Vindkraft-fiaskoen alle kunne ha stoppet

KOMMENTAR: Alle partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko. Det er feigt å skylde på andre for den jobben som ikke er gjort.

Publisert: Publisert:

På Vardafjell i Sandnes kommer det nå et nytt vindkraftverk, som politikerne først sa ja til, men som de nå protesterer mot. Foto: Jarle Aasland

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator

I forrige uke la regjeringen, med olje- og energiminister Tina Bru (H) og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V) i spissen, fram stortingsmeldingen om vindkraft på land.

Regjeringen vil stramme inn behandlingen av vindkraftkonsesjoner og styrke den lokale forankringen. En «historisk innstramming av vindkraftpolitikken», beskrev de det som.

Selvfølgelig er dette historisk, for vi har aldri sett vindkraftutbygging i den skalaen vi ser i dag. Og ingen har før nå heller ikke gjort noe for å begrense utbyggingen.

Les også

Jørg Arne Jørgensen: «Er hyttebygging en større trussel mot natur og landskap enn vindkraft?»

Les også

– Det er knapt et fjell du kan gå på i Rogaland uten å se vindturbiner

Elsertifikater

I 2012 ble det innført et felles elsertifikat-marked med Sverige, som til sammen skulle gi 26,4 TWh mer strøm i de to landene. Dette førte til at utbyggingene ble mer lønnsomme. Vindkraftutbyggingen satte virkelig fart.

Ifølge NVE har det så langt blitt gitt 93 konsesjoner for vindkraft. 42 vindkraftverk er satt i drift, 20 er under bygging. Det betyr at vi risikerer å få 31 flere de neste par årene.

I 2012 var Sp-nestleder Ola Borten Moe olje- og energiminister. Til Adresseavisen sa han i forrige uke at han ikke angrer på et eneste vindkraftverk. Fordi «for ti år siden var vi i en helt annen tid», og forståelsen for kraftutbygging er annerledes i dag.

«Borten Moe-møllene»

Venstres Trine Skei Grande sier at vi må kalle disse vindmøllene for «Borten Moe-møllene».

«Over halvparten av dagens gitte vindkrafttillatelse er gitt med Senterpartiet i olje- og energiministerposten under Stoltenberg II-regjeringen (2005–2013), og den aller mest ivrige vindkraftministeren var Ola Borten Moe», skrev Skei Grande i et innlegg i Dagbladet denne uken. Der beskyldte hun også Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum for «oppsiktsvekkende ansvarsfraskrivelse» etter at han i Politisk kvarter på NRK i forrige uke tok til orde for å stoppe konsesjoner de selv har gitt.

«Det kan se ut til at de har glemt åra de satt i regjering», skrev Skei Grande.

Slagsvold Vedum har kanskje «glemt» hva hans egen nestleder innførte. Men har ikke Venstre også glemt at de sitter i regjering da? Skei Grande skriver jo selv at nesten halvparten av konsesjonene er gitt i den tiden hennes parti enten var støtteparti eller satt i regjering.

Les også

Slik vil regjeringen stramme inn på utbygging av vindkraft

Les også

Nekter å ta imot vindturbiner

Plutselige vindmotstandere

Og hva med alle de andre partiene som går ut mot vindkraft nå? Hadde Frp glemt at det var de som satt med olje- og energiministeren i over seks år, da Sylvi Listhaug i januar annonserte at partiet ville ta opp kampen mot vindmøller?

Å lytte til lokalsamfunn er tilsynelatende viktig for både Frp og SV. Men da Sp og MDG i fjor la frem et forslag om at vindkraftkonsesjon ikke kan gis i strid med kommunestyrevedtak, var det bare representanter fra Sp, MDG og Rødt som stemte for.

Nå skal vi heller ikke glemme at absolutt alle vindkraftverkene som har fått konsesjon, først har fått ja fra kommunene. Av de samme politikerne som nå kjemper mot vindkraft.

Problemet er at kommunestyrene har sagt ja til prosjekter, som i Tysvær og Sandnes, men at prosjektene har endret seg så mye at de samme politikerne nå går mot sine egne vedtak.

Mest sannsynlig går det ikke an å gjøre noe med de konsesjonene som allerede er gitt. Selv om SV nå muligens får med seg Stortinget på å kreve en gjennomgang av konsesjonene som er gitt, men der arbeidet ikke er satt i gang. Et forslag fra SV, som satt i regjering med Sp og Ap i 2012.

Les også

Hetsen mot Tina Bru

Les også

Vindmølledebatten like hard som innvandringsdebatten

Utenlandske selskaper

Den siste tiden har diskusjonen dreiet seg om de utenlandske selskapene, mange av dem pensjonsfond, som eier over 60 prosent av vindkraften i Norge.

Av den totale energien 25 vindkraftverk som er under bygging, kommer til å produsere, eier utenlandske selskap 75 prosent, ifølge bransjeorganisasjonen Norwea.

Slik systemet har vært lagt opp havner mesteparten av pengene utenfor Norge. I motsetning til vannkraft og olje og gass, der hensikten er at det skal komme fellesskapet til gode.

Regjeringen ønsker nå å styrke den lokale og regionale forankringen. Men også dette kommer lovlig sent.

For i stedet for å sørge for at pengene havner hos fellesskapet, har de havnet i lommebøkene til de såkalte «vindbaronene», som gjennom konsesjonssystemet har kunnet spekulere i å selge konsesjoner til de utenlandske eierne.

Ett eksempel er Norsk Vind Energi, der de to største eierne har bygget seg opp personlige formuer på til sammen over 60 millioner kroner. I 2018 hadde de inntekter på henholdsvis over 20 millioner og 6 millioner kroner.

Les også:

Ansvarsfraskrivelse

De eneste politikerne som har sagt tydelig ifra om at det var nok, var fylkespolitikerne i Rogaland, som i 2009 utarbeidet en fylkesdelplan for vindkraft. Denne ble godkjent av Miljøverndepartementet og definerte tydelig ja- og nei-områder og strenge restriksjoner for ny utbygging. Etter at elsertifikat-ordningen ble innført, ble konsesjoner likevel gitt.

Den «historiske innstrammingen» av vindkraftpolitikken kunne skjedd helt fra starten. Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kom i sin bok «Min historie» i 2016 med krass kritikk av elsertifikatene. Men heller ikke han gjorde noe med det.

Politikerne kunne sikret lokal forankring og endret reglene, både helt fra starten og i alle årene etter. Og kommunestyrene kunne sagt nei.

Det er først nå, når de ser de sterke reaksjonene, at alle har snudd seg mot vinden.

Men alle de partiene som har sittet med regjeringsmakt i Norge siden 2011, har et ansvar for at vindkraftutbyggingen har blitt en fiasko. Det er feigt å skylde på andre for den jobben som ikke er gjort.

Publisert:

Vardafjell-utbyggingen

  1. Sandnes skjerper støy­kravene – Varda­fjellet Vind­kraft protesterer

  2. Konstant støy, ingen tv-signal og et ødelagt turområde

  3. To advokatfirmaer i sving: Dette er Motvind-konflikten

  4. Sandnes-poli­tikar om Wiraks vindkraft­avtale: – Eg trudde vi stod samla mot vind­kraft

  5. Wirak: – Det bor ikke et eneste menneske der vindmøllene skal være. I Sandnes ligger de tett på folk

  6. - Nå snurrer vindturbinene på Vardafjell: - Endelig får folk se det ferdige resultatet

  1. Vardafjell-utbyggingen
  2. Vindkraft
  3. Fornybar energi
  4. Ola Borten Moe
  5. Havvind