Drapssaker og detaljer

DEBATT: Mediedekning av rettssaker kan bidra til å sikre rettssikkerheten både for ofre og gjerningspersoner

  • Lars Helle
    Lars Helle
    Sjefredaktør
Publisert: Publisert:

Anna Stangeland ber i et debattinnlegg om varsomhet i medienes dekning av kriminalsaker. Utgangspunktet er sanntidsrapporteringen fra ankesaken i det såkalte Regestrand-drapet. Sigbjørn Sveli ble brutalt drept i desember 2019. To personer, som fikk forvaringsdommer mot seg i tingretten, prøver nå saken for lagmannsretten.

Forståelig reaksjon

Stangeland reagerer på at vi utleverer detaljer fra de domfeltes liv og at vi bruker navnene deres. Det er en forståelig reaksjon og dette er dessuten et tema som er til kontinuerlig diskusjon i redaksjonen.

Om navnebruk: vi bruker bare unntaksvis navnene på personer som er involvert i straffesaker. Det er ingen automatikk i dette og det blir vurdert konkret i hver enkelt sak. Hvis den tiltalte eller domfelte er under 18 år bruker vi ikke navn, blant annet fordi Vær Varsom-plakaten oppfordrer til ekstra varsomhet i saker som gjelder unge lovovertredere.

De tiltalte i denne saken er eldre enn dette. De er domfelt for svært grove handlinger. Selv om dommen ble anket, og dermed ikke er rettskraftig, valgte Aftenbladet å navngi de to mennene etter avgjørelsen i tingretten. Fram til dette valgte vi å la dem være anonyme.

Alvorlighetsgraden i seg selv gjør at det er en betydelig offentlig interesse i å få innsikt i de forskjellige deler av saken. Hvem som er dømt for å ha utført handlingene er en del av dette bildet.

Rettsstaten praktiserer et offentlighetsprinsipp. Alle skal ha adgang både til rettsforhandlingene og til å lese dommene. Mediene er allmennhetens forlengede arm inn i dette. Det betyr likevel ikke at vi publiserer alt som blir sagt i rettssalen.

De som har lest Regestrand-rapporteringen, vil ha fått med seg at vi har latt være å referere deler av det som er dokumentert. Det gjelder både detaljer fra drapshandlingen og opplysninger om de to tiltalte og om offeret Sigbjørn Sveli. Her er presseetikken mye strengere enn lovgivningen. Vi tror vi likevel vi kan referere fyllestgjørende fra rettssaken uten å gå detaljer om alt.

I dette ligger det at vi, selv om vi holder en del tilbake, må gå inn i omstendigheter rundt de tiltaltes oppvekst og dagligliv. Skal det være mulig for samfunnet å forstå noe av det som skjedde, er dette puslebiter som kan bidra. Forhåpentlig bidrar det også til at publikum blir mer oppmerksom på hvordan det offentlige støtteapparatet fungerer og hvorfor to unge menn endte opp som forvaringsdømte.

Rettssikkerhetsgaranti

De har aldri bedt om å bli eksponert med navn og livshistorier i mediene. Det hadde heller ikke avdøde Sigbjørn Sveli. I saker som dette er det likevel et saklig informasjonsbehov i offentligheten. Her må dette komme foran en del private hensyn. Dette er også en rettssikkerhetsgaranti, fordi det gir publikum en mulighet til å vurdere om både gjerningspersoner og offer har fått en rettferdig behandling. Uten slikt innsyn vil ikke rettsstaten fungere.

Publisert:

Regestrand-drapet

  1. Drapssaker og detaljer

  2. - Sigbjørn har gått gjennom ufattelige lidelser. Det er rene torturen. De tiltalte bør få lovens strengeste straff

  3. Dømt til 20 og 15 års forvaring for drapet på Sigbjørn Sveli - anker dommen

  4. Dommen som faller i Jæren tingrett, er helt sikkert ikke siste ord i denne saken

  5. Hvorfor er det tvil om hvordan samfunnet skal reagere?

  6. Her er teksten Sigbjørns tante leste opp i retten

  1. Regestrand-drapet
  2. Presseetikk
  3. Rettssikkerhet
  4. Redaksjonen
  5. Debatt