Hvor ble det av Høyres kalkulatorer?

GJESTEKOMMENTAR: Høyre slet lenge med merkelappen «kalkulator-Høyre», som forretningsfolk som administrerte en stat. For å gjøre Høyre mykere lanserte Solberg slagordet «Mennesker, ikke milliarder». Det resulterte i norgesrekord i å bruke milliarder.

«Uansett hvilke parametere man bruker, har den offentlige pengebruken – også om man holder krisepakker utenom – aldri vært høyere», skriver Trond Birkedal. Foto: Gorm Kallestad, NTB

  • Trond Birkedal
    Trond Birkedal
    Skribent
Publisert: Publisert:

Høyre som parti er som en løk. Det er vanskelig å få øye på hva som er partiets kjerne, hva som er årsaken til at det finnes. Det virker ikke som at det er én sak som er spesielt viktig for dem, og de siste åtte årene har vist at helheten heller ikke er viktig. Hva gjenstår da?

Ernas metode

Statsminister Erna Solbergs store prosjekt har vært borgerlig samarbeid med henne som statsminister. Sånn sett har hun lykkes usedvanlig godt, de borgerlige har laget åtte statsbudsjetter og like mange reviderte nasjonalbudsjetter sammen, og hun har vært statsminister i to perioder. Ett års tid hadde hun til og med alle de borgerlige partiene samlet i én regjering.

Det som er vanskeligere å se, er hva grunnen til dette borgerlige samarbeidet har vært, – altså hvorfor de har anstrengt seg så mye for å samarbeide i disse to periodene. Hva står igjen som viktige saker eller varig påvirkning på samfunnet?

Spør man statsministeren eller noen av partikaninene, kan de alltids ramse opp noen enkeltsaker de er fornøyde med, eller litt større reformer de har fått til, men når man ser hvilken belastning samarbeidet har vært på oppslutningen til de borgerlige partiene, må man kunne spørre seg om det har vært et spesielt vellykket samarbeid.

Høyre har alltid sett på seg selv som et ansvarlig økonomisk parti som tar ansvar for helheten. De har prøvd å fremstå som et parti som har orden i økonomien og setter tæring etter næring. I praktisk politikk finnes det ingen spor etter disse teoriene. For Solberg har det vært viktigere å holde det borgerlige samarbeidet levende enn å bestemme seg for hva hun skal bruke det borgerlige samarbeidet til. Samarbeidsmaskineriet er holdt sammen med bruk av liberale doser oljepengesmurning. Det har vært langt mellom de tøffe prioriteringene, og de få gangene de faktisk har bestemt seg for å kutte noe, har de valgt ugjennomførbare saker med lite reell betydning for statsfinansene, som da de foreslo å kutte i støtten til barnebriller.

Høyre har i prosessen med å samle de borgerlige partiene fullstendig gitt opp å prøve å føre en ansvarlig økonomisk politikk. Uansett hvilke parametere man bruker, har den offentlige pengebruken – også om man holder krisepakker utenom – aldri vært høyere. Regner man antall offentlig ansatte i prosent av arbeidsstyrken, det offentliges andel av økonomien eller ren, statlig pengebruk, er det ingen som når Høyres åtte år i regjering til knærne. Det har est ut i alle retninger.

I ferd med å legge på røret

Regjeringen, og spesielt statsministeren, fremstår som lite handlekraftige, fattige på nye ideer og nokså mette på nye prosjekter. De siste ukene har vi sett usedvanlig klønete håndteringer fra regjeringens side, både når det gjelder vaksinering av essensielt personell, hvor helseministeren nekter å ta vaksinen som regjeringen tilbyr de med viktige samfunnsfunksjoner, via statsministerens uheldige barbesøk for å kaste glans over den nyåpnete baren til hennes venner, til arbeidsministerens umusikalske avslutning av en legitim streik (som, jo lenger den hadde vart, ville ha reddet mange slunkne kommunebudsjetter). En sulten og offensiv regjering hadde lett greid å unngå å gi motstanderne så billig ammunisjon.

Selvmordspartiene

Venstre og KrF hadde begge vanskelige utgangspunkt da de på forskjellige tidspunkt bestemte seg for å gå inn i regjering. De hadde lav oppslutning i meningsmålingene, var elendige til å dyrke seirene de fikk med Høyre/Frp-regjeringen, men desto dyktigere til å drukne seg i nederlagene, – og de måtte gjøre noe drastisk for å prøve å snu skutene. Regjeringsdeltakelsen har ikke akkurat vært noen vitamininnsprøyting, verken da de samarbeidet med Frp i regjering eller da de fikk styre selv, med Høyre.

Det er selvsagt ikke slik at Høyre har eneansvar for at de offentlige utgiftene har skutt i været uten mål og mening. De har fått god drahjelp av et KrF som ennå ikke har funnet en utgift de ikke liker, og et Venstre som er desperat på seire for å forsvare sin eksistens, eller i det minste minne velgerne på at de fortsatt finnes. Det har heller ikke vært fordelaktig for statsøkonomien med et Frp i fri dressur.

Når dagens regjeringsprosjekt, inkludert Frp som parlamentarisk grunnlag, nå halter seg mot målstreken og ligger langt bak på målingene, kan Støre med et sannsynligvis rekordlavt resultat allikevel seile inn i statsministerboligen. Da kan han trøste seg med slagordet «egen suksess er vel og bra, men andres fiasko er heller ikke å forakte».

Les også

AFTENBLADET MENER: «Det er fristende, men ikke nødvendigvis smart, å bite på kroken hver gang Fremskrittspartiet legger ut et agn»

Gi dem kalkulatorer!

Det blir spennende å følge med hva som skjer på borgerlig side etter valgnederlaget. Vil Høyre insistere på å fortsette som et parti som er allergisk mot kalkulatorer og regneark, eller vil det endelig komme en frisk debatt om hva partiet skal være i fremtiden? Det bør kunne være et økende velgergrunnlag for et parti som tør å si nei, som tør å prioritere, – og som faktisk mener det når de sier «mennesker, ikke milliarder».

Les også: «Den sensasjons­pregede medie­dekningen bidrar ikke til en mer opp­lyst valg­kamp»

Les også

  1. Erna Solberg: – Hjertet sier Spania, hodet sier Tyskland

  2. Det tok 30 år før Olaug Bolle­stad (KrF) klarte gå med brunt igjen. Hennar eiga #metoo-erfaring sit ennå i kropp og minne

Publisert:

Stortingsvalget 2021

  1. – Vi trenger beredskap, men regjeringa svikter

  2. Klart rødgrønt flertall i julimålingene

  3. Slenger døren igjen for SV, MDG og Rødt

  4. Partiene uenige om barnetrygden: Barnefattigdommen har økt med 50 prosent

  5. Listhaug om 22. juli-debatten: – Alle har et ansvar for å trekke grenser

  6. På tre måneder hadde hun 87 ulike hjelpere hjemme – nå kjøper hun private tjenester

  1. Stortingsvalget 2021
  2. Trond Birkedal
  3. Gjestekommentar
  4. Høyre (H)
  5. Erna Solberg