Vokalen som forsvant

KOMMENTAR: «Ei røde rega» er blitt til «en rød reke». Klassiske kjennetegn ved de lokale dialektene er i ferd med å forsvinne.

Publisert: Publisert:

Konsert med Stavangerensemblet på De røde sjøhus i 1982. Dialekten var noe annerledes den gangen. Frode Rønli (foran) var også originalvokalist på Viking-hymnen «Ein blåe dag». Foto: Leif Eide

  • Lars Helle
    Sjefredaktør
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

Ok, dette er helt anekdotisk og jeg er verken språk- eller dialektforsker, men jeg har klart inntrykk av at to av de mest framtredende egenskapene ved våre lokale dialekter er under angrep. Eller riktigere sagt: De er utsatt for en normal utvikling av språket. Også på andre områder snakker unge nærmere normalisert nynorsk eller bokmål enn generasjonene før dem.

For eksempel er svarabhaktivokalen, som tidligere var et kjennetegn i dialektene fra Sør-Karmøy og ned mot Sørlandet, ikke lenger like vanlig som før. Selve begrepet, svarabhakti, stammer fra språket sanskrit og indikerer at det plasseres en «hjelpevokal» for å lette uttalen. Den fins i mange språk, dialekter og sammenhenger.

Stavangerensemblet

I Sør-Rogaland handler det om at det legges til en -e i adjektivet foran han- og hunkjønnsord, for eksempel i «ei røde rega», eller som i vikinghymnen: «ein blåe dag».

Les også

En klisjéløs fotballsang

En annen tydelig endring er at vi er blitt hardere på konsonantene. På det legendariske rockebandet Stavangerensemblets første LP (altså langspillplate) «Ta ein kjangs!» fra 1980 begynte sangen «I by’n» på følgende måte:

«Eg greie meg ’kje uden ligavel/Eg tar ein liden ronde nå i kveld»

En 20-åring fra Stavanger vil i dag, helt naturlig resitere denne strofen slik:

«Eg greie meg ’kje uten likevel/Eg tar ein liten ruuunde nå i kveld»

D-ene og g-ene i «uden», «ligavel» og «liden» er byttet ut med t-er og k-er. Det samme gjelder o-uttalen i enkelte u-ord.

Les også

Diskografi Stavangerensemblet

Fraværet av bløde, nei bløte, konsonanter er, ved siden av fraværet av svarabhaktivokal, den andre store endringen i de lokale dialektene, selv om vi også stadig oftere hører andre ord som legger seg tettere til målformene våre.

I forbindelse med 125-årsjubileet til Stavanger Aftenblad, berørte Sven Egil Omdal også dialektutviklingen. Han brukte Arbeiderpartiets relativt unge stortingsrepresentant, Torstein Tvedt Solberg (34), som eksempel på moderne stavangerdialekt:

«Sjære landsmøte. Eg ska snakka om høyere utdanning. Noen språkfolk spisser kanskje ørene og noterer at Tvedt Solberg både blander skj- og sj-lyden og sier høyere i stedet for høgare. Begge deler er normalt i den aller mest moderne stavangerdialekten, den som de under 30 snakker. De unge er begynt å si kjøpe og like for kjøba og lige, høyere og vann for høgare og vatn – og di lige ofte ikkje sjøtt», konstaterte Omdal. Og har helt rett.

Nasjonalt og internasjonalt

Jeg tror heller ikke dette er noe vi skal ta voldsomt på vei for. Mye av det er en naturlig utvikling, ikke bare i lokale dialekter, men i det norske språk. Andre deler skyldes et naturlig og herlig mangfold. 181 nasjonaliteter var til stede da Stavanger inviterte til fest på Ledaal med kongen og dronningen under 25-årsjubileet for kongeparet i 2017.

Les også

181 nasjonaliteter passer godt i en by med lange tradisjoner for å rette blikket utover.

Men det er ikke bare et internasjonalt mangfold i regionen. Det er et nasjonalt mangfold. Nord-Jæren har vært en tilflyttingsregion i flere tiår. Skoleelevene har foreldre fra Helgelandskysten og Østerdalen og påvirkes av dem. Og selvfølgelig påvirkes de av østlendinger og trøndere på YouTube, NRK og andre nye og gamle kanaler. Det er også mange år siden NRK fjernet kravene til sine medarbeidere om at de måtte snakke normalisert bokmål eller nynorsk.

I stadig flere klasserom snakkes det lokal dialekt med rulle-r. Det er blitt en ganske vanlig variant av både stavangersk og sandnesk. Og det er flott.

Gjenkjennelig

Alle disse nye nyansene vil ikke oppfattes av folk utenfra. En person fra Fredrikstad kan selvsagt ikke høre forskjell på en som snakker 1980-stavangersk og en som snakker 2019-stavangersk, men hun vil fortsatt høre at det er stavangersk.

Og mens vi som bor her fortsatt hører forskjell fra Stavanger til Sandnes til Bryne, vil hun være like sjanseløs som vi er på å skille Fredrikstad fra Halden.

Førsteamanuensis Jan Kristian Hognestad ved Universitetet i Stavanger, sa for øvrig til Byas.no for to år siden at Stavanger- og Sandnes-dialekten er i drastisk endring og at de blir likere. «Jeg tror aldri språket i de to byene har vært mer ustabilt enn det er nå», sa han.

Han pekte både på at tvillingbyene har vokst seg sammen, men også poenget med at regionen er blitt en smeltedigel med større og raskere endringer enn i Ryfylke og lenger ute på Jæren.

Da de to byene ble utvidet ved kommunesammenslåingene i 1965, økte sannsynligvis også forskjellene mot resten av fylket, fordi de gamle landdistriktene i de nye byene orienterte seg mot mer normalisert skriftspråk.

Jeg er enig i at det blir likere, men for oss som bor her, er det fortsatt mulig å høre forskjell på Ingebrigtsen-brødrene fra Lura og Viking-spillere fra Jåttå.

Egenes/Eiganes

Hovedpoenget i Sven Egil Omdals nevnte jubileumsartikkel var likevel at stavangersk «gatespråk» var i ferd med å utrydde den «finere egenesvarianten» av stavangersk. Omdal pekte også på utviskingen av skillene mellom Stavanger og Sandnes.

I egenesk fins selvfølgelig ikke diftongen ei-. Det gjør heller ikke a-/å-endinger (benene, ikke beinå). Samtidig var ikke svarabhaktivokalen ukjent i denne grenen av stavangersk.

Den er uansett neppe avgjørende for at andre skal gjenkjenne og plassere vår lokale dialekt. Fortsatt har den nok av særpreg, så snakk i vei, med god samvittighet. Og ha ein fine dag med ei gode bog.

Publisert:

Les også

  1. Sven Egil Omdal: «Vossen e’ de’ du snakke?»

  2. Tore Renberg: «Eg undrar meg på korfor eg snakkar på akkurat den måten eg gjer; er dette språket «mitt» eller er eg ein Stavanger-apekatt?»

Mest lest akkurat nå

  1. Da Charlotte Selstø fikk korona var det særlig to symptomer som dominerte

  2. Elev på Stavanger-skole smittet med korona - hele trinnet i karantene

  3. Se Pøbel sitt penis-stunt i Stavanger

  4. Jobbet uten sikring i høyden. Fikk 117.000 kroner i «straks-bot»

  5. Skremmende, annerledes halloween-feiring

  6. Fritidsbolig totalskadd etter brann i Sandnes

  1. Nynorsk
  2. Bokmål
  3. Språk
  4. Dialekter
  5. Stavanger