Trump's «America First»-tenkning har gjort verden mindre stabil

GJESTEKOMMENTAR: Trumps aggressive og udiplomatiske stil avler nasjonalistiske og anti-amerikanske reaksjoner. Dette skader stabiliteten i verden og skader USAs interesser.

Publisert:
Fareed Zakaria
Redaktør og forfatter

Ungarns illiberale og stadig mer udemokratiske statsminister Viktor Orbán har mange av de samme populistiske synspunktene som Donald Trump, men selv han reagerer negativt på forslag fra USA. Foto: Carlos Barria, Reuters/NTB scanpix

Donald Trump har stort sett virket uinteressert i utenrikspolitikk. En stund ble han oppstemt ved utsikten til å vinne Nobels fredspris, så han overdrev faren for et forestående angrep fra Nord-Korea – slik at han kunne spille rollen som fredsmegler. Da det ble klart at det ikke var lett å få til en avtale, mistet Trump interessen, og han nevner knapt temaet noe mer.

Utenom Nord-Korea har utenrikspolitikken hans stort sett bestått av å sette ut oppgaver til andre (en velkjent metode for en eiendomsutvikler). Midtøsten-politikken er forpaktet bort til Israel og Saudi-Arabia. Trump-administrasjonen støtter enkelt og greit hva disse nasjonene ønsker. Politikken overfor venstreorienterte regimer i Latin-Amerika – Cuba, Venezuela og Nicaragua – er blitt delegert til sabelraslere som den nasjonale sikkerhetsrådgiveren John Bolton og Florida-senatoren Marco Rubio. Resten av Latin-Amerika ses utelukkende gjennom innvandringsbriller og er satt ut til seniorrådgiver Stephen Miller.

Provoserer

Det ene fellestrekket ved Trumps utenrikspolitikk er at det har ført til kraftige, nasjonalistiske reaksjoner fra utlandet. Ta Kina, der regjeringen har gått på offensiven og fordømt det den ser som aggressive handelskrav fra USA. Statskontrollerte CCTV i Beijing sendte nylig en kommentar som knyttet USAs taktikk til tidligere tiders forsøk på å underkue Kina. «Etter fem tusen år med vind og regn, hva har ikke Kina stått av? Hvis dere vil ha handelskrig, skal vi kjempe til siste slutt», sa ankermannen Kang Hui (se tekst med engelsk oversettelse under videoen; red.mrk.).

I tillegg til å bli sendt på Kinas største statskanal, har dette noe over sju minutter lange klippet blitt sett mer enn 99 millioner ganger på nettet.

I Iran har Den islamske republikken vært i stand til å tåle de økonomiske stormene som følge av amerikanske sanksjoner ved at de har klart å klandre Trumps anti-Iran-strategi, ikke regimets dårlige økonomiske politikk. Washington har alltid undervurdert nasjonalisme, spesielt i tilfellet Iran. Mange av Irans utenrikspolitiske initiativ har sitt utgangspunkt i geopolitiske synspunkter, ikke i fundamentalistisk sjia-ideologi. I fjor publiserte Ardeshir Zahedi, som var utenriksminister under sjahen (som dagens regime styrtet i 1979; redd.mrk), et åpent brev til utenriksminister Mike Pompeo, der han i hovedsak forsvarte Den islamske republikkens utenrikspolitikk.

Og bare for å ha nevnt det, Irans atomprogram startet under sjahen.

Måten Trump-administrasjonen håndterer neste alle land på provoserer fram nasjonalistiske, anti-amerikanske reaksjoner. En av USAs største utenrikspolitiske prestasjoner de siste 30 årene var hvordan Mexico gikk fra å være et anti-amerikansk, revolusjonært land til å bli en pro-amerikansk partner. I 2015, før valget av Trump, hadde 66 prosent av meksikanerne et positivt syn på USA. I 2018 hadde dette tallet falt til 32 prosent. I samme periode hadde tilliten til USAs president falt fra 49 prosent (Obama) til 6 prosent (Trump).

Les også

Fareed Zakaria: «Trump ødelegger tre tiår med hardt arbeid i Mexico»

Dette mønsteret gjentar seg nesten overalt. I Canada falt tilliten til USAs president fra 76 prosent i 2015 til 25 prosent i 2018. I Frankrike enda mer, fra 83 prosent under Obama til under 10 prosent under Trump. Faktisk viser en nylig undersøkelse fra Pew Research Center at befolkningen i bare 2 av 25 land har større tillit til Trump enn til hans forgjenger – i Russland og Israel.

Land over hele verden er blitt mer påståelige om USA og anti-amerikanske, selv de som slutter seg til Trumps ideologi. Statsminister Viktor Orbán proklamerer stolt at han bygger et «illiberalt demokrati» i Ungarn. De siste årene har han ødelagt de institusjonene som skal balansere demokratiet, demonisert immigranter (som det er få av i Ungarn) og slått om seg med anti-islamsk retorikk. Obama unngikk Orbán, men Trump ønsket ham nylig varmt velkommen til Det hvite hus. Og likevel, Orbán har avvist amerikanske forslag og stilt seg på linje med Kina og Russland når det har tjent hans formål.

Les også

Fareed Zakaria: «Demokratisk forfall i hele verden, ’sterke institusjoner’ ikke nok»

Som bestilt

Dette gir mening. I sin tale til FNs generalforsamling i 2017 tok Trump til orde for «en stor gjenoppvåkning av nasjonene», og han oppfordret medlemslandene til å ha patriotisme og egeninteresser som sine retningslinjer i utenrikspolitikken. Trumps ledestjerne har vært å dyrke en smal oppfatning av nasjonale interesser og avvise ideen om at det finnes større internasjonale interesser, og han har dermed implisitt fornektet ideen om samarbeid og vinn-vinn-løsninger.

Så Orbán gjør rett og slett det Trump oppfordret til, som kineserne, iranerne og så mange andre også gjør. Og siden USA fortsatt er verdens ledende stormakt, og siden Trumps stil er aggressiv og udiplomatisk, er det enkleste svaret en nasjonalistisk, anti-amerikansk respons som avler offentlig sinne, bringer fram dårlige historiske minner og låser land til en seire-eller-tape-tankegang.

Dette er en verden med mer ustabilitet, mindre samarbeid og færre muligheter for USA. Og den er en direkte, logisk konsekvens av Donald Trumps «America First»-tankegang.

Les også

– Justisdepartementet i USA går med på å dele bevismaterialet fra Mueller-rapporten

Les også

Rouhani tror atomavtalen kan reddes

Les også

Kronikk: «Bildet av Venezuela ikke så enkelt; opposisjonen er splittet og har tidligere vist lite forhandlingsvilje»

Les også

Magasin: «Her er utfordrerne til Trump»

Publisert: