Jair Bolsonaro i fritt fall, den mest upopulære nye presidenten i Brasil siden militærdiktaturet

BAKGRUNN: Magien uteblir, og president Jair Bolsonaro er i fritt fall på meningsmålingene – hele 15 prosentpoeng ned, fra 49 til 34 prosent, siden januar. Det er dårligst av samtlige valgte presidenter etter redemokratiseringen i 1985.

Publisert: Publisert:

Jair Bolsonaro sliter, etter bare et par måneder som president i Brasil. Her uttaler han seg om drapet på den populær lokalpolitikeren Marielle Franco, som etterforskerne mener ble drept av en gruppe som står Bolsonaros familie nær. Foto: Eraldo Peres, AP/NTB scanpix

  • Arne Halvorsen
    Journalist og forfatter, Rio de Janeiro, Brasil
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Alle de luftige løftene, pakket pent inn i en konservativ emballasje, er null verdt når de pakkes ut. Det store flertallet av landets 58 millioner som stemte på Jair Bolsonaro, gjorde det ikke av ideologisk overbevisning, men fordi han lovet dem noe nytt. En fremtid med håp og bedring for alle. Velgerne var lei det radikale arbeiderpartiet PT og dets guru, den fengslede ekspresident Lula. De ville ha noe nytt, holdt seg for nesen, stemte og aksepterte illusjonene Bolsonaro solgte dem.

Les også

Arne Halvorsen: «Det er lenge siden PT var det moralske alternativet»

Journalisten Merval Pereira er ikke nådig i sin oppsummering av president Bolsonaros tre første måneder ved makten i Brasil. Foto: Arne Halvorsen

– Bare rot

På spørsmålet om president Bolsonaro er klar for oppgaven, svarer den kjente, prisbelønte journalist og forfatter Merval Pereira slik til Aftenbladet:

– Nei. Han er ikke klar for denne oppgaven. Det henger på om han får til en ny pensjonsreform i Kongressen. Hvis ikke, går det mot en politisk, økonomisk og konstitusjonell krise. Landets økonomi avhenger av en pensjonsreform, som i dag har et underskudd på rundt 450 milliarder kroner. I Brasil er fagforeningene veldig sterke, og alle forsvarer sine privilegier. Men jeg tror at det er en forståelse i dag om at det er viktig å endre pensjonsreformen. Slik at Brasil kan vokse og skape arbeidsplasser. Fremtiden til president Bolsonaro ligger i økonomien, reformer og nye arbeidsplasser. Jeg har aldri sett så mye kaos som i de første månedene i denne regjeringen. Den ene sier noe, den andre noe annet, og til slutt Bolsonaro det tredje. Rot og mangel på profesjonell kommunikasjon, er den knusende dommen til Merval Pereira.

Nå har president Bolsonaro kommet på kant med presidenten i Parlamentet, Rodrigo Maia, som anklager Bolsonaro for ikke å gjøre en personlig innsats for å få gjennom pensjonsreformen. Den må ha 308 av 513 stemmer for å bli godkjent.

Møtte forbildet

Presidentene Bolsonaro og Trump skrøt uhemmet av hverandre da de møttes i Washington 19. mars. Landslagsklasse? Nei, verdensklasse. Minst. Foto: Kevin Lamarque, Reuters/NTB scanpix

President Bolsonaro har aldri lagt skjul på at han beundrer alt hva USA står for, som Disneyland, hamburgere og Coca-Cola. Aller mest beundrer han president Trump og hans ultrakonservative ideer, som stemmer på en prikk med hans egen ideologi. Da de møttes i Washington i midten av mars, gratulerte de hverandre med valgene, de skrøt av hverandre, den ene mer enn den andre, og det gikk så langt at president Bolsonaro uttalte at han ønsker at president Trump vinner valget i 2020. Trump nikket og takket, og trodde knapt hva han hørte. Presidenten i Sør-Amerikas største og viktigste land, Brasil, har allerede valgt side, og det uten å tenke på hva som kan skje med forholdet til USA hvis det blir demokratisk valgseier.

Uten tvil var dette en politisk seier for Jair Bolsonaro i forholdet til sin velgerbase hjemme i Brasil. Forholdet til USA er styrket, og de to presidentene er enig om følgende, som ikke koster USA særlig mye:

USA skal støtte Brasils kandidatur til en plass i OECD – Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling. Den består av 36 land som kjennetegnes ved velutviklet markedsøkonomi, demokrati og relativt høyt inntektsnivå. I 2010 ble Chile det første søramerikanske landet som ble medlem, mens Mexico ble medlem i 1994.

Videre lover Donald Trump å innlemme Brasil i «det utvidede» Nato, en ordning USA opprettet i 1989, og som i dag inkluderer 16 medlemsland. De siste medlemmene er Afghanistan i 2012 og Tunisia i 2016, innlemmet av president Barack Obama. Om Brasil også blir med, innebærer det at Brasil og USA vil stå hverandre nærmere rent militært, at brasilianske selskaper kan konkurrere om kontrakter til det amerikanske forsvaret og at det brasilianske forsvaret kan kjøpe amerikanske våpen med en hyggelig rabatt.

President Jair Bolsonaro er tydelig på hvem som er hans politiske venner. Etter å ha besøkt president Trump, ankom han søndag til Israel og møtte den hardt pressede statsminister Benjamin Netanyahu i Jerusalem. En drøy uke før valget i Israel er det spenning knyttet til om også Brasil vil annonsere flytting av sin ambassade fra Tel Aviv til Jerusalem. Foto: Reuters/NTB Scanpix

Les også

Våpenbrødrene Jair og Bibi

Oljenæringen jubler

Oljeindustrien er igjen på offensiven, etter mange magre år. Bare den maritime sektoren mistet 60.000 arbeidsplasser i katastrofeårene fra 2014 til 2018. Regjeringen skal utlyse en mega-auksjon hvor mellom 5 og 15 milliarder fat olje skal ut på anbud. Optimismen er skyhøy, og finansminister Paulo Guedes regner med at auksjonen vil tilføre statskassen 230 milliarder kroner.

Kjetil Solbrække, tidligere direktør i Hydro Brasil og Statoil Brasil, kjenner olje- og gassmarkedet i Brasil bedre enn de fleste etter 15 år i landet:

– Forventningene er der. Vi har jo hatt noen magre år siden 2014, med en feilslått økonomisk politikk under president Dilma Rousseff. Nå er økonomien på vei opp, men ennå er det litt tidlig å si om veksten er reell. Norske selskaper som ønsker å etablere seg, må spille kortene riktig. De må gjøre ting bra lokalt, ansette folk, forstå brasilianeres væremåte, lage gode verdikjeder som skaper god økonomi. Det tror jeg norske bedrifter vil gjøre. I tillegg er de vant til å konkurrere om kontrakter, ikke få dem via korrupsjon og annen lureri, slik som i Brasil, sier Kjetil Solbrække.

«Hvem beordret drapet på Marielle?» og «Vi lar oss ikke stoppe!» – er budskapet på stedet der Marielle Franco, menneskerettsaktivist, feminist og bystyrepolitiker i Rio de Janeiro, ble drept 24. mars 2018. Hun var kritisk til politibrutalitet og utenomrettslige drap – som populisten Jair Bolsonaro argumenterte for i presidentvalgkampen i 2018. Foto: Silvia Izquierdo, AP/NTB Scanpix

Publisert:

Les også

  1. I Brasil på ubestemt tid: – Litt «heavy» å drive misjon i narkokartellet

  2. Arne Halvorsen: «På 15 år er flere blitt drept i Brasil enn i krigen i Syria og Irak»

  3. Høyrepopulistiske allianser fester sitt grep om Sør-Amerika

Mest lest akkurat nå

  1. Det nye sykehuset på Ullandhaug skulle stå ferdig i 2023 - slik blir det ikke

  2. Lastebil står fast under bro i Sandnes

  3. Fem nye smittetilfeller i Stavanger tirsdag - nok en smittet fra busstur

  4. 30 smittetilfeller knyttes til én barnehage

  5. Bisarre TV-scener: Midt i kampen måtte spiller akutt på do. Mourinho stormet etter

  6. Biden: - Du er den verste presidenten i historien

  1. Brasiliansk politikk
  2. Brasil
  3. Gjestekommentar
  4. Arne Halvorsen
  5. Donald Trump