Slutt å snakke tull!

KOMMENTAR: Det uforståelige språket som engang var forbeholdt ledere i store amerikanske firmaer, er nå i ferd med å gjennomsyre hele samfunnet. Det må det bli en slutt på.

Publisert: Publisert:

Equinor er et av selskapene som beskriver seg selv som bærekraftig, et begrep som etter hvert har mistet sin egentlige mening. Avbildet foran plansjen er May Tove Aasland, Arne Sigve Nylund og Arvid Storheim. Foto: Skjermdump fra Facebook

  • Hilde Øvrebekk
    Kommentator
iconDenne artikkelen er over ett år gammel

«Å kunne orientere seg kritisk og konstruktivt i en mangfoldig språk- og mediekultur står sentralt i norskfaget og er avgjørende for identitetsutvikling og sosial læring og for å utvikle fullverdig medborgerskap», heter det i forslag til ny læreplan i norsk for grunnskolen fra Utdanningsdirektoratet.

«For å holde tempoet oppe bryter vi den overordnede strategien ned til daglige mål og har etablert en kultur på tvers av selskapet som fokuserer på å vinne hver dag», uttaler Telenor-sjef Sigve Brekke i en artikkel på selskapets nettside.

Da regjeringen skulle se på om de skulle flytte Språkrådet, skrev de i forslaget at de skulle se på ulike «lokasjoner». Problemet er bare at ordet lokasjon ikke finnes i det norske språk. Det har på mystisk vis sneket seg inn i vårt språk fra engelsk.

«I forhold til en bærekraftig agenda identifiseres brukerrepresentasjonen innenfor rammen av nasjonale helsemål.» Denne setningen er hentet fra Språkrådets svadagenerator, men kunne like gjerne stått i rapporten til et offentlig utvalg.

I Språkrådets svadagenerator kan du velge hvilken bransjes svada du ønsker den skal komme med. Foto: Skjermdump

Svada og floskler

Hvorfor formulerer vi oss på denne måten? Med svada, floskler og ord som ikke eksisterer? Med et språk som gjør at både tekst og tale blir helt uforståelig?

Det som engang var forbeholdt styrerommene i store amerikanske selskaper, gjennomsyrer nå store deler av samfunnet, skriver André Spicer i boken «Business Bullshit».

Han mener at folk bruker dette språket for å gi inntrykk at de kan noe. Når språket blir så vagt, kan det også hjelpe oss med å unngå vanskelige spørsmål.

Det siste hører vi ofte fra politikere i intervjuer og debatter. Da kalles det ofte tåkeprat.

Kommunikasjonsbyrået Geelmuyden Kiese har lenge engasjert seg i dette. De gir priser til både de som taler klart, og de som driver med tåkeprat. I oktober skrev Gunnar Mathisen at selskapets partnerskap hadde kåret septembers tåkepriser, og at Jonas Gahr Støre vendte tilbake som månedens tåkefyrste. Det skyldtes partiets utydelige innvandringspolitikk. Og begrunnes med følgende sitat fra Støre i Klassekampen:

«Nå skal ikke jeg sette en kort benevnelse på et veldig helhetlig forslag. Dette skal nå ut på diskusjon og høring. Jeg takker utvalget for å ha jobbet grundig og for å ha sett politikk i sammenheng og forankret forslaget i tydelige sosialdemokratiske verdier om solidaritet. Så vil jeg vente med å oppsummere til debatten har gått.»

Les også

Equinor klar til å bruke penger på regnskog

Les også

Statoil pynter seg for fornybar-framtid

Bærekraftig

Når selskaper bruker språket på denne måten, er det for å markedsføre seg selv. Ofte for å framstå som bedre enn de er. Ord og uttrykk som bevisst blir brukt på denne måten, ender ofte opp med å miste sin egentlige betydning.

Et eksempel er ordet bærekraftig. Alt skal være bærekraftig i dag. Vi skal spise bærekraftig mat, vi skal ha et bærekraftig landbruk og havbruk, vi skal ha bærekraftige barnehager og skoler, alt vi produserer skal være bærekraftig. Feriene våre skal være bærekraftige, og økonomien skal være bærekraftig.

Da statsminister Erna Solberg (H) skulle kommentere den nye kulturmeldingen i forrige uke, uttalte hun at kulturen ikke bare er «kremen på kaken», men at den har en viktig egenverdi når man skal skape et bærekraftig samfunn.

Selskaper kjemper om å være mest mulig bærekraftig. Ja, til og med oljebransjen skal være bærekraftig.

Ifølge Equinors siste veikart, skal de «transformere norsk sokkel for å levere bærekraftig verdi i flere tiår». Hva nå enn det betyr.

Les også

Gje oss ein læreplan i norsk som held mål

Tåkeprat igjen

Men hva er egentlig bærekraft? Begrepet bærekraftig utvikling ble lansert i rapporten «Vår felles framtid». Den ble lagt fram av Verdenskommisjonen for miljø og utvikling i 1987. Kommisjonen ble også kalt Brundtland-kommisjonen, etter leder Gro Harlem Brundtland.

Ifølge definisjonen av begrepet skal utviklingen rettes inn sånn at dagens behov skal tilfredsstilles uten å ødelegge fremtidige generasjoners muligheter til å tilfredsstille sine behov.

Ifølge FNs 13. bærekraftsmål skal vi «handle umiddelbart for å bekjempe klimaendringene og konsekvensene av dem». Når både olje- og kullselskaper, som er de som slipper ut mest klimagasser, kaller seg selv bærekraftige er det jo noe som ikke stemmer.

Blant andre begrep der meningen har forsvunnet etter for mye tåkeprat, er «tidlig innsats». Ifølge definisjonen betyr det at «man skal sette i gang tiltak for et barn med en gang det er behov for det, når som helst både i barnehagen og i skoleløpet».

I fjorårets valgkamp ble dette politikernes mantra, og alle partiene hadde ulike definisjoner av hva det betydde. Et allerede utydelig begrep ble enda mer utydelig.

Les også

«Bullshit-jobber»: Med bredt fokus på prosess

Les også

Konspirasjonskonge utestengt av tech-gigantene: Nå raser debatten om hatprat, sensur og ytringsfrihet

Krev klar tale

Det er makt i ord, men det gir en slags avmakt når språket brukes til å kamuflere sannheten, unnvike spørsmål og markedsføre egendefinerte fortreffeligheter.

For hadde det ikke vært fint om Støre hadde sagt «nei, vi vet ikke hva vi skal mene om innvandringspolitikk akkurat nå», eller om Utdanningsdirektoratet kunne skrive i klartekst hva elevene egentlig skal oppnå i den nye læreplanen?

Eller om Equinor og andre oljeselskaper kunne innrømme at oljeutvinning aldri vil være bærekraftig, men at de nå satser på andre ting som er det?

André Spicer mener at dette utydelige og uforståelige språket gjør oss mindre i stand til å tenke klart. Og at vi burde stå opp mot dette tullpratet.

Det er det på tide å gjøre noe med. Vi kan begynne med oss selv, og slutte å skrive og prate tull. Så må vi kreve klar tale fra andre.

Publisert:

Kommentator Hilde Øvrebekk

  1. – Når vi slutter å stole på forskning, er vi på ville veier

  2. Olje og klima er ikke motsetninger

  3. – Frp’s politiske U-svinger

  4. 3,6 milliarder til grønn omstilling er «peanøtter»

  5. – Still kritiske hydrogen-spørsmål, Bru!

  6. Hold opp nå, vaksine-motstandere!

  1. Kommentator Hilde Øvrebekk
  2. Språk
  3. Utdanningsdirektoratet
  4. Bærekraft
  5. Geelmuyden Kiese