallup sine nasjonale undersøkelser av studenters helse og trivsel, har studenter omtrent dobbelt så mye alvorlige psykiske helseplager som andre på samme alder.

Forskningsinstituttet NOVA sine "Ung i Norge" undersøkelser viser i tillegg at stress-symptomer blant jenter i videregående øker for hvert år, noe som kanskje betyr at årets førstesemesterstudenter vil få det enda tøffere enn fjorårets.

Les også

Ekstremismens bakenforliggende årsak: Menn som hater verden

Les også

Skal unge uføre bare ta seg sammen?

Les også

Kristian Kise Haugland: Hvorfor «brukermedvirkning» er en greie

Er du en kvinnelig student som synes deler av livet ditt begynner å bli en skikkelig plage, så kan du i hvert fall trøste deg med at du ikke er alene.

Hvem vi er

Frem til nå har du hatt en tilværelse med stadige tilbakemeldinger på hvordan du ligger an, du har et slags bilde av “hvem du er” blant vennene rundt deg, du vet at neste middag kommer på bordet hjemme selv om du har brukt alle lommepengene på ny jakke, og du har kanskje også noen som gir deg et spark bak når du gjør dårlige prioriteringer.

Dessuten hadde skolen oppskrifter og fasitsvar. Som om virkeligheten inneholdt en begrenset mengde med sannheter, og kunnskap bare handlet om å huske så mange som mulig av dem. Du aner virkelig ikke hvor dypt vann du nettopp har kastet deg ut på. Heldigvis finnes det noen fine oppskrifter og (halv)sannheter for studietiden også.

Gjenoppfinn deg selv

For eksempel å gjenoppfinne deg selv. Et av de mer grunnleggende behovene vi har som mennesker, er behovet for å høre hjemme et sted. Det betyr at vi som sosiale vesen er svært opptatt av å definere oss selv, og vi gjør dette gjennom ulike markører og merkelapper som klær, musikksmak, ideologi, tro, elsk eller hat forhold til Coca Cola, hvem man omgir seg med, karrierevalg, fremtidsdrømmer og så videre.

For svært mange studenter kommer en av de aller største utfordringene i starten av studietiden til å være at mye av deres identitet rives bort. Plutselig er alle spillereglene for hvem du føler du burde være fullstendig endret, og det virker som om de nye reglene er selvmotsigende. Særlig vil det gjelde deg som var best i klassen på videregående, og som nettopp har kommet inn på et studie med høye karakterkrav. Du aner virkelig ikke hvor mye det har betydd for deg å være “den flinke eleven” før du plutselig må klare deg uten den merkelappen. For den merkelappen kommer du til å miste.

Du trenger ikke en makeover, men du kommer til å måtte finne opp en ny historie om hvem du er og hvorfor det betyr noe at du er den du er. Uten en eller annen slik historie er det faktisk svært usikkert om du kommer deg gjennom studiene.

Kjekt å vite om studier og karriere

De aller fleste med høyere utdanning ender opp med en helt annen karriere enn de utdannet seg til, og de studiene som er ettertraktet i arbeidsmarkedet i dag, kommer ikke til å være det når du er ferdig utdannet. Du kan like godt legge bort hele jaget om å bruke utdanningen din til å “bli noe”. Finn heller et studium som du synes virker meningsfylt her og nå, så kan du slå deg litt til ro med at du allerede har begynt å være den du er.

Det at du ikke får toppkarakterene du pleide å få på videregående, behøver du heller ikke å ta så tungt. Ingen arbeidsgiver kommer til å spørre hva du fikk på eksamen. Det som derimot betyr noe er hva du har gjort ved siden av studiene.

Faktisk er det mer sannsynlig at det er fritidsinteressene dine som skaffer deg en fremtidig jobb enn valg av studium, så lenge du fullfører en eller annen form for utdanning. Veldig mange akademikere ansettes gjennom det sosiale nettverket de har fått i studietiden, og med bakgrunn i hvor og hvordan de engasjerte seg. Utdanning er fortsatt relevant, men hva slags utdanning har sjelden noe som helst å si.

Hjernens stadier

Hvis du er en av dem som har bestemt deg for å bruke mesteparten av tiden din på lesesalen, så har jeg en aldri så liten overraskelse til deg: Det er nemlig en svært ineffektiv studieteknikk. Hjernen går gjennom flere stadier når den skal tilegne seg ny kunnskap. Noe av det skjer om natten mens du sover, men noe av det skjer også mens du er våken og tror du holder på med helt andre ting enn å studere. Særlig hvis du er blant dem som gjerne diskuterer det du lærer om med de du møter ellers i hverdagen din.

Setter du av for mye tid til studier, vil du i tillegg aktivere en sikkerhetsmekanisme mot stress som kalles “prokrastinasjon”. Det vil si at du vil miste evnen til å fokusere på studiene for å beskytte deg selv mot å stresse deg syk. Der er faktisk mer effektivt å fylle livet ditt med så mye fritidsaktiviteter at du tror du kanskje har litt for lite tid til studier. Da vil du være skjerpet når du trenger å være det, og kan bruke resten av fritiden til å bearbeide det du lærer mens du holder på med andre ting.

Dessuten vil fritidsaktivitetene dine og de du treffer på fritiden være med på å skape den nye historien om hvem du er. Uten den historien kan du glemme å overleve akademia. Du er ingen Sterk lenger, Johanne Snø, men til vinteren vil du kanskje begynne å ane hvor lite du vet.

Les også

  1. De moderne konsentrasjonsleirene i den norske psykiatrien

Publisert:
  1. Ungdom
  2. Sosiale nettverk
  3. Gjestekommentar
  4. Eksamen
  5. Stress

Mest lest akkurat nå

  1. Advarer mot å reise på hytta

  2. Slått i ansiktet på spisested i Sandnes

  3. Kjell (64) har gratis strøm: – Får betalt for å dusje

  4. Nytt koronadødsfall på SUS

  5. Bilverksted konkurs

  6. Både Berisha og Sebulonsen kan bli solgt i helgen