Selvfølgelig bør politikerne regulere livet vårt på internett

GJESTEKOMMENTAR: Pandemien understreker behovet for politisk debatt om innretningen av de digitale rommene.

Uforstyrret og uten politisk innblanding har et knippe selskaper i flere tiår fått legge rammene for sin globale overvåkingskapitalisme.
  • Anna Serafima Svendsen Kvam
    Anna Serafima Svendsen Kvam
    Skribent
Publisert: Publisert:
iconKommentar
Dette er en kommentar. Kommentarer skrives av Aftenbladets kommentatorer, redaktører og gjestekommentatorer, og gir uttrykk for deres egne meninger og analyser.

Mens jeg kladdet på denne teksten, åpnet jeg telefonen sju ganger på en halvtime. Tross nyttårsforsett og avskrudde pushvarsler vant skjermens ertelystne øye over min hardt prøvede selvdisiplin.

Ironisk nok var det nyhetene om gjenåpning av de fysiske rommene som trakk meg inn i internettets irrganger. Men i gleden over å kunne flytte flere aktiviteter ut av skjermen, er mitt håp at vi ikke glemmer hva vi har erfart: Det vi har lært gjennom to år – prisgitt en infrastruktur vi i liten grad kontrollerer selv – burde skape et krav om å underlegge de digitale rommene sterkere demokratisk kontroll.

For på samme måte som vi ønsker felles politisk styring av fartsgrenser, reklame og salg av rusmidler, burde vi ønske oss at fellesskapet lager kjørereglene for infrastrukturen vi benytter på internett. I en tid hvor vi knapt kan utøve grunnleggende samfunnsdeltakelse uten å være påkoblet, burde det være åpenbart.

Les også

Øyvind Strømmen: «Monsteret i metaverset»

Helt uforstyrret har et knippe selskaper fått utvikle sin overvåkingskapitalisme.

Nøytral teknologi – markedsstyrt bruk

I seg selv er internetteknologien nøytral. Den byr på fantastiske muligheter for informasjonsutveksling, sosialisering og nye oppdagelser. Isolert fra aktørene som opererer der, er internett et åpent landskap. Og jeg ønsker meg ikke tilbake til en tid uten dette stedet hvor vi kan lære, forlyste oss og drive kjøp og salg. Men hvis utformingen av slik samhandling foregår uten politisk regulering, blir det pengemakta som rår alene.

Og i de digitale rommene har et knippe selskaper, med Google, Meta og Apple i spissen, i flere tiår fått legge rammene for hvordan inntjening foregår, så å si uten politisk inngripen.

Resultatet er at denne forretningsmodellen, som psykolog og professor Shoshana Zuboff kaller «overvåkingskapitalisme», har fått dominere. Den har gjort vår oppmerksomhet til profitørenes gull. Vi er ikke lenger kundene, men selve råstoffet til selskapenes informasjonsprodukter, som annonsørene kjøper. Og det fungerer. Mens inntjeningen har økt eksepsjonelt, har selskapene ytterligere kunnet finslipe sine teknikker for å få oss til å bruke stadig mer av vår tid med deres programvare.

Ikke bare har skjermbruken økt jevnt og trutt for oss alle – uavhengig av pandemi. I en av sine oversikter over pandemihåndteringens konsekvenser for barn og unge, oppga Folkehelseinstituttet at et av de tydeligste funnene var økt omfang av skjermbruk.

Det er selvfølgelig ikke nytt at dette får konsekvenser både godt og vondt. På individnivå endres konsentrasjonsevne, søvnmønstre og forbruksvaner. På samfunnsnivå endres spillereglene for offentlig debatt, skatteinngang og ivaretakelse av personvern. Utviklingen har likevel fått utspille seg uten at norske politikere har gjennomført en eneste overgripende utredning av hvilket nasjonalt, politisk handlingsrom som finnes i møte med overvåkingskapitalismens forretningsmodell.

Rampelysets skygger

Vi diskuterer riktignok skjermbruk i skolen og sosiale mediers virkning på psykisk helse. Vi krangler om ytringsfrihetens grenser, og stadig flere retter søkelyset mot digitalt utenforskap. Men den bakenforeliggende infrastrukturen, som er skapt med inntjening som eneste mål, forblir merkelig avpolitisert.

Et eksempel er fjorårets debatt om ytringsfrihet på internett, etter at en ny bølge av netthets mot Lan Marie Berg (MDG) ble avdekket av Filter-redaktør Harald Klungtveit. Daværende digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) møtte stortingsrepresentant Jette Christensen (Ap) til diskusjon.

Christensen tok til orde for at vi måtte spørre oss i hvilken grad det går an få kontroll med algoritmene som tilrettelegger for ekstrem polarisering.

Astrup svarte at det å tro at norske politikere skal kunne ta kontroll med algoritmene til Meta – selve oppskriftene for å holde lengst mulig på oppmerksomheten vår – var å strekke strikken for langt. Det er enkeltindivider som skaper netthets, ikke algoritmene, sa han.

Slik foregår avpolitisering i praksis. Aktørene vi kjenner til i den fysiske verden – folk flest, mediehusene og politiet – beholder sin plass i det politiske rampelyset. Men plattformeierne forblir i skyggene.

Astrups holdning har gjort seg gjeldende på tvers av det politiske spekteret. Siden smarttelefonens inntog i 2007, har bare 6 av 261 (!) offentlige utredninger eksplisitt omhandlet digitaliseringens inngripen i privat og offentlig liv. Disse omhandler avgrensede politiske problemstillinger knyttet til mediemangfold, personvern og IKT-sikkerhet. Vi mangler en overordnet utredning om hvilket juridisk-politisk handlingsrom norske politikere faktisk har i møte globale teknologiselskaper som har gjort dem som før var kunder – oss – til et rent råmateriale.

Les også

Kristian Kise Haugland: «Den digitale EU-revolusjonen: Teknologi-gigantene skal reguleres»

Neppe naturgitt

Vi burde få avklart hvorvidt det er sant når Astrup sier at politisk kontroll med algoritmene er uaktuelt. Og hvis ikke: Taler det for at vi bør regulere bruk og salg av selve smarttelefonen på en annen måte enn i dag?

Vi får ingen diskusjon om dette hvis norske politikere fortsetter å begrense sin behandling av digitaliseringspolitikk basert bare på symptomer og ikke selve årsaken. At rammene for forretningsdrift er grunnleggende annerledes i den digitale verden, betyr ikke at de er naturgitte. Å være prisgitt skjermen gjennom koronakrisen kan i beste fall få oss til å erkjenne at vi heller vil ha politisk enn profittdrevet kontroll av landskapet vi ferdes i på internett.


Publisert: