Tanker rundt treet

GJESTEKOMMENTAR: I disse dager står pyntede trær i de tusen hjem. Det er ikke så rart som det virker. Treet er et kraftfullt og grunnleggende symbol.

Kraftfulle symboler gir en følelse av ærefrykt. Treet er et slikt symbol. Kjenner vi ikke ærefrykt overfor et eldgammelt, krokete eiketre?
  • Jørg Arne Jørgensen
    Jørg Arne Jørgensen
    Universitetslektor og religionshistoriker
Publisert: Publisert:

Verdens fenomener har på en måte to sider. Den ene, «utsiden», er det sansbare, målbare, som lar seg gripe av fornuften. Men like under bevissthetens overflate er fenomenene også «tegn» som peker ut over seg selv. Symboler. I hverdagen merker vi lite til dette nivået, men det ligger like under hele tiden. Om natten bader vi i denne verdenen av symboler og tegn, i drømmene knyttes de sammen til scener og historier. Og alle kulturer har arbeidet med tegn og symboler og satt dem i system, i religioner og mytologier.

Et rikt symbol

Kraftfulle symboler gir en følelse av ærefrykt. Treet er et slikt symbol. Kjenner vi ikke ærefrykt overfor et eldgammelt, krokete eiketre? Eller nøysomme grantrær, som tviholder på det livgivende grønne gjennom vinteren? Opp gjennom tidene har menneskene vært helt avhengige av skoger og trær. Til ly, brensel og byggematerialer. Det er ikke rart at treet har blitt et av de mest kraftfulle symboler vi kjenner. Dagligspråket vårt er fullt av metaforer knyttet til trær. Ting forgrener seg. En krone. Noe stammer fra noe annet. Ting har røtter. Fruktene av noe er et synonym for konsekvensene, virkningen. Eller hva med skogen som symbol: Et farlig sted utenfor menneskets domene, byene og det ryddede og kultiverte landskapet – et sted man kan gå seg vill, miste retning og oversikt. Det underbevisste.

Røttene til treet strekker seg ned i jorden, grenene rager opp i himmelen – treet binder sammen verdener. Sjamaner brukte ofte treet som utgangspunkt for reiser i åndeverdenene. Treet er et vanlig symbol på verdensaksen, den vertikale «kommunikasjonslinjen» midt i verden som forbinder de ulike nivåene, fra underverdenen til himmelen. Fra norrøn kultur kjenner vi asken Yggdrasil.

I Edens hage sto «treet til kunnskap om godt og ondt», med frukten som slangen lokket mennesket å spise. Hvilket gåtefullt symbol. Selv om få er oppmerksom på det, har juletreet faktisk blitt knyttet til dette: Det pyntes med «kuler» som symbolske, fristende frukter, av og til ekte kaker og godterier.

Livets tre

I Edens hage sto også Livets tre. Og hvis vi ser virkelig stort på det, er det en slående likhet mellom et tre og livets utfoldelse på kloden. Allerede midt på 1700-tallet brukte den sveitsiske naturforsker Charles Bonnet treet som metafor, og på 1800-tallet, da man for alvor begynte å bli opptatt av livets utvikling, ble tremetaforen dominerende. Darwins skisse av et «evolusjonstre» er velkjent, men den mest kjente framstilling er kanskje Ernst Haeckels «menneskets stamtre» fra 1879.

Dagens biologer er enige om at livet startet fra én eneste levende celle – et «frø» – som utviklet seg – forgrenet seg – til alle utdødde og nålevende arter. Da nærmer vi oss spørsmålet om livets «form». Ligner det et grantre med én tydelig stamme, en målrettet vertikal vekst med et tydelig toppskudd: mennesket? Slik Haeckels tre gir uttrykk for? Eller er det mer som en busk med utallige, kaotiske og tilfeldige grener i alle retninger? Svaret dagens biologi gir er nok mer det sistnevnte. Den oppfatningen mange ubevisst har, at mennesket er evolusjonens toppunkt, er tvilsom fra et rent biologisk synspunkt. Det virker bare slik fra vårt eget antroposentriske perspektiv. Vi må bite i oss vår menneskelige stolthet om vi skal betrakte livet objektivt. Det er gradsforskjeller, ikke kvalitetsforskjeller mellom mennesket og andre vesener.

Naturens trinnstige

Tremetaforen over livet er svært god. Darwin skrev rett ut at den «i det store og hele taler sant», og den erstattet ganske raskt det som det som hadde vært standardmodellen siden antikken: Naturens trinnstige, Scala Naturae, som går helt tilbake til Aristoteles. Her blir alle fenomener i naturen rangert i et hierarki, fra mineralene, via planter og dyr, til mennesket.

Denne modellen er basert på kvalitetsforskjeller. Hvert trinn har et nytt nivå av kompleksitet, og en ny kvalitet kommer frem, «emergens» ville vi kanskje sagt i dag. Nederst er mineralriket som er rent stoff. Planteriket har i tillegg den gåtefulle egenskapen liv. Dyreriket er stoff + liv + sjel (anima) – oppfattelsesevne og en slags indre verden. Og med mennesket kommer ånd eller fornuft (nous) – erkjennelsesevnen. Med den er vi øverst i skaperverket, nærmest det guddommelige. Men alt har i seg noe av trinnene under. Vi har likheter med dyrene og plantene, faktisk også mineralriket. Men vi overskrider dem. Fornuften og den reflekterende jeg-bevissthet er særegent for oss. Vi er på et eget nivå i naturen.

Mennesket en av mange grener

Denne stigemetaforen er statisk og forklarer ikke evolusjonen, det er nok den viktigste grunnen til at den ble forlatt. Men den har absolutt noe for seg. Og den har noe som tremodellen mangler: Treet har ingen nivåer, ingen hierarkisk ordning. Mennesket er bare én av utallige grener. I våre dager, der mange oppfatter mennesket som noe destruktivt, en «kreftsvulst» på kloden – der menneskeverdet ikke har noe egentlig filosofisk grunnlag, fordi vi er et dyr på lik linje med andre dyr – kan kanskje denne eldgamle oppfatningen utdype vår forståelse av oss selv i skaperverket. Ikke dermed sagt at tremetaforen er feil. Metaforer er verken sanne eller usanne, men fremhever ulike aspekter.

I Edens hage sto «treet til kunnskap om godt og ondt», med frukten som slangen lokket mennesket å spise. Hvilket gåtefullt symbol. Selv om få er oppmerksom på det, har juletreet faktisk blitt knyttet til dette: Det pyntes med «kuler» som symbolske, fristende frukter.

Les også

  1. – «Trur du på Gud?» Kva slags spørsmål er det eigentleg?

  2. Legger vi – og skolen – for stor vekt på religion som kulturskapende og identitetsdannende faktor?

Publisert:
  1. Gjestekommentar
  2. Jørg Arne Jørgensen
  3. Trær
  4. Skog

Mest lest akkurat nå

  1. Fastleger kan få bøter på inntil 213.000 kroner: – Provoserende

  2. Ukjent kvinne angrep parkert bil med hammer

  3. 10 kilo­meter tur­sti får nytt grus­dekke

  4. Førerløs buss skal gå i rute i Stavanger sentrum til våren

  5. Prinsessen i sitt første statsråd – fikk feministisk bursdagsgave

  6. Tripic bytter drakt­nummer: – Skal ta opp arven