Deilig varme og dyre syklister

FRIPENN: Selvsagt er det viktig at vi får til det grønne skiftet, men finn fram sol­kremen, nå blir det syden­stemning her.

1,4 milliarder kr for 14 km sykkelstamvei forbi 40.000 arbeidsplasser hisser opp lesere, men det gjør ikke 4,5 km bilvei til 3,6 milliarder. Her fra den offisielle åpningen av andre delstrekning av sykkelstamveien langs E39 mellom Stavanger og Sandnes.
  • Sven Egil Omdal
    Sven Egil Omdal
    Journalist
Publisert: Publisert:

En journalist som leverer en kosesak om at minstebarnets feber har passert 41 grader for fjerde dag på rad, og at familien håper hun kommer til å slå den gamle varmerekorden på 41,6 grader fra forrige uke, vil få fortjent motbør fra leserne. Spesielt hvis teksten er krydret med muntre beskrivelser av hvor rød og svett ungen er. Hva slags journalistikk – og hva slags foreldre – er dette?

Mandag publiserte Verdens Helseorganisasjon en rapport som sier at klimaendringene er vår tids største trussel mot folkehelsen. Ikke pandemier, antibiotika-resistens eller malaria, men klimaendringene. Temperaturøkningen, klodens feber, truer med å ødelegge 50 års framskritt i global helse. Så hvordan dekker norske journalister denne trusselen?

Med kosesaker.

Refleksreaksjoner

Da Tromsø for tre år siden opplevde den første tropenatten siden registreringen begynte i 1920, laget NRK en sak der de lokale meteorologene feiret med boller og saft. «Ja, dette er en gledens dag», sa vakthavende meteorolog og skålte med kollegene. Go Tromsø, Nordens Bali!

6. september i år meldte Nettavisen lykkelig at meteorologene i Oslo varslet «elleville temperaturer». Det var «mulighet for varmerekord». Mulighet for, ikke fare for.

Varmerekorder behandles som om de blir registrert av Norges Idrettsforbund. Det er forbløffende lite forskjell på oppslaget med en jublende Jacob Ingebrigtsen og bildene av en like fornøyd vakthavende meteorolog.

Både aviser og kringkasting bruker store ressurser på dyptpløyende journalistikk om klodens tilstand, det mangler ikke alvor i redaksjonene. Men når det drar seg mot tropetemperatur i september, slår en annen refleks inn.

Det gjør den også på andre felt.

Da den avgående regjering tirsdag la fram sitt siste statsbudsjett, kastet journalistene seg over forslaget om at økningen i CO₂-avgiften, et ørlite bidrag til å dempe klodens stigende og urovekkende feber, ville gjøre bensin og diesel 41 og 47 øre dyrere. Deretter var veien kort til Sylvi Listhaug, som fikk hisse seg opp over hvilket slag dette var mot vanlige folk, som for tiden er alle tings målestokk.

Både Aftenposten, DN og andre har plukket fra hverandre politikeres reiseregninger, kalkulert deres doble lønninger og beregnet deres gevinster på skattefrie pendlerboliger. Det skorter ikke på regneferdigheter i redaksjonene. Men ingen tok seg bryet med å kalkulere hva en slik prisøkning vil bety i praksis. Det gjorde derimot professor Tore Furevik ved UiB. Han delte resultatet med sine twitter-følgere: Med en standard kjørelengde på 15.000 kilometer i året og en bil som bruker 0,6 liter på mila, vil økningen i drivstoffutgiftene utgjøre én krone dagen.

Vinklingen kunne altså vært at vanlige folk, de av dem som ennå kjører fossilbil, blir bedt om å bidra med en skarve krone om dagen til det grønne skiftet. Men også her slo den andre refleksen inn.

Mens en ny bilvei som regel presenteres gjennom et tidsbesparelsesskjema, har en sykkelvei alltid en prislapp.

Sykkelvei betyr kostnader

Det gjør den også når det bygges vei for sykkel og ikke for bil. Når en ny motorvei planlegges, eller når en stolt samferdselsminister står foran den nyasfalterte veien og klipper over en snor i nasjonale farger, er standardgrepet fra journalistene å vinkle på hvor mange minutter bilistene sparer. Ti minutter kortere reisetid er åpenbart nok til å endre tilværelsen for mange.

Ganske annerledes med en sykkelvei. Da virker det som om pressen har en industrinorm som gjør prisen til det aller viktigste. Mens en ny bilvei som regel presenteres gjennom et tidsbesparelsesskjema, har en sykkelvei alltid en prislapp.

Adresseavisen har laget en rekke artikler om nye sykkelveier, der prisen for dem hver gang har vært poenget: 600 millioner mellom Østbyen og sentrum, 2,4 milliarder for ekspressvei fra Heimdal til Reppe, 200 millioner fra Overhalla til Namsos… – ja, dere tar poenget.

Aftenbladet gjorde det samme da den nye sykkelstamveien mellom Stavanger og Sandnes ble presentert. Først i overskriften sto prisen: 1,4 milliarder. Senere fulgte NRK opp, også hos dem er prislappen vanligvis det viktigste. «Åpner snart sykkelstamvei til 1,4 milliarder: – Bortkastede penger», lød det derfra.

Nå vet hele landet hva en moderne 14 kilometer sykkelvei mellom to av Norges største byer vil koste, over landets største næringsområde med 40.000 arbeidsplasser, – men du må være samferdselspolitiker for å vite at det vil koste 3,6 milliarder å lage 4,5 kilometer firefelts bilvei fra Smiene til Harestad på den andre siden av Stavanger. Der er konflikten om lang eller kort kulvert det interessante.

Les også

Hva er vitsen med å bruke 25 millioner på å utrede et veiprosjekt som sannsynligvis aldri blir realisert?

Nyhetskappløpets anatomi

Kanskje er journalister venstrevridde. Hvis det er et problem, lar det seg jo lett ordne i et åpent yrke. Unge Høyre må gjerne snakke opp journaliststudiet og påpeke dets fordeler framfor jus eller en master i business administration. Men den som virkelig vil forstå hvordan journalistikken fungerer, bør heller studere den sterke refleksen til å bruke populistiske sjablonger for å drive opp engasjementet hos leserne.

Denne refleksen er mye viktigere for valg av vinkling enn politisk ideologi. Bevisst eller ubevisst jobber journalistene ut fra en antakelse om at flertallet av leserne synes varmt vær er bra, mens høyere bensinpriser og sykkelveier er dårlig. Når redaksjonene tenker seg om, og det hender faktisk, ender de ofte med å lage glimrende journalistikk med motsatt tilnærming, – men i det raske nyhetsløpet vinner ofte begeistringen over nok en varmerekord, frustrasjonen ved bensinpumpene og indignasjonen over hvor mye penger som kastes bort på de uviktige syklistene.

  • Følg på twitter.com/svelle
  • Tidligere Fripenn-kommentarer

Charlotte byttet
ut Teslaen med
en elsykkel:
– Jeg skulle
bare tøffe meg

Les også

  1. El-boom for sykkel­butikkene: Selger som aldri før

  2. – Sykler her nærmest med livet som innsats

  3. Skal de gode hver­dags­livene leves i bilen?

  4. 22 år gammel tunnel oppgraderes for mer enn den kostet

  5. Nye Veier: Umulig å spå når ny E39 står ferdig

Publisert:
  1. Fripenn
  2. Sven Egil Omdal
  3. Sykkelvei
  4. Vær
  5. Journalistikk

Mest lest akkurat nå

  1. – Viking er i Europa! Viking er tilbake

  2. – Vi sitter her og fryser. Politikerne har ikke bakkekontakt

  3. Knut Arild Hareide flytter til Rogaland

  4. Det blir mer snø i Sør-Norge - farevarsel om stiv kuling og storm flere steder langs kysten

  5. I kveld kan Herrem være med på norsk VM-historie

  6. Bertelsen & Garpestad gikk for storstilt julebord: - De ansatte fortjente det