Fjern rentefradraget – før det er for sent!

GJESTEKOMMENTAR: I dag er det viktigere enn på lenge at folk investerer i bedrifter, kjøper aksjer og satser på nye næringer. Da er det på tide å fjerne rentefradraget.

Publisert: Publisert:

Når boligrentene er så lave som nå, betyr rentefradraget på gjeld mindre enn noensinne. Altså er det nå rentefradraget kan fjernes – til beste for fellesskapet. Foto: NTB scanpix

  • Trond Birkedal
    Skribent

Dagens skatteregler gjør det uforholdsmessig mer lukrativt å investere i bolig fremfor aksjer og andre finansielle instrumenter, ved at salg av egen bolig ikke fordelsbeskattes og at man får trekke fra renter på lån på skatten. Skatt på gevinst av salg av egen bolig kommer aldri til å bli innført, derfor er det på tide å se nærmere på dette skattefradraget.

Bedriftene trenger kapital

Finansdepartementet beregner at norsk økonomi krymper med 4 prosent neste år (BNP for Fastlands-Norge), det betyr en dramatisk forverring av den norske økonomien, og det vil alle merke. I en slik situasjon er behovet for at folk satser og starter nye bedrifter og utvikler ny teknologi, eller at eksisterende bedrifter får tilgang på kapital så de kan vokse og bli sterkere. Da er det dumt at skattesystemet vårt i stor grad oppfordrer folk til å heller investere i bolig og låse pengene sine der.

Ideelt sett skulle alle måter å investere penger på blitt behandlet likt. Det vil si at det er den enkeltes egen vurderingsevne og risikovillighet som bør avgjøre hvor vedkommende putter pengene sine. I dag er det skattefritt med gevinst på salg av for eksempel kunst, klokker, bruktbiler og sitt eget hjem, men investerer man i aksjer, fond eller annet må man skatte av gevinsten. Det medfører at skattesystemet signaliserer til investorer hvor det er best å plassere pengene sine, noe skattesystemet i seg selv ikke har forutsetninger til.

Det kommer aldri til å være politisk vilje til å skattlegge gevinst av salg av egen bolig (regelen er at man må ha bodd i egen bolig de siste 12 av 24 måneder for å kunne selge med skattefri gevinst), men det kan være lurt å se på en annen måte å gjøre det mindre lukrativt å ta opp store lån for å kjøpe bolig.

Rentefradraget er urettferdig

I Norge har det lenge vært et mål at folk skal eie egen bolig, og vi kan rett som det er lese tåredryppende historier i Dagens Næringsliv om studenter som ikke har råd til å kjøpe leilighet midt i Oslo sentrum. Det er blitt en forventning om at alle skal inn på boligmarkedet – og helst så tidlig som mulig.

At man får skrive av renter på boliglånet sitt, gjør at man kan ta seg råd til å betale litt mer for boligen enn man ellers ville hatt råd til. På den måten bidrar rentefradraget til prispress på boliger. Og det skviser folk ut av boligmarkedet – ikke inn. Et tiltak som blant annet var ment til å hjelpe folk inn, har altså motsatt effekt.

Staten har en sum penger den skal ta inn i skatter og avgifter. Dersom den gir fradrag på noen områder, må den øke skatter og avgifter på andre. Det betyr at om man skal gi fradrag på renteutgifter til en som har 10 millioner kroner i lån, må andre betale mer. Rentefradraget er regressivt, det vil si at det kommer dem med høyest inntekt mest til gode, altså stikk i strid med den norske skattemodellen, som tar sikte på seg å være progressiv. Altså at man betaler mer jo mer man tjener.

Økt gjeld fører til større risiko for økonomien

Når man har ordningen med rentefradrag, og dermed kan ta opp mer gjeld enn man hadde hatt råd til uten rentefradrag, øker norske husstanders gjeldsbelastning. Økonomien vår og boligmarkedet blir spesielt sårbar for endringer i rentesats. Øker rentene og boligene blir mindre verdt, risikerer man at flere ikke kan gjøre opp gjelden sin, noe som får store ringvirkninger i økonomien. Hus som må tvangsselges, bidrar til enda lavere boligpriser – og enda flere huseiere får problemer.

Kredittkortselskaper og de som tilbyr forbrukslån til skyhøy rente, kan også reklamere med at 22 prosent av rentene du betaler til dem kan skrives av på skatten. Så om du har ekstremt lyst på en båt som du egentlig ikke har råd til, og tar opp 100.000 kroner i forbrukslån til 25 prosent rente, finansierer skattebetalerne 5500 kroner av rentene dine hvert år, og du slipper unna med 19.500 i stedet for 25.000 kroner i renter. Det er en god deal både for deg og Santander, men en elendig deal for oss andre skattebetalere.

Timingen kunne ikke vært bedre

I dag får man skrive av 22 prosent av rentene man betaler, enten det er på boliglån, kredittkort eller forbrukslån. For bare fem år siden var satsen 27 prosent, så man har allerede gjort det litt mindre lønnsomt å ta opp store lån. Når vi når ser boliglånsrenter nede på rett over 1,5 prosent, utgjør rentefradraget såpass lite i kroner og øre for den enkelte at det nå kan være et fornuftig tidspunkt å fjerne det helt. Det er akkurat nå bedriftene trenger at folk investerer i annet enn bolig, så tidspunktet for å gjøre dette fornuftige grepet kan ikke bli bedre.

En av Norges ledende økonomer, professor Kjetil Storesletten ved UiO, argumenterte for å fjerne rentefradraget på pengenytt.no i juni 2018, men dette er ikke nye tanker. Da den legendariske Ap-finansministeren Per Kleppe tok til orde for det i kommunevalgkampen i 1979, førte det til heftige diskusjoner og et dårlig resultat for partiet i 1979. Siden har ingen politikere turt å ta i forslaget med ildtang.

Nå, når fradraget utgjør svært lite i kroner og øre, og når bedriftene trenger kapital, er det på tide at politikerne tar mot til seg og gjør det eneste rette.

Stiger rentene, vil det bli mye vanskeligere å få velgernes aksept for dette grepet senere.

Publisert:

Les også

  1. – Det finnes argumenter for at en form for eiendomsskatt bør innrettes på nasjonalt nivå

  2. Økonomiprofessor vil skattlegge dyre boliger og sekundærboliger hardere

Mest lest akkurat nå

  1. Hun danket ut politikere i kampen om Stavanger-jobb

  2. Korona-tiltakene ga færre dødsfall

  3. Månafossen: – Vi leter videre til vi finner henne

  4. Gigantfylke med 1,2 millioner innbyggere angriper ferjefri E39

  5. Helsedirektoratet vurderer nye regler for sosiale sammenkomster

  6. – Du skal ikke ha kniv fra Ikea, sier far

  1. Gjestekommentar
  2. Trond Birkedal
  3. Økonomi
  4. Omstilling
  5. Næringsliv