Det siviliserte spillet

KOMMENTAR: I en rettssak stiller advokatene sjelden spørsmål de ikke vet svaret på på forhånd. Men når rettsstaten fungerer, har også de tiltalte en fair sjanse.

De tiltalte og forsvarerne deres i retten. Foto: Tegning: Nils-Thomas Økland

  • Harald Birkevold
    Harald Birkevold
    Journalist
Publisert: Publisert:

I retten tirsdag stilte aktor, statsadvokat Arvid Malde, et litt overraskende spørsmål til den sakkyndige psykiateren Johannes Skaar. Han ville vite hvordan Skaar tror det vil gå med den yngste av de to tiltalte etter drapet på Sigbjørn Sveli (44) dersom han dømmes til forvaring.

Skaar svarte at han tror dette vil føre til at 23-åringen blir ytterligere skakkjørt, fordi han er lett påvirkelig og vil være omgitt av kriminelle med alvorlige voldsdommer.

Spørsmålet var «overraskende» fordi dette i manges hode typisk vil være et spørsmål som blir stilt av en forsvarsadvokat.

Rettssalen som scene

En rettssak er på mange vis en forestilling, et slags drama der alle aktørene har sine tildelte roller. Enten man er tiltalt, forsvarer, bistandsadvokat eller dommer har man en jobb å gjøre, en rolle å spille.

En tommelfingerregel er at advokater sjelden eller aldri stiller et spørsmål de ikke vet (eller tror de vet) svaret på på forhånd. Malde visste nokså sikkert at Skaar ville si det han sa.

Noen grunnprinsipper ligger fast i alle straffesaker. Det aller viktigste av disse er at ingen er skyldig uten at skylden er fastslått ut over all rimelig tvil. Dette kalles «uskyldspresumpsjonen» på fint.

Når de sakkyndige i denne saken sier at de tiltalte var strafferettslig tilregnelige da de drepte Sveli, er de også sikre på dette. Hadde de vært i tvil, skulle de ha konkludert annerledes.

Alt som er relevant

Et annet svært viktig prinsipp er at etterforskningen som eventuelt fører fram til tiltale skal være objektiv, altså at den skal forsøke å avdekke alle forhold som er relevante for saken, også de forholdene som er til fordel for den som er mistenkt.

Det er for eksempel derfor det i denne saken er brukt så mye tid og ressurser på å sikre spor som kan underbygge de tiltaltes forklaringer om hva som skjedde den natten Sveli ble drept Det hender at folk tilstår noe de ikke har gjort, eller forklarer seg på en måte som gjør det vanskelig å vurdere hvilken paragraf i straffeloven de har brutt. De tekniske sporene er da av stor betydning.

Til lagmannsretten

Dommen som faller i Jæren tingrett i løpet av et par uker, er helt sikkert ikke siste ord i denne saken. Grunnen til at jeg er så sikker på det, er at det er stor avstand mellom aktoratets påstand og forsvarernes. Mens statsadvokat Malde ber om henholdsvis 21 og 16 års forvaring med en minstetid på 10 år, mener forsvareren til eldstemann at hans klient var psykotisk og ikke kan straffes for drapet, mens forsvareren til yngstemann mener at klienten ikke kan straffes for drap fordi det ikke var han som satte fyr på Sveli, og at yngstemann også følte seg presset eller truet til å være med på frihetsberøvelsen og mishandlingen.

Forsvarerne prosederer altså med enten en dom på tvungen omsorg eller en langt mildere fengselsstraff enn det aktoratet gjør. Denne avstanden er en garanti for at dommen uansett blir anket, og at den derfor skal opp til ny, full behandling for lagmannsretten.

Trenger mer testing

For lagmannsretten vil det være naturlig å be om ytterligere judisiell observasjon av de to tiltalte, for om mulig å få enda bedre innsikt i deres sinnstilstand. Den yngste av de to har en lettere psykisk utviklingshemming med en IQ som ligger ned mot grensen for å være strafferettslig ansvarlig.

23-åringen har i liten grad vært villig til å la seg teste, slik at det hersker en viss usikkerhet om evnenivået hans. Det vil være en fordel å få foretatt nye evnetester slik at denne usikkerheten blir eliminert så langt det lar seg gjøre.

Streng straff uansett

Jeg skrev i en tidligere kommentar at den allmenne rettsfølelsen nok tilsier en streng straff for en så grov og uhyrlig forbrytelse som drapet på Sigbjørn Sveli var. Men det er samtidig viktig å huske på at alternativet til fengselsstraff ikke er løslatelse. Det er fullstendig åpenbart at ingen av de to kan slippes løs i samfunnet slik de er i dag.

De sakkyndige erklæringene levner liten tvil om at det er overhengende fare for at begge har potensial til å utføre nye, grove voldshandlinger. En dom på tvungen omsorg vil i praksis medføre at den domfelte vil tilbringe tiden i en institusjon som på mange måter er innrettet som et fengsel, slik som sikkerhetsavdelingen ved Stavanger universitetssjukehus.

Forvaring er et unntak

Det var som før nevnt ikke overraskende at aktoratet ber om forvaringsstraff for de to tiltalte. Selv om de er relativt unge, er det i løpet av de siste par årene avsagt flere dommer på forvaring mot yngre. Sist etter drapet på Sunniva Ødegård på Varhaug, der gjerningsmannen var 17 år gammel.

Stortinget har gjort det klart at forvaring, som sin ytterste konsekvens kan medføre livsvarig fengsel, bare i ekstreme unntakstilfeller skal benyttes på unge lovbrytere. Mye taler for at norske domstoler i ettertid har modifisert Stortingets retningslinjer. Høyesterett avslo for eksempel å behandle straffutmålingen i Varhaug-saken.

En annen forklaring kan rett og slett være at det tilfeldigvis – og uheldigvis – har forekommet uvanlig mange uvanlig grove drapssaker med unge gjerningspersoner de siste årene. Mye taler for at drapet på Sigbjørn Sveli er en slik sak.

Les også

  1. Hvorfor er det tvil om hvordan samfunnet skal reagere?

  2. «Det føles som en drøm»

  3. Historien om drapet på Regestranden er også en fortelling om mørket i to unge sinn

Publisert:

Regestrand-drapet

  1. Dømt til 20 og 15 års forvaring for drapet på Sigbjørn Sveli - anker dommen

  2. Dommen som faller i Jæren tingrett, er helt sikkert ikke siste ord i denne saken

  3. Hvorfor er det tvil om hvordan samfunnet skal reagere?

  4. Her er teksten Sigbjørns tante leste opp i retten

  5. «Det føles som en drøm»

  6. Historien om drapet på Regestranden er også en fortelling om mørket i to unge sinn

  1. Regestrand-drapet
  2. Drap
  3. Jæren tingrett
  4. Straffeloven
  5. Kommentar