Når sprekker boligbobla?

KOMMENTAR: Ola og Kari nordmann bader i gjeld. Bankene pøser på med kreditt. Det norske boligmarkedet er nærmest uregulert. Og hver femte nordmann står utenfor. Når ramler dette korthuset sammen?

Byggefelt på Lye i Time kommune. Norske husholdningers gjeld er astronomisk. Hva vil skje når renta stiger igjen? spør kommentator Harald Birkevold.
  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

Det begynner å bli fryktelig lenge, nærmere bestemt over 70 år, siden den kommende statsminister Trygve Bratteli fra Ap sa at det er moralsk suspekt å prøve å tjene penger på folks behov for å ha et sted å bo. Det sa han fra Stortingets talerstol den 14. mars 1951.

Gjenreisningen av Norge etter andre verdenskrig førte blant annet til opprettelsen av Husbanken i 1946. Målet til arbeiderpartistaten var at alle som ønsket det, skulle kunne bygge og eie sin egen bolig. Tanken på bolig som et spekulasjonsobjekt var foreløpig fjern. I dag virker dette kanskje latterlig naivt, men sånn var det altså.

En tsunami av gjeld

Frislippet på 1980-tallet under den såkalte «høyrebølgen» endret alt. Bankene fikk friere tøyler, og mange – men slett ikke alle – nordmenn fikk plutselig mye bedre råd. Eller fikk de nå egentlig det? I dag er gjelden til norske husholdninger skyhøy. Over 3,2 millioner nordmenn har usikret gjeld.

Litt enkelt sagt er Norge en nasjon med en rik stat og en befolkning som står til ørene i privat gjeld. Men også en befolkning der store grupper er utelukket fra boligmarkedet fordi de rett og slett ikke har råd til å være med på pengegaloppen. Mer om det seinere.

Rett til værs!

I Norge har vi hatt en kraftig prisvekst på boliger de siste 30 årene. I Norge som helhet (og i Stavanger) har boliger økt med nesten 10 prosent i pris de siste 12 månedene. I Oslo har de økt med over 15 prosent. Parallelt med prisveksten på boliger har gjelden i norske husholdninger økt betraktelig, både på grunn av store boliglån – og på grunn av stor vekst i dyre forbrukslån.

Mellom 2003 og 2019 steg boligprisene i Norge med 163 prosent. Over dobbelt så mye som lønnsveksten i den samme perioden. I Oslo steg de over tre ganger så mye som lønnsveksten.

I dag har norske husholdninger en gjeld på rundt 3700 milliarder kroner. Eller et tredjedels Oljefond. Sagt på en annen måte: Vi har en gjeld på 232 prosent av vår disponible inntekt.

Pandemisk panikk

Disse alarmerende tallene er selvsagt grunnen til at noe av det første regjeringen gjorde da koronapandemien i fjor skapte frykt for en brutal økonomisk nedtur, var å lette på kravene slik at bankene kunne gi utsettelse på betaling av renter og avdrag. Krisen ble avverget. Ikke nok med det, men prisene fortsatte å stige også under pandemien. Staten er åpenbart klar over at boligmarkedet står på leirføtter, men finnes det vilje til å virkelig gjøre noe med det?

En bolig er ikke lenger en bolig. For mange er den et formuesobjekt som kan brukes som sikkerhet for et forbruk man aldri i verden kunne ha klart å finansiere via lønnsslippen.

En nasjon av gamblere

I og med at boligtaksten ofte er høy i Norge, vil banken dermed vurdere det som at du har stor formue, selv om du egentlig har stor gjeld. Mange låner til pipa, eller «makser ut» i troen på at verdien av boligen bare vil fortsette å øke. Og det er tydeligvis helt greit for banken.

Det betyr i praksis at du kan ha et kjempestort boliglån, og også kan fortsette å øke gjeldsbyrden gjennom forbrukslån – selv om du kanskje har for lav inntekt til faktisk å kunne betjene lånene, særlig med litt høyere rentenivå enn i dag. Dette gjør Norge til en nasjon av finansielle gamblere.

I Danmark og Sverige, derimot, styres tilgangen til forbrukslån av inntekten. Sammenlignet med våre naboland er det altså i Norge langt flere med lav inntekt som har usikret kreditt gjennom forbrukslån. Kan dette gå bra?

Når renta stiger ...

Hva ville Trygve Bratteli sagt til dette? Mens Norge på svært mange andre områder er et samfunn der staten regulerer strengt, er boligmarkedet vårt blant den vestlige verdens mest liberaliserte. Her er det meste lov, så lenge banken er villig til å åpne pengesekken. Spørsmålet er hvor bærekraftig dette er.

Gjeldsgaloppen forutsetter jo at boliger skal fortsette å stige i verdi. Og at renta skal holde seg lav. De yngste bankkundene kan omtrent ikke huske noe annet enn lav rente, men historien viser at det vil svinge. Nylig satte Norges Bank opp sin utlånsrente for første gang siden mai 2020, til usle 0,25 prosent. Men i 2008, under finanskrisen, lå den på nesten 6 prosent. Det er bare 13 år siden. Nye kriser vil ramme økonomien, mest sannsynlig på grunn av forhold Norge ikke kan påvirke.

Økonomisk utenforskap

Omtrent 20 prosent av oss eier ikke egen bolig. Disse har for lav inntekt, ikke nok egenkapital eller mangler foreldre som kan kausjonere for lån. De er i stedet henvist til et leiemarked som også er sluppet fullstendig løs. Det finnes ikke boliger med regulert leie, unntatt for dem som er i total økonomisk krise.

For å få disse siste 20 prosentene inn i boligmarkedet, trengs det politikk. Det trengs at det blir stilt betingelser til utbyggere og boligformidlere. I leiemarkedet trengs det kanskje også strengere prisregulering.

Skatterabatten

Fast eiendom blir altså verdsatt høyt av bankene, som pøser ut kreditt med sikkerhet i eiendom. Men den blir verdsatt lavt av det offentlige. Som skatteobjekt er fast eiendom så gunstig at rike nordmenn er nedlesset med fast eiendom. Det sparer man skatt på. Hvorfor er det sånn? Hvorfor blir ikke dette formuesobjektet skattlagt mer? Særlig for dem som eier langt mer enn det de trenger for å ha et sted å sove?

Igjen er Norge et annerledesland. Skattesystemet bidrar til å låse enorme mengder kapital i eiendom, kapital som helt sikkert kunne vært bedre anvendt andre steder. Finnes det politisk vilje til å gjøre noe med dette? Eller må korthuset først ramle sammen?

Norge er en nasjon med en rik stat og en befolkning som står til ørene i privat gjeld.

Les også

  1. Nå hever bankene bolig­låns­renten

  2. Norges Bank jekker opp anslaget for boligprisene i 2022

Publisert:
  1. Boliglån
  2. Gjeld
  3. Kommentator Harald Birkevold
  4. Boligmarkedet

Mest lest akkurat nå

  1. «Glimt av gammel storhet – og masse rør og rot. Men det viktigste denne kvelden var kanskje ikke kvaliteten på Kristian Valens show.»

  2. Deilig varme og dyre syklister

  3. Hvem er den mystiske Jan, og hva dukker opp på Kvitsøy nå?

  4. Savnet mann er funnet i god behold

  5. Kvinne brukte superlim på naboens elbil-lader

  6. Bråstoppet å pakke hockeybagen da han ble millionær