Gjestekommentar: De glemte krigsheltene

Jeg vil med dette anbefale fire navn til dekorasjon post mortem for deres innsats for Norges frihet i årene 1940–45.

Publisert: Publisert:

Motstands-kvinnen Olaug Karlsen (Katrine Dale) og NKP-leder Peder Furubotn framstilt av Tor Chr. F. Bleikli. Han hadde kjempet mot nazistene i ett år før 22. juni 1941 - i konflikt med sin parti- ledelse som lojalt fulgte Stalins pakt med Hitler. Scene fra Tore Vagn Lids stykke «Operasjon Almenrausch» ved Agder Teater høsten 2008. Foto: Kjartan Bjelland, Fædrelandsvennen

  • Torgrim Titlestad
    Professor, dr. philos.
iconDenne artikkelen er over tre år gammel

Deres krigsdeltagelse hadde stor betydning så vel for militære som sivile områder. Post mortem betyr som kjent etter døden.

Aftenbladet har på lederplass forbilledlig tatt opp kampen om krigen og Forsvarsdepartementets ufattelige snuoperasjon i saken om medaljer til glemte helter fra andre verdenskrig.

Jeg er hjertens enig med avisens lederskribent i at forsvarsminister Ine Marie Eriksen Søreide (H) fortsatt har tid til å snu før konklusjonene blir offentliggjort fra historikerprosjektet tidlig i 2017.

Lekkasjene

Lekkasjene så langt tyder på at glemte helter fra andre verdenskrig skal forbli glemt, hvis Høyre og departementet får sin vilje. I stedet skal millionbeløp gå til å skrive nok en bok om andre verdenskrig.

Selv om vi aldri får nok bøker om andre verdenskrig, er faktisk symbolverdien ufattelig mye større av å erkjenne innsatsen hos noen av dem som etter fredens ankomst i1945 opplevde en ufred og forfølgelse som mangler sidestykke i norsk nyere historie.

Jeg frykter at medaljestriden nå er i ferd med å få en uheldig avsporing som en kampsak mellom rød-grønne og blå-blå. Bak historien om selve medaljene ligger det viktigere spørsmålet om hvordan vi skal tolke og se vår krigshistorie.

Fire enkle forslag

Mine fire forslag er veldig enkle.

De fire navnene er:

1. Peder L. Furubotn, f. 1890 – d. 1975.

2. Samuel Titlestad, f. 1912 – d. 1995.

3. Olaug Titlestad, f. Karlsen, f. 1915 – d. 2006.

4. Leikny Berg, f. Karlsen, f. 1919 – d. 1987.

La meg gå litt nærmere inn på hver enkelt.

Foto: Peder Furubotn.

Peder Furubotn

Furubotn begynte sin motstandskamp mot den tyske okkupasjon senest i juli 1940, både på det militære planet med etablering av hemmelige motstandsgrupper, sosial understøttelse av familiene til Gestapos fanger og av politisk propaganda gjennom illegale aviser i Bergen og på Vestlandet.

Han var ettersøkt av Gestapo fra han flyktet fra tyskerne 16. august 1940 til krigens slutt, 8. mai 1945 – hele tiden på norsk jord uten avbrudd – uten å bli tatt, til tross for intens ettersøking: noe som bl.a. dokumenteres i Norsk Polititidende første gang 24. august i 1940:
"Kommer vi over et hemmelig møte – Furubotn har kalt det sammen. Kommer vi over et sirkulære med oppfordring til ulydighet overfor de tyske myndigheter – Furubotn er forfatteren. Alt hva vi kommer over av slike ting, kan alt sammen tilbakeføres til Furubotn."

Furubotn mottok aldri noen utmerkelse for sin motstandskamp i fem år – som den eneste nordmann som i så lang tid levde illegalt i sin kamp mot tyskerne.

Samuel Titlestad

Titlestad lå på nøytralitetsvakt på Ulven ved Bergen fra siste halvdel av mars, og deltok som menig soldat i de militære kampene fra 9. april 1940 spesielt ved Stavenesli (nær Vaksdal) på Vestlandet.

Etter at kampen ble innstilt der, dro han videre for å delta i kampene som 8. mai ble innstilt på norsk side. Fra sommeren 1940 var han pådriver for sin egen illegale gruppe (Alfa og Omega, én av de første selvstendige illegale norske motstandsorganisasjoner) som stelte både med militær forberedelse og motstandsagitasjon gjennom illegale organer. Han innledet nært samarbeid med Peder Furubotn februar 1941 og ble etter hvert Furubotns sikkerhetssjef.

Under Titlestads ledelse ble det organisert et sikkerhetssystem som forhindret tyskernes klappjakt for å pågripe Furubotns illegale sentralstab. I stor grad lyktes dette sikkerhetssystemet siden Titlestad daglig dro omkring for å sjekke og å opprette de enkelte meldingspostene, noe som medførte store fysiske påkjenninger.

Han ble arrestert av Gestapo juni 1942, men hoppet fra 2. etasje i huset han var pågrepet, kom seg unna på dramatisk vis til tross for en sterkt skadet fot (det slet han med resten av livet). Rømte på nytt fra tysk razzia i Hemsedal under ildgivning 31. oktober 1942.

Olaug Titlestad

Olaug var fra den 9. april involvert i den sivile motstandskampen ved sitt inngrep for arresterte gisler i Hov i Søndre Land (Sjølven, s. 162). Hun flyktet alene over svenskegrensen ved nyttårsleitet 1941/42 for å melde seg til tjeneste for norske myndigheter i Sverige i kampen mot okkupasjonen. Underviste en tid ved det norske gymnaset i Uppsala og redigerte den norske studentavisen i Uppsala sammen med senere statsråd Olav Gjærevoll.

Ble sommeren 1942 engasjert av den sovjetiske legasjon i Stockholm for spionasje mot Vidkun Quisling. Oppdraget mislyktes grunnet at Gestapo sprengte nettverket og arresterte Milorg-sambandssjef Jacob Sømme som var en av Olaugs kontakter. (Han ble henrettet på Trandum i 1944). Havnet i Peder Furubotns illegale sentralforlegning i Hemsedal. Her var hun med å redigere og skrive i illegale aviser. Hun kom sammen med Samuel Titlestad, som så vidt unngikk Gestapos klør under et dramatisk angrep høsten 1942. Forfrøs seg under flukten. Arrestert under Operasjon Almenrausch i Valdres juni 1944 og satt deretter på Grini til krigens slutt.

Leikny Berg

Berg var tidlig inne i motstandsbevegelsen, men kom for alvor inn i det sentrale motstandsarbeidet i Peder Furubotns sentralforlegning høsten 1943 – hvor hun arbeidet som Furubotns sekretær. Da Operasjon Almenrausch kom i juni 1944, flyktet hun fra tyskerne for å varsle Furubotn og hans folk, men ble skutt og alvorlig såret. Skuddene var nok for å advare Furubotn og noen av hans nære medarbeidere så de kunne komme seg unna Gestapo.

Tyskerne arresterte henne og brakte henne til sykehuset i Hov, hennes hjembygd, hvor det hurtig ble kjent for hennes familie hvor hun var. Både Leiknys og Olaugs historie i motstandsbevegelsen er også en historie om hvordan kvinner kunne få fremtredende oppgaver i ledende motstandsorganer som ellers var preget av menn.

PS: Det bør presiseres at de nevnte personene alle kjempet for Norge på basis av en erklært lojalitet til den norske grunnlov og var imot alle forsøk på å la motstandskampen få en antikonstitusjonell karakter.

Publisert:

Les også

  1. Her bør Peder Furubotn og kommunistgjengen hans hedres

  2. Intenst lys

Mest lest akkurat nå

  1. Gjestene vil aldri i si levetid gløyma bryllaupet til Kjersti og Stian Sletten frå Sandnes

  2. Leter etter John Olav med full styrke

  3. Her har hytte­salget doblet seg i sommer

  4. Fire nye smittebærere i Sandnes siden torsdag

  5. Publikum lå strekk ut på hver sin matte

  6. Her blir det nytt kjøpesenter og sykehus

  1. Gestapo
  2. Andre verdenskrig
  3. Krigshistorie
  4. Gjestekommentar